Det er Norsk Språkråd som overvakar og systematiserer utviklinga av det norske språket. Mellom anna fangar dei opp nye ord som blir brukt på norsk, ofte i nye samanhengar.
Blant dei nyaste ny-orda finn ein «naking», «dultedugnad», «kaffe på vent» og altså røegg.
- Les også:
Slik omtalar Norsk Språkråd omgrepet røegg:
«Begrepet [eponymet] røegg er brukt, blant annet i Dagens Næringsliv, om erstatningsbeløp som DNB nå må ut med etter Ivar Petter Røeggens seier over banken i Høyesterett. Foreløpig ser det ut til å være en smakssak om ett røegg skal defineres bare som erstatningen til Røeggen, det vil si 230 000 kroner, pluss saksomkostninger, 4,7 millioner kroner, tilsammen ca. 5 millioner kroner, eller om røegget skal omfatte de samlede erstatningsutbetalinger til alle som har kjøpt tilsvarende spare- og investeringsprodukter.»
- Les også:
- Les også:
Ordet «røegg» dukka opp i forkant av behandlinga av Røeggensaka i Høgsterett,i avisa Dagens Næringsliv si dekning av saka. Her var det advokat John Christian Elden som meinte at det ikkje kan vere slik at det skal vere lettare å kome seg unna ein svindel, dess større svindelen er.
Slik brukte Dagens Næringsliv nyordet:
«Hvis én “Røegg” er 230.000 kroner, antar man at man snakker om erstatninger på rundt en halv milliard. Banken vil således ha tjent en god del milliarder på salget av disse produktene uansett, sa Elden til dommerne.»
- Les også:
- Les også:
Ivar Petter Røeggen kjøpte eit såkalla garantert spareprodukt frå DNB i ein bankfilial i Kristiansund i år 2000. Han investerte 500.000,- kroner. Då bindingstida var over hadde han tapt 230.000,- kroner.
Bankklagenemnda meinte banken hadde gitt for dårleg informasjon. Røeggen vann saka i Høgsterett 22.mars. DNB må dermed betale Røeggen 230.000,- kroner pluss renter.