Hopp til innhold

– Viktig å ikke romantisere Severin-livet

Livet til Severin Rønes kan virke idyllisk. Men hovedpersonen advarer mot å romantisere livet alene på en gård, og får støtte av Oddgeir Bruaset.

Severin Rønes og Oddgeir Bruaset

Severin Rønes og Oddgeir Bruaset holder fortsatt kontakten etter at Severin var med i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Foto: NRK

Severin Rønes var vant til å ha folk rundt seg hele tiden da han som 22-åring flyttet til Røneset. Da gikk han plutselig alene i flere uker og det kunne gå fire-fem uker mellom hver gang han så andre folk. Da kjente han på ensomheten.

– Da angret jeg nesten litt. Plutselig var det bare meg. Da begynte jeg å lure på hva jeg hadde gjort.

Severin mener ensomhet kan være bra, men advarer mot å være mutters alene over lengre tid. Selv måtte han lære seg til å være alene, og er opptatt av at det er viktig å ikke romantisere livet alene på en gård langt fra folk.

– Severin er unik

Severin ble først kjent for hele Norge da han i 2009 var med i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Bruaset sier at Severin på mange måter er utypisk de andre eneboerne han har møtt opp igjennom åra.

– Han er unik i min sammenheng med «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» på grunn av alder.

De fleste Bruaset har besøkt har som regel vært mye eldre og mange har enten bodd på de avsideliggende stedene hele livet, eller de har tatt et valg etter å ha gått trøtt av det urbane livet med larm, køer, forurensing og stress.

– Viktig å vise hvor tøft det kan være

Gjennom alle sesongene av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» har Bruaset vært opptatt av å vise hvor tøft livet som eneboer kan være.

– Plassene vi oppsøkte lå gjerne enten på fjellet eller ved havet, hvor det er værhardt. På hver plass gjorde vi opptak både sommer og vinter, nettopp for å vise hvor tøft det kan være.

På sine reiser på kryss og tvers av Norge har Bruaset fått møte mange som over lengre tid har måttet leve i fullstendig isolasjon.

– Ei vi besøkte feiret jul fire år på rad helt alene fordi hun ikke kom seg derifra og besøket ikke kom seg frem.

– Ikke sikkert det er hjelp å få

Når en bor alene milevis fra nærmeste nabo, gjerne uten mobildekning, så skal man ha en god psyke, mener han.

– De vet jo så inderlig godt at det ikke er sikkert at de får hjelp dersom det skjer en ulykke eller de blir akutt syke. Kun de sterkeste vil makte en slik påkjenning vil jeg tro.

Helikopter kan være en fattig trøst dersom været er dårlig.

– Det er ikke alltid et helikopter kan fly, sier han som selv måtte vente i to døgn på bra nok flyvær for å komme seg frem til en av eneboerne.

Hatt tre-årsregel

Nettopp fordi Bruaset vet hvor hardt livet på en plass utenfor allfarvei kan være, hadde han selv en regel om at de som ble aktuelle for programmet skulle ha bodd på stedet i minst tre år.

– Ellers var det en fare for at de flyttet før programmet var ferdig.

Severin som ikke vokste opp på gård var ikke vant med alt arbeidet som ble utført i tidligere tider på et sted som Røneset.

– Men det beviser at alle kan lære, sier Bruaset, og at viljen til å klare utfordringene som dukker opp er sterk.

– Man må virkelig ville dette. Det er det viktigste av alt, sier Severin Rønes som ikke ville valgt vekk livet på Røneset.

Se alle episodene av Severin her.

Norsk dokumentarserie. (6:6)
Severin Rønes er 25 år gammal og seier at han er som ungdommar flest. Men han har slege seg ned på ein veglaus, avfolka ættegard ved Storfjorden på Sunnmøre. Her lever einebuaren som sauebonde og veidemann, han jaktar hjort og rev og fangar mår og røyskatt. Sist vinter vart båten hans broten ned under ein storstorm, og seinare fór kaia same vegen. Men Severin gjev ikkje opp. No ryddar han skog for å få skikk på kulturlandskapet på garden og på stølen.