– Disse steinene er faste attraksjoner når jeg guider turister her i sommersesongen, sier Arne Skiri (65), og viser frem kolossen av en kampestein som på et eller annet tidspunkt fant veien til jordet i midten av dalføret.
Landskapet nær Mannen bærer sterkt preg av skred og kampesteiner som har slått leir i dalføret gjennom tusenvis av år.
Foto: Ivar Lid Riise / NRKSteinblokkene ligger tett i tett, i dalen som i forrige uke var medienorges stormsenter - fjellpartiet Mannen i Rauma kommune.
Hele nasjonen holdt formelig pusten i påvente av de 120.000 kubikkene med stein og den påfølgende støvskyen som skulle teppelegge dalføret - alt på direktesendt nett-tv med Ola og Kari Nordmann som tilskuere på orkesterplass ved skjermen.
Falske forhåpninger
Mannen lot imidlertid vente på seg, og sjefgeolog Lars Harald Blikra måtte slukøret vedgå på pressekonferansen at han angret på å ha gitt såpass sikre spådommer om skred, med konkrete tidspunkter og alt som hører med.
Senest i dag - mandag - skriver Åknes/Tafjord Beredskap IKS i sin dagsrapport at det er stabile bevegelser i fjellpartiet. Den øvre delen har flyttet seg to centimeter det siste døgnet, mens den nedre delen har glidd ut med to millimeter.
Sjefgeolog Lars Harald Blikra vedgikk at han angret på å ha vært for bombastisk i skred-varslingen.
Foto: Ivar Lid Riise / NRKFortsatt er det ingen grunn til å forvente noe plutselig skred, men selv om geologene kanskje angrer på å ha gitt folk forhåpninger, slo de alarm med god grunn.
Historisk sett er Romsdalen nemlig et av de mest skredutsatte områdene i Norges land.
- LES OGSÅ: Les alt om Mannen-situasjonen HER
- LES OGSÅ: Mannen beveget seg 2 nye centimeter
Skred 500 år e.Kr.
– Det er ingen steder i Norge man finner såpass mange fjellskred gjennom tidene på land som i Romsdalen. Man kan se det samme mønsteret i fjordbunnen i Tafjorden, sier geolog Einar Anda til NRK.
Han forteller at det er steiner i dalen som kan dateres tilbake til 11.000 år gamle skred.
På Venge ligger det også rester etter et skred som skjedde 500 år etter Kristus.
Mens dagens Mannen-skred blir spådd å være i størrelsesorden 120.000 kubikk, forteller Anda om steinmasser på flere millioner kubikk som raste nedover fjellsiden i uoverskuelig fortid.
(Saken fortsetter under bildet)
Som fastboende har Arne Skiri blitt vant til å leve med usikkerheten rundt naturkreftene som bor i fjellene rundt gården.
Foto: Ivar Lid Riise / NRKBløtkakeskred
– Disse skredene var veldig spesielle. Vi kaller dem for bløtkakeskred, fordi man fikk en splash-effekt som slo nedi steinmassene og dro med seg kjempeblokker helt ned til bunnen av dalen, sier Anda.
Ifølge geologen er det nettopp ved å kartlegge terrenget i dalføret at man har anslått skredfaren som svært stor i Romsdal.
Kampesteiner i hopetall, strødd som sukkerdryss i elver, på åkre og i boligfelt avslører ustabile fjellmasser som har skapt farlige forhold for ferdende gjennom årenes løp.
– Hvorfor er fjellmassene så ustabile i Romsdal?
– Folk er nysjerrige og vil oppleve noe utenom det vanlige, sier Arne Skiri, som er fastboen og har vært psykolog gjennom 38 år.
Foto: Ivar Lid Riise / NRK– Det har vi dessverre ikke noe godt svar på. For vår del er det uansett et godt område å drive målinger og kartlegging for å kvalitetssikre beredskapen, sier Anda.
- LES OGSÅ: Får testet skred-beredskapen
- LES OGSÅ: – Skred på Åkneset vil være mye farligere enn Mannen
– Rokker ved det mest grunnleggende
Tilbake på jordet ved kampesteinen står den tidligere psykologen Skiri, som nettopp har pensjonert seg etter 38 års fartstid i yrket.
Han har stor medfølelse og sympati for personene som måtte evakueres fra gårdene under fjellpartiet ved Mannen.
Geologenes rapporter var entydige - de kunne ikke garantere at skredet ville skåne boligene.
– Hvis vi ser rent psykologisk på det, rokker denne uvissheten ved de mest grunnleggende stegene i Maslows behovspyramide - nemlig trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet. Jeg har stor medfølelse for de evakuerte, sier Skiri.
Som fastboende gjennom nesten et helt liv, kjenner også han på usikkerheten rundt naturkreftene i dalen.
Likevel vedgår han at han har mye større frykt for de utallige vogntogene som ofte dundrer gjennom dalføret med dårlige dekk på vinterstid.
(Saken fortsetter under bildet)
Det kan se ut som en vanlig elv, men ved nærmere ettersyn ser man at det er kampesteiner som har deiset ned i elven og formet landskapet i dalføret.
Foto: Ivar Lid Riise / NRKTilskuereffekten
Når vi først stod i Rauma med en lokal erfaren psykolog, måtte vi også spørre om hans vurdering av hvorfor skred-fenomenet har fått så stor oppmerksomhet.
– Jeg tror det har noe med uvissheten å gjøre. Folk er nysjerrige og vil oppleve noe utenom det vanlige. I psykologien snakker vi om «tilskuereffekten». Denne kommer særlig til syne ved bilulykker. Det er forferdelig, men man klarer ikke å se bort.
Geolog Einar Anda sier Romsdal er et av de mest skredutsatte områdene i Norge.
Foto: Alf-Jørgen Tyssing / nrkI tillegg nevner Skiri at dette er første gang man har vært i stand til å forutse et skred med slik nøyaktighet.
Det bekrefter også geolog Einar Anda.
Mediehysteri
– Det er første gang man har tilgang til så gode data, selv om de ikke er optimale. Dette er en god øvelse for oss med tanke på andre potensielle skred i området.
Åknesremna i TStranda er et kjent eksempel, der flere millioner kubikk med stein er ventet å rase ut, noe som vil kunne skape en flodbølge som legger flere bygder under vann.
– Og ved Mannen kan det kommer rundt 120.000 kubikk. Er dette skredet blåst ut av proporsjoner?
– Det er det i så fall dere som har gjort, flirer Anda og retter oppmerksomheten mot media.
