De ubehagelige

På Hellebroa i Ålesund sitter den eldre mannen med trekkspillet sitt, slik han har gjort det i hele sommer. Lystige toner blander seg med trafikkstøyen ved broen. De fleste går rett forbi, men den tilårskomne mannen mener han er heldig som får spille på gata her.

– Nordmenn er snille med oss, og politiet er snille med oss. Noen gir meg penger, det blir ikke så mye, men litt, sier mannen.

Han heter Nikolai og er 68 år gammel. Rumeneren sier at på en god dag får han inn 200 kroner i koppen sin.

Seks av ti nordmenn vil ha tiggeforbud

Ifølge en meningsmåling utført for Klassekampen i april 2013, ville seks av ti nordmenn ha et forbud mot tigging i Norge. Også regjeringen ønsket et nasjonalt forbud mot tigging, noe det ikke ble tilstrekkelig enighet om så sent som i februar. Lovforslaget ville ført til at å hjelpe tiggere også ville blitt ulovlig.

I dag er det opp til hver enkelt kommune om de ønsker forbud eller ikke.

Tigging har vært lovlig i Norge siden 2005. I dag er det bare Lillesand kommune i Aust Agder som har tiggeforbud i Norge.

At det skal være opp til hver enkelt kommune å avgjøre dette er uheldig, mener ordfører i Ålesund, Bjørn Tømmerdal (H).

– Skumilspolitikk

– Det er uheldig fordi det blir en skumilspolitikk der man skyver problemet fra en kommune over til en annen. Skal det først være et tiggeforbud må det være nasjonalt, sier Tømmerdal.

Tømmerdal legger til at det har vært uenighet i formannskapet om man skal innføre et forbud eller ikke. Selv ser han ikke hensikten med å ha et forbud mot tigging i Ålesund.

– Det blir usedvanlig vanskelig å håndheve et slikt forbud. Vi har ikke et generelt problem med tiggere i Ålesund. Vi har heller ikke hatt nevneverdige problemer med dette under større arrangement som Tall Ships Races, sier Tømmerdal.

Registreringsplikt

Heller ikke i Molde vil man karakterisere tiggerne som et generelt problem. Ordfører i Molde, Torgeir Dahl (H), har tidligere ytret ønske om tiggerforbud i Molde, men har i stedet støttet en innstramming av politivedtektene for å ha mulighet til å innføre tiggerfrie soner ved akutte behov.

– Det var ganske mange tiggere under Moldejazz, men på langt nær som tidligere år. Situasjonen med villcamping og tilgrising på kommunens friområder fungerte tilfredsstillende i år, sier Dahl.

Videre har kommunen innført registreringsplikt for dem som skal tigge, for å vite hvem de er.

– Vi har vært tidlig ute med dette, og det har fungert veldig bra, sier Dahl.

– Politiet er snille med oss

Ved hjelp av den rumenske tolken Melinda Sæther i Noricom, kunne vi bli litt kjent med Nikolai fra Bacau i Romania. Han har periodevis vært en kjent skikkelse i Ålesund sentrum i flere år. Han forteller at han sitter og spiller trekkspill fra sju- til ti timer hver dag, alt etter været.

Nikolai bor sammen med kona, datteren Aurika og svigersønnen i et telt ved Volsdalsberga utenfor sentrum. Datteren sier at de tidvis sover i en bil.

Vinteren nærmer seg, så nå er det viktig å seg skaffe nok penger til å kunne reise hjem, forteller han.

– Det er dyrt å reise hjem, men vi må skaffe nok til å kunne reise. Vi kan ikke bo i telt i vinter, da kommer vi til å fryse i hjel, sier Nikolai.

Hva han ville gjort i stedet for å spille på gata og tigge, vet han ikke.

– Jeg er snart 70 år gammel og skulle helst bare vært hjemme og slappet av, men jeg må bidra med penger til familien. Spille trekkspill er det eneste jeg kan, sier han.

Nikolai forteller at når han var yngre jobbet han på gård og dyrket grønnsaker. Senere ble eiendommen der han jobbet kjøpt opp av investorer fordi det skulle bygges boliger der. Han forteller at han siden den gang har livnært seg av å spille trekkspill.

