Økende interesse for frivillig skogvern

Mange skogeiere ønsker frivillig å verne kulturhistorisk verdifull skog.

Kjell Lyse hos Fylkesmannen forteller at etter at man økte budsjettet til frivillig skogvern, har interessen tatt seg opp igjen.

• Les også: Frivillig skogvern er blitt populært hos skogeigarar

– Det er mange grunneiere som ser det som god økonomi å få erstattet skog som ellers kan være vanskelig å drive, sier Lyse.

– Jevn tilgang på forespørsler

Næringspolitisk talsmann i Allskog, Kenneth Svensson, har allerede registrert 56 skogeiere i Allskog sitt område som er interessert i å forhandle om frivillig vern av skog.

– Det er ikke usannsynlig at det vil bli flere som kommer inn her. Vi har en jevn tilgang på forespørsler, sier Svensson.

Sikrer kulturhistorisk verdifull skog

Etter at skogen ved Brenslefjellet i Nesset nå er frivillig vernet for fremtiden så står nå de to neste for tur. Prosessen er i gang og den kan sikre kulturhistorisk verdifull skog ved Mardøla og gammel furuskog i Hisdalen nord for Sunnfjorden.

– Ja, nå er vi veldig spente om det går i orden med erstatningsforhandlingene for et område som heter Hisdalen i Sunndal kommune. Det er et område på 3,3 kvadratkilometer et stykke inne i Sunndalsfjorden, forteller Lyse.

I området går det ikke vei og dermed er det vanskelig å utnytte området.

– Furuskogen oppover den bratte skoglia har fått stå i fred i hundrevis av år og det er klart at det er et område med mange sjeldne og spesielle arter, både sopp og lav og moser.

Mardalen

I skogen langs turstien opp mot Mardalsfossen ligger det også til rette for vern. Området er lett tilgjengelig. Det er bygd turistvei oppover, og der er det nå mulig å få vernet skogen på begge sider av turistveien, sier Lyse.

Han tror området vil bli enda mer spennende når man får satt opp informasjonstavler.

– Men Mardalsfossen er jo utbygd, er det da så interessant å verne skogen der?

– Skogen i Mardalen er veldig sammensatt. man har både skog og vegetasjon som fortsatt til en viss grad er påvirket av vannføringen i Mardøla, men det er klart at de største verneverdiene i Mardalen er knyttet til et gammelt kulturlandskap.

Lyse forteller at det var helt vanlig i Eikesdalen og andre plasser i fylket at man brukte blant annet almen til fôr.

– Det var såkalte styvingstrær. Og det er klart en viktig del å fortsette å styve almetrærne. Og det er viktig å formidle denne delen av kulturarven. Dette skal bli et spennende prosjekt der man, hvis man kommer til enighet om erstatning, kan gå sammen med grunneier og vise de gamle innhøstningstradisjonene i Mardalen, sier Lyse.

Målet er at skogen skal ligge urørt uten menneskelig inngrep. Men grunneierne de har rett til å beholde mulighet for jakt og fiske hvis det er aktuelt.

Politisk mål å verne mer skog

– Er det ønskelig med flere skogområder?

– Ja, det er et politisk mål å øke andelen av vernet skog over hele landet. Det har vært vanskelig å få fram tilbud i Møre og Romsdal og ellers langs Vestlandet i forhold til Østlandet og Trøndelagsfylkene.

Men når skogvernet er frivillig kan det hele gå raskt forteller Svensson.

– Det er forutsigbarhet for skogeiere som er det viktige. De må se at når de vurderer ordningen at det er en tidshorisont som er mulig å leve med og ha oversikt over, sier Svensson i Allskog.