Den siste korsfarer i en utdøende bransje

– Jeg føler meg jo som en pionèr. Litt som en korsfarer, sier ålesunderen Steinar Remme, og ler så høyt at hele kroppen rister.

Han har vært med på hele livsløpet til den moderne videorevolusjonen, fra de ørsmå Super 8-filmrullene på 70-tallet, til VCR-systemet, VHS-en og Betamaxens inntog på tidlig åttitall.

Remme kastet seg også på trenden da den LP-lignende laserdiscen kom, men det var først med DVD-en og Blu-ray-en at han virkelig fikk utløp for sin brennende filminteresse.

• Se oversikt over videoens historie nederst i artikkelen

Popkulturelt palass

30 år og millioner av kroner senere har ålesunderens hus nærmest blitt et palass for popkulturelle skatter.

Bare det å vandre gjennom de forskjellige rommene i huset er som å reise i tid. Belysningen er dunkel, men det gjør bare inntrykkene sterkere der veggene er plastret med minner av Hollywood-giganter og musikere som har bergtatt en hel verden langt utover sin levetid.

Her finner vi også velbrukte Fender- og Gibson-gitarer som er så dyre at prislappen gir åndenød. Remme er også musiker, og åpner velvillig opp et av de mange skattekamrene sine, der han huser intet mindre enn 21.000 vinylplater.

I det aller innerste rommet åpenbarer det seg en filmelskers klissvåte drøm: Fire vegger med hyller fra gulv til tak – fullstappet med 13.000 filmer i alle tenkelige format.

Gjennom en dør i stuen som leder til et «hemmelig» siderom finner vi resten av samlingen: hundrevis av VHS-kassetter som bringer minnene tilbake til flimrete farge-TV og båndsalat.

• LES OGSÅ: Stor guide til film på nettet
• LES OGSÅ: – 3D tilfører sjelden filmen noe viktig

Halvert videomarked

Remme er uten tvil en pionèr, men det spørs hvor mye lenger han kan yte uttrykket rettferdighet. I dag velger stadig flere å forkaste det fysiske filmformatet, til fordel for strømmetjenester som Netflix, HBO, Viaplay og iTunes.

– Det er veldig synd synes jeg. Litt av sjarmen var jo å kunne ta med kompisgjengen og leie film i videobutikken. Nå til dags er film så lett tilgjengelig at det nærmest har blitt en egotripp, sier Remme.

Og hvis du vil vite akkurat hvor mye utleie av video i fysisk format har minket de siste årene, er det bare å bivåne tallene seniorrådgiver Erik Zmuda i bransjeorganisasjonen Film & Kino legger frem.

Ifølge Zmuda var det nemlig hele 4.000 butikker som leide ut film i Norge for 10-12 år siden.

I 2013 er det kun 40 butikker igjen.

– Nedgangen er uten tvil stor. For 10-12 år siden tjente bransjen ca. en milliard kroner på utleie. I år antar jeg inntektene faller til rundt 50 millioner kroner, sier Zmuda.

Ifølge seniorrådgiveren ble det fysiske utleiemarkedet halvert fra 2011 til 2012, og videre nedgang er ventet.

På den andre siden kunne Film & Kino i juni melde at nordmenn i fjor så 10 millioner filmer via nettbaserte tjenester. Det er nesten like mye som konsumet av fysiske produkter.

– Fått seg en knekk

På Sunnmøre er det også lett å se bortfallet av videobutikker. For ti år siden drev både Video Vest AS, Mix-kjeden, Showtime og flere enkeltforhandlere butikker i Ålesund, Volda, Ørsta og resten av Sunnmøre. Nå er det bare minnene som står igjen av de fleste av disse.

• LES OGSÅ: Den klassiske videobutikken dør ut

Zmuda tror likevel ikke at videobutikkene vil forsvinne helt. Dette fordi de få som er igjen nyter godt av å være nisjebutikker til publikumsmassen som foretrekker det fysiske formatet.

Slike som Steinar Remme.

Saken fortsetter under bildet (OBS: Videoen kan bruke litt tid på å strømme god kvalitet).

James Bond-bonanza

Tilbake i supersamlerens kulturpalass er han i full gang med mimring om videobutikkene som en gang fantes i Ålesund. Disse blir ramset opp like lett som familienavn.

Filmfans vil nok nikke anerkjennende til at en ikke trenger å mer enn ti år tilbake før enkelte leiefilmer var like ettertraktede som A-kjendiser i en Se og Hør-redaksjon.

