Partimakt og velgermakt

Lokalvalgene er i stor grad et personvalg. Særlig i de små kommunene. I Møre og Romsdal har 32 av 36 kommuner under 10.000 innbyggere.

Velgerne vet ofte hva de vil ha og hva de ikke vil ha. Dersom et parti har en ordførerkandidat som er trøtt og kjedelig, eller ikke står frem som handlekraftig eller troverdig, vil det straffe seg. Velgerne vil gå til andre partier.

Valget av personer er altså vesentlig for valget av partier. Men hvor stor innflytelse har egentlig velgerne på hvilke personer som blir valgt?

Fordi ordførerspørsmålet ofte blir avgjort gjennom en hestehandel etter valget er det langt fra sikkert at det er det partiet som har fått flest stemmer som også får ordføreren. Ordføreren ble likevel en gråstein. Kanskje han eller hun var et godt kompromiss. Maktposisjonene blir ikke fordelt gjennom valg, men som et resultat av forhandlinger.

Det er ikke noe galt i det. Forhandlinger er grunnleggende i politikken. Kompromisser kan være et gode.

Velgerne kan derimot ha betydelig innflytelse på hvem som kommer inn i kommunestyret. De kan gi politikerne tilleggstemmer. Bak de politikerne som partiene har kumulert, er det egentlig fritt fram.

Partiene kan begrense velgernes innflytelse ved å kumulere mange, men de kan også overlate til velgerne å avgjøre rekkefølgen bak den ene eller de få som er kumulert. Mange lokalpartier har satt opp listen i alfabetisk rekkefølge bak de som er kumulert. Dette kan åpne for mobilisering. Dette så vi flere eksempler på i 2007.

Kommunevalget innebærer et kompromiss mellom partimakt og velgermakt. Slik er det ikke i stortingsvalget. Her er valget av personer en partieiendom.

I stortingsvalgene er det nominasjonen som avgjør personrekkefølgen, og i nominasjonen er det gjerne et begrenset antall mennesker som har innflytelse. Det er en lukket prosess. Det er nettverksbygging og allianser som avgjør utfallet. Velgerne har i praksis ingen mulighet til å endre på rekkefølgen på listen.

Flere har tatt til orde for endre på dette ved å innføre en tilsvarende ordning med tilleggstemmer som man har i kommunevalgene. Hittil har det møtt motstand fra et flertall på Stortinget.

Det er modent for en reform på dette området, og det bør komme en endring som gir velgerne en reell innflytelse på valget av personer til Stortinget.

Det er særlig to forhold som taler for en slik endring: Det vil gjøre valget mer demokratisk, og det vil gjøre valget mer interessant.

I tillegg vil det gi kandidatene kniven på strupen. Konkurransen blir skjerpet. Politikerne må ut og kjempe - ikke bare for partiet sitt, men også for sin egen politiske fremtid. Det har de bare godt av. Og det vil gi oss bedre politikere.