Tidenes tørreste vinter får nå store konsekvenser for skogene våre. Folk som har ferdes i fjellet og skogen i påska har vært vitne til store områder i Midt-Norge og Nord-Norge med brunsvidd lyng.
– Når alle greinene på blåbærlyngen er brune blir det garantert ikke bær i år. Det sier forsker Erling Fløistad ved Bioforsk på Ås.
Han har studert bildene fra Nordmøre, og er klar på dette er dårlig nytt for dem som er glad i blåbær og tyttebær.
– Både blåbær og tyttebær beholder grønnfargen gjennom vinteren. Blomsten som gir bær i år, skulle vært på de døde greinene. De blomstrene ble dannet allerede i fjor høst, og skulle blomstret i mai juni nå i vår. Her blir det ikke noe bær i år, og de som har observert slik planter kan spare seg turen i høst om de har lyst å plukke bær, sier Fløistad.
Tidenes vintertørke
Synet av brunsvidde vidder av lyng skyldes tidenes tørreste vinter i Midt-Norge og Nord-Norge.
– Årets vinter, desember til februar, var spesiell i forhold til nedbør på Nordvestlandet, Trøndelag og deler av Nord-Norge. Flere av våre målestasjoner satte ny rekord for lite nedbør. I tillegg var det mye vind, noe som førte til ekstra tørre forhold pga. stor fordampning. Det sier meteorolog Øyvind Johnsen ved Klimavakten.
Ifølge Bioforsk på Ås har de klimatiske forholdene i vinter vært optimal i forhold til å skade lyng og mindre trevekster.
– Bakken fryser normalt i løpet av desember, og telen setter seg i jorda. Når bakken fryser får ikke røttene vann. Dette skal selvsagt lyng og trevekster normalt takle. Men i år har det heller ikke kommet nevneverdig nedbør og det har vært varme perioder med mye vind, sier Fløistad
– I februar og mars økte solstrålingen på plantene og dette har ført til at blad og greiner på lyngen har tørka mer enn de tåler.
(Saken fortsetter under bildet)
Lyngen kan være død
I verste fall kan store områder med røsslyng, blåbær- og tyttebærlyng være dødt.
– Om lyngplanten har overlevd avhenger av hvor lenge telen satt i jorda. Dersom den nederste delen av stengelen har klart seg, vil lyngen få nye greiner og bli grønn i løpet av høsten, og være klar til blomstring til neste sesong, sier Fløistad.
I verste fall kan lyngen være død. Da kan det ta to tre år før den er tilbake.
– Men selv om lyngen er død, vil den komme tilbake selv om dette tar tid. Vi ser at det ofte i områder med lyngbrann at røsslyngen etter et par år kommer tilbake både større og frodigere enn før brannen, sier Fløistad.
Men håpet om blåbær og tyttebær er ikke helt ute. I den delen av landet som har hatt mye nedbør, vil lyngen blomstre som normalt. Men også i tørkeområdene kan en finne bær.
– Selv om bærlyngen er død i ett område, og det ser svart ut for bærhøsten, kan det lønne seg å ta en tur i områder som ligger nærmere myrer og vann, eller nærmere havet. Der kan det ha vært mindre frost i bakken, og mer av lyngen kan ha klart seg, sier Fløistad.
2014 var veldig spesiell
Det er altså kombinasjonen av tele, lite nedbør og en solfylt og vindfull periode i februar og mars som er årsaken til problemene i år. Derfor er sjansen for at dette gjentar seg neste år liten.
– Det er lite sannsynlig at dette er en del av en trend. Ifølge klimaeksperter og FNs klimapanel, går vi heller mot våtere og mildere tider. Årets vær ble delvis styrt av høytrykk over østlige Midte-Skandinavia og lavtrykk over Storbritannia, sier Øyvind Johnsen ved Klimavakten.
De klimatiske forholdene ga derfor mye sørøstlige vinder over bl.a. Norge.
– Det er denne type vær som gir mest nedbør østafjells, dvs. sør og øst for fjellkjedene i Sør-Norge. Den lufta som dermed går over fjella til Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, blir dermed relativt tørr, sier Johnsen.