– Jeg husker tilbake til 80-tallet da «Dynastiet» kom på VHS-utleie. Det var jo en gullgruve! Hvis man skulle ha håp om å leie disse filmene, så måtte man jo stå på venteliste i flere uker. Og dersom filmene ikke ble levert tilbake i tide så måtte ekspeditøren ringe etter de som hadde leid den, mens sinte kunder sto og bannet i butikken mens de ventet.

Også den famøse «Moviebox»-en får oppmerksomhet, men Remme selv har for det meste kjøpt varene til odel og eie.

Faktisk er han såpass dedikert at han har kjøpt James Bond-samlingen flere ganger, ettersom de i tur og orden har kommet i VHS-mono-, stereo-, fullskjerm-, vidskjerm-, Laserdisc-, DVD- og Blu-ray-utgave.

– Jeg måtte bare ha dem, koste hva det koste vil, sier han med glimt i øyet.

• Se oversikt over videoens historie nederst i artikkelen

Derfor overlever butikkdriften

Midt i all dommedagsprofetien rundt videobutikkene fins det likevel krefter i bransjen som tror videobutikkene sin «totalpakke» kan hjelpe dem å overleve i et marked som stadig mer baserer seg på digitale løsninger.

– Å leie film i butikk kan være mye mer givende enn å laste den ned eller strømme den via internett, sier Ingeborg Hatlø, som er daglig leder på en av de få videobutikkene som nå er i drift i Ålesund.

Hun vil selvsagt snakke varmt om å leie i butikk siden hun driver et slikt firma, men fra en filmtilhenger sitt ståsted synes hun det er mer sosialt å kunne leie film i butikken sammen med venner, og samtidig få anbefalinger fra personalet, samt handle i samme slengen.

– Men hvordan går det med driften av denne videobutikken, vel vitende om at konkurrentene dine legger ned én etter én?

– Vi har helt klart merket en nedgang, og det har tvunget ned prisene på leiefilm, og ført til at kundene kan ha filmene over lengre tid før de må levere dem tilbake. Samtidig har vi vært nødt til å kutte i bemanningen og innskrenke åpningstidene, sier den daglige lederen.

Hatlø sier hun synes det er trist at kundestrømmen vender ryggen til videobutikkene, og baserer seg mer på digitale tjenester og nettbutikker.

– Enn så lenge overlever vi så vidt, så vi får bare se positivt på fremtiden, sier hun.

• LES OGSÅ: Prisras på DVD-spillere til bilen
• LES OGSÅ: Nytt våpen mot piratkopiering

Ingen hjelpende krefter

Medieforsker og doktorstipendiat Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda tviler sterkt på at den «sosiale totalpakken» er god nok til å sikre butikkenes overlevelse.

– Nei, her har man fått en teknologisk utvikling som med unntak av godteriavdelingen erstatter videotilbudet man tidligere fikk kun i videosjappene. Det sosiale aspektet ved å kunne gå i butikken og fysisk leie film er nok for svakt til å hindre utviklingen, sier Bjerke.

– Hvor lenge tror du det går før videobutikkene er utryddet?

– Man skal være forsiktig med å spå slikt, men det fins ingen krefter som vil reise seg for videobutikkene, verken politiske eller folkelige. Det fins ingen form for statsstøtte, og de vil nok ikke klare å konkurrere med nettdistribusjonen i det lange løp, sier doktorstipendiaten.

– Net ... ticks?

Dermed kan det fysiske filmformatet være inne i sine siste timer, men hva vil da skje med samleren Steinar Remme? Det spørs om han synes det er aktuelt å vende DVD-en og Blu-ray-en ryggen, og basere filmhobbyen på nettjenester fremover.

– Nei, for jeg kan ikke noe med de der nett-filmtjenestene. Hva er det de heter? Net... ticks?

– Netflix?

– Ah, det var det, ja. Nei, jeg vil ha filmen fysisk i hånda. Jeg skygger også unna piratnedlasting og slikt. Jeg vil ha det strøkent! sier Remme, før han med gru serverer en historie om da han fikk noen piratkopierte VHS-kassetter fra Nederland, der alle omslagene var trykt med svart skrift på gult papir.

(Saken fortsetter under bildet)

Ekstremiteter

Men selv om Remme virker som et ekstremtilfelle, letter han avslutningsvis på sløret om enkeltsjeler som virkelig lever i fortiden.

Gjennom alle disse årene har selv Remme vært nødt til å avse noen VHS-eksemplar for å simpelthen gjøre plass til å leve i leiligheten.

– Kastet du dem?

– Nei, jeg solgte faktisk noen kasser til en kar i Sula.

– Og hva gjør han med dem?

– Vet ikke. Han ser dem, antar jeg. Ikke spør meg. Han er jo fra Sula, og tullinger fra Sula er jo ikke som andre tullinger! sier Remme, og ler så han rister igjen.

Videoens historie