400 km i vinterkulden: – Tusen sommerfugler i magen

Fredag kveld la en ung dame fra Skodje på Sunnmøre ut på det som kan bli hennes største utfordring hittil i livet. 19 år gamle Eline Stette Tennfjord deltar i Femundløpet for fjerde gang, et hundeløp som arrangeres hver vinter. Men det er først i år hun deltar som senior.

Hun er smånervøs før nesten 400 kilometer med fjell, snø og kulde venter.

– Det er sikkert tusen sommerfugler i magen. Nervøsiteten bygger seg opp før start, men når du får kjørt ut av Røros og opp på fjellet, da letter det. Det er starten jeg synes er verst. Når du kommer ut i sporet får du senket skuldrene, sier Stette Tennfjord.

Hennes etappe av Femundløpet startet klokken 19.39 fredag. Tidligere på dagen startet sambygdingen og veteranen Per Weddegjerde.

Sist hun var med i løpets junioretappe, i en alder av 17 år, kom hun på sjetteplass. Stette Tennfjord har nå kjørt juniordistansen tre ganger. Og i år prøver hun seg i den nest lengste løypa - 400 kilometer.

Les også:

• Kom i mål trass tøffe forhold i Femundløpet
• Jorda rundt 2,5 gongar med hundar

Spesiell kjemi med hundene

Fjorårets utgave av løpet ble avlyst etter press fra politiet at flere av deltagerne var savnet i et forrykende uvær.

– Jeg har respekt for været, og man må alltid være forberedt på dårlig vær. I fjellet kan det plutselig komme uten forvarsel, og da må du være klar, forteller hun.

Les også:

• I god behald etter Femundløpet

Oppladningen til Femundløpet startet i september og det er mye trening som ligger bak.

– Både jeg og hundene må være i form. Det blir veldig tungt når du begynner å bli trøtt og hundene blir slitne, sier Stette Tennfjord, som forteller om en helt spesiell kjemi mellom seg og hundene.

– Alt du tenker, det får hundene med seg. Hvis du er i dårlig humør og mister motet, da løper hundene dårligere. Men hvis du holder humøret oppe og smiler, da er de også i godt humør, forteller 19-åringen.

Bekymret for søvnmangel

Stette Tennfjord regner med å være tilbake i Røros i løpet av mandagen, og løpet, som går over flere dager, er utvilsomt en voldsom påkjenning for både henne og hundene.

– Det er viktig å tenke på hundene og du må kjenne dem godt for å vite hvor mye du kan presse dem. Jeg er på en måte lederen deres og tar kloke valg for dem, forteller hundekjøreren.

En bekymring i eget hode og blant familie og venner, er om hun får nok søvn gjennom disse dagene.

– Det er fire sjekkpunkt og to obligatoriske. Det første stoppet er på fire timer og da får jeg kanskje sove i to timer. Og så er det åtte timer på det siste sjekkpunktet og der får jeg sove litt. Men det blir ikke så mye søvn, sier hun.