EU - Foto: E.C. / Scanpix
Foto: E.C. / Scanpix

EU-debatten - en kjepp i hjulet

Høyre har satt EU-debatten på dagsorden i denne valgkampen. Men det er ingen andre partier som ser noen grunn til å ta opp hansken.

ANALYSE: Det er åpenbare grunner til at Høyre reiser EU-saken nå.

Blir Island med i EU står Norge alene igjen utenfor med sin EØS-avtale. Norge må godta en rekke EU-direktiver likevel uten å ha politisk innflytelse på de avgjørelsene som blir tatt i EU.

Flere grupperinger som var i mot EU-medlemsskap i 1994 som for eksempel norske fiskere, gir nå signaler om at Norge bør vurdere medlemskap.

EU-saken gir også Høyre en mulighet til å stå frem som et tydelig parti i en sak der andre partier har problemer. Høyre har et stort behov for slike saker. EU-saken gir også Høyre en anledning til å angripe Arbeiderpartiet fordi Arbeiderpartiet ikke kan tone flagg i EU-saken nå.

Men alle andre partier har interesse av å legge EU-saken død så lenge stortingsvalgkampen pågår, enten fordi saken virker splittende eller fordi saken står i vegen for et regjeringsprosjekt.

Derfor blir ikke Høyres forsøk på å sette EU-saken på dagsorden noe annet enn et slag i luften.

EU-saken - ikke nå, takk!

Den rød-grønne regjeringen består av tre partier som alle har et klart standpunkt til EU-medlemsskap. Senterpartiet og SV sier nei. Arbeiderpartiets ledelse og et stort flertall av stortingsgruppen sier ja. På grunnplanet i Arbeiderpartiet meningene delte, men EU-saken skaper ikke noe engasjement der.

Jens Stoltenberg og Co - Liv Signe Navarsete (Sp), Kristin Halvorsen (SV) og Jens Stoltenberg (Ap) - Foto: Arne Sørenes / NRK

Liv Signe Navarsete (Sp), Kristin Halvorsen (SV) og Jens Stoltenberg (Ap)

Foto: Arne Sørenes / NRK

Men så lenge de rød-grønne partiene er enige om å fortsette regjeringssamarbeidet i fire år til er EU-saken en kjepp i hjulet. For Senterpartiet og SV er dette selvfølgelig helt greit. Så lenge EU-saken er en ikke-sak blir Norge stående utenfor EU.

For de mest glødende EU-tilhengerne i Arbeiderpartiet er det ikke fullt så greit. Men på kort sikt vil regjeringsspørsmålet være viktigere enn EU-saken for Arbeiderpartiet. Og her vil man kunne lene seg til følgende argument: Så lenge det ikke er noe klart flertall for EU-medlemsskap i det norske folk er det heller ingen grunn til å ta opp igjen EU-spørsmålet.

Det argumentet er selvfølgelig ikke uproblematisk fordi det betyr at politikerne skyver folket foran seg i en sak som er av svært stor politisk betydning.

Borgerlig uenighet

Men også Høyre tar sikte på et regjeringssamarbeid etter valget som gjør det vanskelig å sette EU-saken på dagsorden. Ett av regjeringsalternativene er en regjering med Høyre, KrF og Venstre. Både KrF og Venstre sier foreløpig nei til norsk EU-medlemskap. Men historisk sett har tilknytningen til Europa vært en vanskelig sak for Venstre og KrF.

Splittelsen i Venstre i 1972 - Splittelsen i Venstre i 1972. - Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Splittelsen i Venstre i 1972.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

EF-spørsmålet ødela Venstre etter at de mest profilerte tilhengerne av EF-medlemsskap marsjerte ut av partiet under landsmøtet i 1972. Siden den gang har Venstre vært et nei-parti, men antallet ja-tilhengere har gradvis økt. Under landsmøtet i vår var det et åpent spørsmål hvorvidt Venstre kom til endre standpunkt, men flertallet sa nei. Det skjedde etter en kuvendig fra Venstre-leder Lars Sponheim som først flagget et ja-standpunkt fra talerstolen for deretter å stemme nei.

KrF står samlet om et nei til norsk medlemsskap i EU. Det er lite som tyder på at partiet kommer til å endre standpunkt. Men spørsmålet om Norges forhold til Europa har aldri vært noen vinnersak for KrF. I boken Tru og makt. Kristelig Folkepartis historie 1933-2008 (2008) skriver partihistorikeren Kåre Olav Solhjell at det svake valgresultatet i 1993 - til dags dato det nest svakeste i partiets historie - skyldtes at KrF hadde stemt for EØS-avtalen.

FrP - ja, tja eller nei?

Heller ikke Fremskrittspartiet ønsker noe fokus på EU-saken nå. For det første har dette historisk sett vært en dårlig sak for partiet. EU-saken bidro til et katastrofevalg for FrP i 1993.

Nå er partiet splittet i synet på om Norge bør søke EU-medlemsskap. Det gjenspeiler seg også blant partiets fremste kandidater i Møre og Romsdal. En rundspørring som Sunnmørsposten har gjort viser at verken Harald Nesvik eller Mette Hanekamhaug vil flagge noe ja til norsk EU-medlemsskap. Oskar Grimstad som er FrP sin andrekandidat, er derimot EU-tilhenger.

Men hovedproblemet for Fremskrittspartiet er at EU-saken tar fokus vekk fra andre saker som er langt viktigere for partiet.

Dersom EU-saken fortrenger for eksempel innvandringssaken fra den politiske dagsorden vil det ramme FrP svært negativt.

Stiller Høyre ultimatum?

Høyres andrekandidat i Møre og Romsdal, Torgeir Dahl, har gjort det klart at han mener Høyre må stå fritt i spørsmålet om norsk medlemskap i EU de neste fire årene. Dahl vil ikke ha en gjentakelse av det som skjedde under dannelsen av Kjell Magne Bondeviks Høyre-sentrum regjering i 2001 da EU-saken ble lagt til side.

Dette er et dristig standpunkt fordi det svekker muligheten for en borgerlig regjering etter valget. KrF vil ikke godta et ultimatum. Heller ikke i FrP vil dette falle i særlig god jord. Høyre kan bli beskyldt for å stå i vegen for en borgerlig regjering etter valget. Og det spørs om EU-saken blir viktigere enn regjeringsspørsmålet når valget er over, og partiene eventulet vil starte forhandlingene om regjeringsmakten.

På den annen side så er ikke Høyre sitt forsøk på å sette EU-saken på dagsorden så veldig mye verdt dersom partiet ikke har tenkt jobbe aktivt for norsk medlemskap i EU de neste fire årene.

Spørsmålet er om EU-saken skaffer Høyre sårt tiltrengte velgere. EU-saken setter neppe fyr på velgerne nå. Men det er en sak der Høyre fremstår som klar og tydelig - i motsetning til alle andre partier som feier saken under teppet.

(NRK)

Siste video/lyd

Det er ei stor utfordring for Rauma kommune å hjelpe dei elleve som er evakuerte i samband med Mannen-dramaet. Kommunen må finne nye og betre bustader - dersom det går lang tid før fjellpartiet rasar ut.
Politiet på Søre Sunnmøre prioriterer førebygging sterkare enn nokon gong, og har nyleg øyremerkt ei stilling til dette arbeidet. Sjølv om det blir satsa mykje på barn og ungdom, står også samarbeidet med næringslivet høgt på lista.
Sjølv om det står november på kalenderen vår i morgon, der det vel dei færraste av oss som har begynt på julebaksten - men for nokre har julestria pågått ei god stund allereie.