Hopp til innhold

For mange gamle bønder

Aldrende bønder skaper bekymring for bondelaget i Møre og Romsdal, som nå tar grep for å hindre omfattende nedlegging av gårdsbruk.

Traktor

Traktorer vil kanskje ikke brukes like aktivt om noen år.

Foto: Herskedal, Kjell / SCANPIX

Gjennomsnittsbonden i fylket er 51 år. Den store frykten er at køen av bønder som snart er klare for en tilværelse som pensjonister vil føre til en massedød blant gårdsbruk i området.

Per Eldar Nakken

Per Eldar Nakken i Bondelaget sier det er kritisk at det er så mange gamle bønder i fylket.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Mange kunne nok tenkt seg å overlate garden til neste generasjon, men det er ikke dermed klart at neste generasjon står klar til å overta. De kan være godt etablert i andre yrker eller bosatt andre plasser, sier Per Eldar Nakken.

Nakken er prosjektleder for det treårige prosjektet «Fortsatt gardsdrift» som ble igangsatt 1. desember 2013. Det skal bidra til å berge gårder som står i fare for å legges ned. Målet med prosjektet å bidra til videreføring av driften gjennom dialog og kartlegging av mulige veivalg og prosesser videre.

Nye generasjoner

Mange unge bønder slo seg opp på 70-tallet eller tidlig på 80-tallet i Møre og Romsdal. Det er denne generasjonen som nå nærmer seg pensjonsalder.

Tross en relativt god rekruttering i senere år har andelen unge bønder sunket kraftig.

– Tallene viser at det er 20 prosent som er over 62 år, og det er en betydelig andel, forteller Nakken.

Det er 900 melkeprodusenter i fylket og under 2800 gårdsbruk i drift. Til sammenligning var det vel 2000 melkebruk og 4500 gårdsbruk for tolv år siden.

Les også:

Tenke alternativt

Men nå vil altså prosjektlederen prøve å gjøre noe med utviklingen.

– Vi må prøve å finne andre alternativ, ikke nødvendigvis tenke at det er neste generasjon som skal overta. Et alternativ er å selge til andre, det finnes flere som ønsker å komme inn i næringa som ikke har gårdsbruk, sier han.

Hva kan du bidra med som de ikke allerede har tenkt på?

– Det blir å lufte de ulike alternativene og utfordre med nye tanker og ideer. Det er viktig å utfordre holdningen om at en gård kanskje bør selges ut av slekta, sier han.

– Å selge en gård som har vært i slekta i mange generasjoner er noe annet enn å selge ei leilighet som man har eid fem-seks år, sier han.

Vanskelig å hindre nedlegging

Han tror ikke det er mulig å bærge alle gårdene, til tross for at det er folk som ønsker seg inn i næringa.

– Klarer vi å bærge noen få, er det verdt innsatsen i prosjektet. Å hindre at tallet på gårder blir færre, er ikke realistisk. Man kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen, sier han.

Nakken sier det ikke bare er viktig for næringa at antall nedleggelser bremses ned.

– Det er viktig for andre arbeidsplasser og for miljøet rundt omkring i de ulike bygdene at der er et visst minimum av bruk. Mange plasser er vi i ferd med å nærme oss et kritisk nivå, sier han.