Her jobber gravide «hele» svangerskapet

Søstrene fra Hornindal er to av ca. 60.000 kvinner som føder i Norge i år. Nathalie og Rosemari er sykepleiere og har mange tøffe og tunge arbeidsoppgaver i hverdagen.

For Nathalie (28) er jobben som sykepleiere på kirurgisk post ved Ålesund sykehus tøff. Hverdagen er travel og kan innebære både høyt stressnivå, tunge forflytninger, utagerende pasienter, håndtering av potensielt farlige, kjemiske stoffer og smitte.

Takket være tilrettelegging fra arbeidsgiveren, kan Nathalie stå i jobb helt frem til hun går ut i fødselspermisjon 29. juni. Det er 15 uker lengre enn snittet for gravide kvinner i Norge.

– Det er godt å slippe dårlig samvittighet over de oppgavene mine kollegaer må ta for meg. Det er mye enklere å møte hverdagen når en vet at en slipper tunge arbeidsoppgaver, sier Natalie Heggen.

28-åringen sier at det hadde vært utenkelig å jobbe hele svangerskapet uten tilrettelegging.

– Jeg er i god form og føler at jeg takler alle de arbeidsoppgavene jeg har. Uten tilrettelegging hadde jeg nok allerede vært delvis eller helt sykmeldt, sier Nathalie.

Små tiltak betyr veldig mye

Arbeidsgiveren har gjort mye for at 28-åringen skal få lov til å jobbe så lenge hun vil. Hun har fått delvis fritak for nattevakter og helgevakter og er skjermet fra tunge forflytninger og tung pleie. Istedenfor har hun flere koordinator- og administrative oppgaver.

I tillegg har arbeidsgiver satt inn en ekstra person på vakt for å hindre at kollegaene må ta for mange ekstraoppgaver når Nathalie er gravid. Denne personen tar over den gravides oppgaver når hun går i permisjon.

– Når vi har tilrettelegging slipper jeg å føle dårlig samvittighet for kollegaer. Jeg klarer ikke å presse meg like langt som før, og det er lov å være sliten. Da er det godt å vite at det ikke blir merarbeid for kollegaene, sier Nathalie.

29. juni skal Nathalie etter planen ha sin siste arbeidsdag.

– Det er syv uker igjen til permisjon. Jeg håper virkelig at jeg kan jobbe til siste dag. Det er målet, sier sykepleieren.

Sju gravid samtidig

Nathalie og Rosmari er langt fra de eneste i Helse Møre og Romsdal som er gravide.

Arbeidsplassen er like stor som en middels norsk kommune, med en stor overvekt av unge kvinner. Til enhver tid er ca. 140–150 kvinner gravide.

– Akkurat nå har jeg fire gravide her i en arbeidsstokk på 42. Rekorden på vår avdeling er syv gravide samtidig. Det er alltid noen som er gravide. Det fører til en del utfordringer, forteller Evy Reiten. Hun er seksjonsleder ved kirurgisk post 1, ved Ålesund sykehus.

Ifølge Reiten er rekorden på sykehuset ti gravide, samtidig på samme avdeling.

Farlige arbeidsoppgaver

De gravide får hjelp til de tunge løftene. Men de skal også skjermes for arbeidsoppgaver der risikoen er høyere for at noe kan skje. Det betyr at kollegaer må trå til.

– Vi hadde en pasient nå som slo i magen på en pleier. Da fikk alle som var gravide beskjed om å ikke gå inn til denne pasienten. Enkelte behandlinger kan også være skadelige for gravide. Spesielt der pasienter får cellegift. Disse rommene merkes med at gravide ikke skal gå inn, sier Reiten.

– Hva sier de andre ansatte når de må ta flere av de «tunge og vanskelige» oppgavene?

– Det har aldri vært et problem. Vi har en slik politikk at dette er akseptert. Det er liksom hver sin gang, sier Reiten.

Han ansatt egen jordmor

Helse Møre og Romsdal har ansatt en egen jordmor i 40 prosent stilling for å ta seg av de ansatte. Foretaket har brukt mye krefter og ressurser på å holde de gravide i jobb lengst mulig.

Gjennom tett oppfølging i svangerskapet har de klart å holde de gravide i arbeid 11 uker lengre enn landssnittet.

Bedriftsjordmor Elisabeth Sæther har ansvaret for å bistå med risikovurdering og tilrettelegging. Hun har gjennomført en egen studie med 349 gravide i Helse Møre og Romsdal i perioden fra 2008 til 2012

– Det viser seg at det ofte ikke skal så mye til for å holde de gravide i jobb lenger. Vår oppgave er å hjelpe til med tilrettelegging på arbeidsplassen. Tiltakene varierer fra gravid til gravid. Noen trenger mer og tidligere tilrettelegging enn andre, forteller Sæther.

I studien har hun registrert gravide arbeidstakere fra 59 yrkesgrupper i Helse Møre og Romsdal. Ved kollegastøtte, samtaler og seks hovedtiltak har hun klart å holde de gravide i jobb.

– I starten av prosjektet så jeg at noen ledere var flinke med tilrettelegging, mens det på andre avdelinger var en kultur for at de gravide ble sykmeldt veldig tidlig. Nå har vi en gravidpolitikk i hele helseforetaket, og lederne er veldig bevisste på dette, sier Sæther

Oppsiktsvekkende resultater

Det er gjort flere studier på hvor lenge gravide står i jobb. Ifølge Sæther varierer tallene fra uke 20 til uke 24 for når gravide blir sykmeldt.

– Da vi startet vårt prosjekt i 2008 jobbet de gravide i helseforetaket i snitt til uke 26–27. Nå jobber de til uke 33, forteller Sæther.

Dere er ikke redd for å presse de gravide til å stå i jobben for lenge?

– Det ligger der som en del av vurderingen når jeg snakker med de gravide. Derfor har vi flere samtaler i løpet av svangerskapet. De gravide kan alltid ta kontakt slik at vi kan diskutere situasjonen. Noen trenger kanskje en kort sykmelding i løpet av svangerskapet for så å returnere til jobb, forteller Sæther.

– Et eksempel til etterfølgelse

Resultatene fra Helse Møre og Romsdal vekker oppsikt. De gravide i helseforetaket i jobber i snitt til uke 33 i svangerskapet. Det er 10–11 uker lengre enn landssnittet.

– At helseforetaket, som en stor arbeidsgiver med over 6600 ansatte, arbeider systematisk med sine planer for tilrettelegging for gravide, er et eksempel til etterfølgelse.

Det sier Grethe Skog som er rådgiver ved NAVs arbeidslivssenter i Møre og Romsdal.

Bedrifter som er knyttet til IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) har muligheter til å få økonomisk støtte for tilrettelegging, blant annet for gravide.

– Erfaring er at planlegging, tilrettelegging og oppfølging fra arbeidsgivere trengs. Lar man kollegaer ta støyten blir det ubehagelig klima. Å tilrettelegge for gravide ansees enklere på store arbeidsplasser enn i små bedrifter, forteller Skog.

Forskningsinstitusjonen SINTEF har beregnet gjennomsnittlig kostnad per sykefraværsdag til ca. 1900 kroner.

– Vi har mye å vinne privat og offentlig på bedre kunnskap og arbeid rundt tilrettelegging for gravide. God tilrettelegging kan være viktig i forhold til rettigheter, muligheter, omdømmebygging og økonomisk gevinst, sier Skog.