Slottet har ikke glemt å slå plenen

I blomsterenger der gresset får gro blant prestekrager, ringblomst og andre villblomster, har både blomstene og biene det som plommen i egget. Men kårene for både blomster, bier og humler i Norge har blitt stadig verre.

Grunnen er at slåttemarkene, eller blomsterengene som de kalles på folkemunne, nesten har forsvunnet. Med slåttemarkene forsvinner viktige arter og frø og maten til insektene.

• Les også: Vegvesenet skal redde humla

Nå hiver slottsparker og gartnere seg på redningsaksjonen som er blitt verdensomspennende.

– Vi er i en situasjon som ikke er bra for kloden, sier tidligere slottsgartner ved det Kongelige Norske slott, Tor Smaaland.

(Saken fortsetter under bildet)

I Slottsparken i Oslo har kongehuset bestemt at det skal være blomstereng i en femtedel av parken. Hennes Majestet Dronning Sonja er glad for at Slottet kan hente kunnskap fra det gamle tradisjonelle jordbruket.

– Slottsparken må tilpasses dagens bruk. Det er morsomt at gårsdagens metoder med eng og slått også er et av svarene på morgendagens utfordringer, sier dronning Sonja.

Men blomsterenga i Slottsparken har ikke gått upåaktet hen. Flere besøkende har reagert og spurt om gartnerne har tatt ferie. Derfor ble Slottet nødt å sette opp skilt.

– Vi måtte forklare at dette var helt etter planen, smiler Smaaland.

Slåttemarkene forsvinner

Med kunstgjødsel og gjengroing er 90 prosent av de livsviktige slåttemarkene forsvunnet. Da forsvinner humler, bier og blomster som vi mennesker trenger til matproduksjon.

I Norge regner man med at over 125 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 200 årene. 48 av disse levde i kulturmark eller slåttemark.

Da Slottet bestemte seg for å bidra med å opprette blomsterenger begynte biologene i parken å lete frem frø som har ligget i plenen i årevis. Rundt Slottet fant de til sammen 185 unike arter. Mange av dem er på rødlista og svartelista.

– Vi fant arter som sikkert ikke er blitt brukt i frøblandinger siden 1840, og planter som ikke er registrert i Oslo siden 1890, sier Smaaland.

Blomster og bier må jobbe sammen

For å få mer blomstring i parken setter slottsgartneren ned 14.000 prestekrager. Men blomstene kan ikke klare jobben alene.

Studier viser en direkte sammenheng mellom antall plantearter og antall bie-arter i et område.

En tredjedel av verdens matvareproduksjon er avhengig av samarbeidet mellom blomster og bier. Derfor har Slottet skaffet seg 150. 000 honningbier.

Enorm effekt

Allerede nå kan man både høre og se at det er blitt mer liv i Slottsparken.

– Vi ser at det har en enorm effekt. Og vi høster dobbelt så mye honning i år som i fjor. Grunnen er at parken er i en bedre balanse, sier Smaaland.

I kveld setter NRK-journalist Ann-Eli Nøsen og fotograf Roar Strøm fokus på slåttemarkene i «Ut i naturen» på NRK1.