– En skihistorie som vi har lyst til å fortelle

– Vi er selvfølgelig stolte av skihistorien vår. Dette er en historie som vi ønsker å fortelle, sier ordføreren i Rindal, Ola T. Heggem.

– Det begynner med en snørik bygd der skiene ble mye brukt til og fra arbeid, og til og fra skolen, og at rindalingene relativt tidlig tente på konkurranseidrett, sier Heggem.

I 1930-årene hadde Rindal flere skiløpere i verdenseliten. Også de første tiårene etter krigen hevdet flere rindalinger seg internasjonalt og nasjonalt.

– Det må ha vært fantastisk

Sigurd Røen ble dobbelt verdensmester i Chamonix 1937, i henholdsvis kombinert og i stafett. Magnar Fosseide vant VM-bronse i kombinert i Zakopane i 1939. Mikal Kirkholt gikk andreetappen på det norske stafettlaget som tok sølv i OL i Oslo i 1952.

John Røen, Torvald Heggem, Edvin Landsem, Magnar Ingebrigtsli og Reidar Helgetun er andre skiløpere fra Rindal som satte spor etter seg i internasjonale og nasjonale konkurranser.

– Rindalinger som vokste opp på små bruk, som delvis ikke var bruk engang, reiste ut i Europa sist på 1920-tallet og utover på 30-tallet. Det må ha vært en fantastisk opplevelse, det var en lang tur, det var ikke snakk om ta fly til München den gangen. De kastet seg ut i det og kjempet om å bli best i landet og best i verden. Det er en fantastisk historie som vi har lyst til å fortelle, sier Ola T. Heggem.

Avdelingsleder i Nordmøre Museum, Kari-Elin Bolme Løfaldli, viser oss rundt i det nye skimuseet som blir åpnet 29. juni. Det er et fjøs fra 1780-årene som er restaurert og flyttet til bygdemuseet. Her møter vi gamle helter, store øyeblikk og premiesamlingen til Magnar Ingebrigtsli.

Landsem-skiene

Men det er annen del av skihistorien i Rindal som har satt like dype spor etter seg, og det er skiproduksjonen. Skifabrikkene laget ski som ble brukt av både toppløpere og mosjonister, og var en viktig hjørnestein i Rindal.

Den mest kjente var Landsem-fabrikken som ble startet av Even Landsem i 1946.

– Han startet på hjemgården sin. Så fortsatte han i et stabbur der kona hans kom fra. Deretter bygde han en fabrikk på tomta hjemme for så å bygge den store Landsem-fabrikken som i dag er T-komponent, sier Kari-Elin Bolme Løfaldli.

– Det var stort på det meste?

– Ja, det var det. Det var mange arbeidsplasser, og det ble sendt ut ski i det ganske land og enda lenger. På 1970-tallet ble det faktisk laget ett hundre tusen par ski her i Rindal, og det var rundt 100 personer som jobbet på fabrikkene, sier Kari-Elin Bolme Løfaldli.

En historisk seier

Mange av de beste norske skiløperne gikk på ski laget i Rindal. Det stolteste øyeblikket kom med VM-seieren på 15 kilometeren i Falun i 1974.

Magne Myrmo som gikk på Landsem-ski, slo Gerhard Grimmer i en spennende sekundstrid og ble dermed den siste verdensmesteren på treski.

Skiene som Myrmo gikk på, og skiene som mange andre norske toppløpere brukte, er samlet i det nye skimuseet.

– Når han Even Landsem laget ski som kom løperne tilbake til fabrikken til han Even med originalskiene. Så når Oddvar Brå, Magnar Lundemo, Ole Ellefsæter og Berit Aunli kom og leverte sine ski så fikk de et par nye ski. Det var sponsoren den gangen. Derfor finnes originalskiene til de fleste her, sier Kari-Elin Bolme Løfaldli.

– De var fornøyd da?

– Ja, det var dem helt tydelig, smiler Bolme Løfaldli.

Nedturen

Glassfiberrevolusjonen som kom i 1970-årene, innebar at konkurransen ble langt tøffere. I det lange løp var det en konkurranse som Rindal tapte. I 1987 ble Landsem-fabrikken kjøp opp av Madshus og året etter ble hele produksjonen samlet i Biri i Oppland.

– Det var selvfølgelig dramatisk den gangen. Det var mange som jobbet heltid der, og det var mange småbønder som undertegnede, som hadde dette som en biinntekt i tillegg til små gardsbruk. Så det er klart det ble opplevd som dramatisk, sier ordfører Ola T. Heggem (Sp).

- Det er klart jeg er stolt over at Rindal har en slik skihistorie. Når det er snakk om ski, ja, så er det i Rindal. Det er det mange som sier, og spesielt når du kommer litt utenfor Rindal så er folk opptatt av det, sier Kari-Elin Bolme Løfaldli.