Hopp til innhold

Deler av Sandøy ber om å få bli en del av Aukra

Aukra kommune har fått en formell henvendelse fra de tre øyene Orta, Ona og Sandøy i Sandøy kommune som ber om å bli en del av Aukra kommune.

Bernhard Riksfjord

Ordføreren i Aukra, Bernhard Riksfjord (Ap) kan registrere at tre av øyene i Sandøy ønsker å flytte til Aukra.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Dette gjør de gjennom et brev som er sendt fra ordføreren i Sandøy til Aukra kommune.

Ordføreren Bernhard Riksfjord (Ap) sier de nå raskt vil behandle søknaden fra de tre øysamfunnene politisk.

– Dette vil jeg legge frem for formannskapet og kommunestyret for en uttalelse i det første møtet i slutten av januar eller begynnelsen av februar, sier Bernhard Riksfjord.

Sunnmøre eller Romsdal?

Henvendelsen fra de tre øysamfunnene kommer ikke som noen overraskelse. Det er en kjent sak at folk som bor på Orta, Ona og Sandøy ønsker å være en del av Romsdal, mens kommunestyret i Sandøy har vedtatt at de vil se mot Sunnmøre.

En viktig bakgrunn for vedtaket er den planlagte Nordøyvegen som vil binde Harøya i Sandøy sammen med resten av Nordøyane og fastlandet i Haram.

– Min forståelse er at det er et ønske fra disse øyene om at de vil høre til Aukra og Romsdal. Tidligere har det vært snakket om det og skrevet om det, og nå har det kommet en konkret henvendelse. Aukra kommune vil nå ta dette opp og drøfte hvordan vi skal svare på dette, sier Bernhard Riksfjord.

Aukra-ordføreren sier at kommunene har mottatt to korte brev, og at det ikke er gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor folk på Orta, Ona og Sandøy ønsker å skifte kommune. Bernhard Riksfjord er også forsiktig med å gi uttrykk for egne meninger om et slikt skifte.

– Når det kommer en slik henvendelse så vil vi behandle dette på en skikkelig og seriøs måte i likhet med alle andre henvendelser, sier Riksfjord.

Sonderingsmøte om storkommune

Folk som bor på Ona, Orta og Sandøy føler at det er langt til Sunnmøre. Men det kan også bli lange avstander i et Romsdalsalternativ.

Møte om storkommune i Romsdal

Lokalpolitikere i Romsdal var samlet til sonderingsmøte mandag.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Mandag var nemlig de sju kommunene som inngår i det såkalte Romsdalshalvøya-alternativet samlet til sonderingsmøte. Dette er kommunene Molde. Fræna, Eide, Aukra, Midsund, Gjemnes og Nesset.

Nøkkelkommunen i dette storkommune-alternativet er Fræna. Dersom Fræna sier nei blir det vanskelig å til en slik storkommune. Nå diskuterer politikerne detaljer i det fellesdokumentet som skal lages om en slik storkommune i Romsdal.

Nærhet

Tove Henøen

Ordføreren i Fræna, Tove Henøen (Sp) mener politikerne må bli enige om hvor tjenestetilbudet skal være.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Ett av temaene som ble diskutert mandag er hva man skal legge i begrepet nærhet. For ordføreren i Fræna er dette en viktig forutsetning.

– Jeg savner at det blir sagt noe om tjenestetilbudet. Det som betyr noe for innbyggerne er hvor tjenestene er plassert. Vi må si noe om hvor de eldre skal bo, hvor skal det være skole, hvor skal vi ha tjenestene som folk trenger. Da trenger vi tjenester nær folket. Alle tjenester kan ikke sentraliseres, sier Tove Henøen (Sp).

Også Ap-politiker Egil Ekhaugen i Eide er opptatt av nærhet til tjenestene. Han tror at eldretilbudet og barnehagetilbudet i kommunene stort sett vil ligge fast, men at det kan bli diskusjoner om skolestruktur.

En sterkere region

Egil Ekhaugen

Ap-politiker Egil Ekhaugen i Eide er svært positiv til en storkommune i Romsdal.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Men Ekhaugen en sterk tilhenger av Romsdalshalvøya-alternativet fordi han mener dette vil gjøre Molde-regionen mye sterkere.

– Jeg vil at Molde-regionen skal gjøre seg gjeldende både nasjonalt og internasjonalt. Da må vi se ressursene i sammenheng og planlegge sammen, og ikke drive med frimerkeregulering, sier Egil Ekhaugen.