– Hvorvidt det blir ekstremt eller ikke, er litt tidlig å si. Men det blir mye vær, og vi kommer til å merke det godt, sier han.
Et stormsenter på vei fra Irland mot kysten av Norge er grunnen til at Meteorologisk institutt har økt sin overvåkning av vær- og vindsituasjonen de siste dagene. I Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ventes det sørvest eller vestlig sterk storm med vindkast på 35–45 m/s. Det kan også hende det blir orkan ytterst på kysten, og det kan bli opptil 10–12 meters høye bølger langs kysten, ifølge meteorologene.
– Kan bli utfordrende
Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Folldal sier at avhengig av vindretning, kan været slå godt inn over land. Rent beredskapsmessig tror han at både de høye bølgene og vinden kan bli utfordrende.
– Vind er litt mer forutsigbart, men nå er det meldt høy vannstand, og kombinert med feil vindretning kan det føre til bølger. Det har vi ikke like mye erfaring med, sier han.
Hele beredskapsledelsen i Møre og Romsdal er i sving for å dempe en eventuell krisesituasjon hvis den meldte orkanen treffer Nordvestlandet lørdag.
– Det handler om å holde seg oppdatert og orientert. Vi er nødt til å sørge for at varsel blir distribuert, og at aktører med ulike samfunnsoppdrag og oppgaver er orienterte og tar sine forholdsregler, sier Foldal.
Hittil er det ikke varslet ekstremvær og derfor har ikke fylkesberedskapssjefen tatt i bruk varslingskanalen enda.
– Men vi har sendt en e-post til alle kommuner og gjort de oppmerksomme på at vi følger situasjonen og er tilgjengelig på både ordinære og ekstraordinære varslingskanaler.
Bedre forberedt
Han sier at fylket er forberedt dersom været skal ta strømmen og annen infrastruktur.
– Vi vet fra tidligere at sterk vind har en tendens til å påvirke infrastrukturen, så det må alle være forberedt på.
– Har vi et beredskapsapparat som fungerer bedre enn sist vi hadde orkan?
– Det vil overraske meg veldig mye om vi ikke denne gangen er bedre forberedt til å takle følgekonsekvenser for eksempel knyttet til telekommunikasjon enn det vi var under «Dagmar». «Dagmar» var en vekker og mange har gjort ulike tiltak, for eksempel skaffet seg satellittelefoner og mer robuste løsninger enn det en hadde den gangen, sier Foldal.