– I Romania er det ikke mulighet til å få noen jobb, så jeg er takknemlig for å kunne spille for nordmenn, sier han.

Hevder å tigge til seg selv

NRK spør om han har noen form for skolegang. Nikolai forteller at han gikk på skole fra første til tredje klasse. Han kan så vidt lese og skrive.

– Hvis man bruker store bokstaver så klarer jeg å lese, men bare så vidt, sier han.

– Mange nordmenn gir ikke penger til tiggere fordi de tror pengene går til bakmenn, altså til noen andre enn dere. Er det slik?

– Nei, nei. Vi prøver bare å tjene penger til oss selv og sender pengene hjem. Pengene er til familien, sier han.

Forskningsrapport avviser kriminelle bakmenn

Forskningsstiftelsen Fafo gjorde i sommer en undersøkelse av hjemløse og arbeidsløse rumenere i de tre skandinaviske hovedstedene. 1269 rumenere ble intervjuet på gata.

Ingen av de Fafo intervjuet fortalte om organiserte nettverk, bakmenn eller trafficking. All organisering skjer stort sett innen familien eller gruppen. Alle hadde god oversikt over hvor mye de hadde tjent, og ingen fortalte om penger som gikk til andre personer, heter det fra rapporten.

– Vi finner ingen tegn til organiserte kriminelle nettverk som manipulerer gatearbeidere til å reise til Skandinavia, for så å ta deler av inntektene, skriver Fafo-forskerne.

De mener de ville avdekket det dersom svarene fra de spurte var løgn.

– Vi har gjort jobben grundig. Vi har også intervjuet bymisjonene og Frelsesarmeen. Vi har også vært i Romania og snakket med folk i de områdene folk reiser fra. Hadde alle disse hatt bakmenn ville vi funnet ut av det, sier forskningsleder i Fafo, Anne Britt Djuve.

Hun forteller om hvorfor nettopp rumenere drar ut i Europa og tigger.

– De er i fritt fall økonomisk sett. Etter at Ceausescu-regimet falt i 1989 har arbeidsmulighetene, spesielt for rombefolkningen, forsvunnet helt. Så fikk man eurokrisen på 2000-tallet som gjorde situasjonen enda vanskeligere. Dette er folk i ytterste fattigdom, sier Djuve.

Fortsatt skeptisk

I Ålesund er mange fremdeles skeptisk til å gi penger til tiggere. En enkel rundspørring i Ålesund sentrum ga inntrykk av at de fleste ikke gir penger til tiggere. Det er mistanken om at det er nettopp bakmenn som får mesteparten av pengene og ikke tiggerne selv, de oppga som årsak.

• Les også: Forsker: - Folk vil bli mer rause overfor tiggere

En person mente at tiggingen utvilsomt er organisert. Vedkommende mente det var påfallende at når at en gruppe drar fra byen, så kommer en ny gruppe og setter seg på eksakt de samme stedene. Andre opplever tiggingen som ubehagelig.

– Man får jo dårlig samvittighet når man ikke gir penger, sier en kvinne.

En som derimot pleier å gi litt penger, er Sindre Rogne fra Harøya.

– Jeg pleier å gi, ja. Jeg har jo hørt at det kan være bakmenn som tar pengene, men jeg velger å ikke tro det, sier han.

– Oppfører seg relativt bra

Et typisk sted tiggerne samler seg i Ålesund, er ved Seven Eleven i Keiser Wilhelmsgate. De ansatte der kjenner godt til byens tiggere.

– De som er her nå oppfører seg greit og er stort sett høflige. Når det skjer store ting i helgene og når her er nye grupper med tiggere, så kan de oppleves som veldig innpåslitne. Men jeg vil ikke kalle det et problem, sier Kristina Johansen som jobber kveld og natt ved stedet.

– Gir du penger til tiggerne?

– Nei, jeg er skeptisk til hvem som ender opp med pengene, sier hun.

Nikolai spiller videre på trekkspillet sitt. I koppen hans ligger det rundt 60 kroner. Han forteller at de til nå har tjent opp cirka 7000 kroner.

– Det er ikke nok for alle oss til å reise hjem enda. Å reise er veldig dyrt, avslutter han.