Den lille familien, med norsk far og etiopisk mor, aner ikke hvor lenge de får leve i lag. Azmera Tesfaye Beshir har vært i Norge i seks år men frykter hver kveld når hun legger seg at hun skal bli vekket av politiet.
– Jeg er veldig bekymret. Alltid. Jeg får ikke sove.
Hun har fått avslag på oppholdstillatelsen sin tre ganger.
– Da har du vel egentlig ikke lov å være her?
– Nei, jeg har ikke lov. Det er en ukomfortabel situasjon. Men jeg har familie her, sier hun.
800 oppholder seg ulovlig
Etiopia har tidligere nektet å ta imot statsborgere som blir tvangsutsendt. Tidligere statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr forhandlet for noen uker siden frem en ny avtale.
Foto: NRKDet som skaper så stor uro nå er tvangsreturavtalen statssekretær Jøran Kallmyr forhandlet frem med Etiopia like før han gikk av for et par uker siden. Rundt 800 etiopiere skal oppholde seg ulovlig i Norge per i dag.
– De er i Norge. De får avslag. Men så lenge de ikke blir sendt ut så har de en opplevelse av at de likevel er ønsket å få bli i Norge, sa Kallmyr om den nye avtalen.
Det gjør at frykten er blitt mye større.
– Frykter de skal bli sendt ut når som helst
Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme besøkte denne uka familien i Vestnes.
Foto: Roar Strøm / NRKBiskopen i Møre, Ingeborg Midttømme, har denne uken møtt asylsøkere fra Etiopia.
– Det jeg frykter for disse kvinnene er at de kommer til å gå under jorden og finner et veldig uverdig liv i trangen etter beskyttelse. De er livredde for å bli returnert til hjemlandet sitt.
I Vestnes lever sju kvinner i frykt for hva den neste timen kan bringe. Den første tvangsreturen tilbake til Etiopia har allerede skjedd.
– De fleste etiopierne som bor her tilhører opposisjonspartiet som regjeringen i Etiopia ser på som terrorister. Hvis vi blir sendt tilbake så risikerer vi å bli behandlet svært dårlig, og i verste fall bli drept, sier Mimmi Abate.
Og biskopen er bekymret for flere av dem.
– For noen av dem så er det grunn til å være redd dersom de blir returnert, sier Midttømme.
Men hun synes ikke kirkeasyl er en god løsning.
– Hvis de går inn i kirken, og ikke går ut igjen, så har vi en ny situasjon. Men det er ingen god løsning i det lange løp. Løsningen må være at de som ikke har fått sakene sine behandlet av UNE får en reell behandling der.
– Redd de skal bli adskilt
I Vestnes koser lille Leah seg på fanget til pappa. Hun vet ikke noe om situasjonen familien er i.
– At returavtalen er på plass gjør at saken er enda vanskeligere, og det er mer frykt enn tidligere, sier pappa Lars Tore Bjermeland.
Han er redd for at de i verste fall må skille lag.
– Da vil det ta veldig mange år før jeg ser dem igjen.
URIX hadde i januar et program om situasjonen i Etiopia. Det kan du se her:
