To veier til tennistoppen

– Solid nå! Solid! halvveis mumler, halvveis roper Norges beste tennisspiller gjennom tidene ut til sønnen Casper Ruud (15).

På riksanlegget på Hasle, der femtenåringen trener fast, arrangeres det denne uken en ITF-turnering, det aller første trappetrinnet man må forsere på veien mot å bli profesjonell tennisspiller.

Nå sitter ikke returene. Motspilleren, den fire år eldre Romain Bauvy er venstrehendt, og det er uvant. Servene skrur annerledes enn de han er vant til å returnere. Timingen er feil. Far Christian Ruud er ikke fornøyd. Han var selv rangert som nummer 39 i verden sent på 90-tallet, og vet hva som skal til for å nå verdenstoppen.

Vinner femtenåringen denne kampen tar han sitt første ATP-poeng. Novak Djokovic leder verdensrankingen. Han har 10 010. Det er et stykke fram.

– En må bli best i verden. Det kan like gjerne være meg, som en fra Colombia eller Korea, smiler Casper Ruud etter kampen.

Det endte med tap, men han vet at det er ikke denne uka i tennishallen på Hasle som bestemmer hvor langt han kommer på tennisbanen. Det er alle de andre.

– Det er mye «ups and downs» i tennis, og når det går bra så er det selvfølgelig dritgøy, og når det ikke går så bra, så er det bare å krige gjennom og fortsette, sier han.

Ut på tur

I forrige uke presenterte Casper Ruud, tidenes yngste Norgesmester, sitt opplegg for årene som kommer. Inn kommer den spanske treneren Pedro Rico, og unggutten skal ut av landet for å spille turneringer 20-25 uker i året.

Det kan kanskje virke voldsomt, men sånn er hverdagen som tennisspiller.

– Hvis du ikke liker å reise, så bør du ikke bli tennisspiller, forklarer pappa Christian Ruud, og fortsetter:

– Ja, det kan bli mye, men profesjonelle tennisspillere reiser 250-300 dager i året, så man kommer ikke utenom det. Du må lære deg det litt i yngre alder, mener han, men fortsatt er han opptatt av at femtenåringen skal være mye i Norge også.

– Han har stor familie, mye venner, så han må få sine uker her hjemme i Norge for å trives, sier Ruud.

Selv om Casper Ruud ofte omtales som Norges store nye talent, så er Viktor Durasovic (17) litt foran ham i løypa. Durasovic er allerede Norges høyest rangerte herrespiller selv om han fortsatt har igjen ett år i juniorklassen. Han er blant de 20-30 beste juniorene i verden, og i januar reiser han for å delta i Australian Open.

Flyttet som fjortenåring

For mens Casper Ruud har lagt grunnlaget på Snarøya sammen med faren, har Viktor Durasovic valgt en annen vei. Allerede som fjortenåring flyttet han basen ned til Spania, for å videreutvikle samarbeidet med sin spanske trener Bruno Alcala Serrano. Der bor han store deler av året på trenerens gamle gutterom.

– Jeg lengter litt hjem av og til, men mamma og pappa kommer ofte på besøk, så det ikke mer enn et par måneder alene med Bruno av gangen, forteller han.

– Du kunne ikke tenkt deg å gjøre som Casper da? Være mer hjemme?

– Jeg tror ikke så mye på akkurat det. I Spania er spillerkulturen litt bedre. Det er ikke noe med at jeg er en bedre eller dårligere spiller enn han. Det er mer at i Spania er det bedre vær, så man har bedre tilgang og kan spille på hvilket dekke man vil hele året. De er litt bedre på alt, mener han.

Kompetanse i verdensklasse

Akkurat det har Øivind Sørvald, idrettssjefen i tennisforbundet et brennende ønske om å gjøre noe med. På riksanlegget på Hasle har tennisforbundet bygd opp et senter Sørvald beskriver som et Olympiatoppen for tennis.

– Vi hermer og stjeler så mye vi kan, smiler han. Gjennom sitt analysearbeid for blant andre tidligere verdensener Victoria Azarenka har Sørvald knyttet kontakter verden over. Derfor er han sikker i sin sak når han mener at Norge er meget godt skodd på trenersiden.

25 spillere benytter seg av satsingsopplegget, og har tilgang på treningssenter, tennistrener, fysisk trener, mental trener og ulike analyseverktøy. Tennismiljøet i Norge er rett og slett i verdenstoppen på enkelte områder.

Nå gjenstår det ifølge Sørvald at norsk tennis må begynne å tro på det selv. At ikke avstanden til utlandet er så skrekkelig stor som alle tror.

– Vi er veldig høyt på kompetanse. Øivind er anerkjent på verdensbasis, og vi er veldig takknemlig for den hjelpen vi får, og den pakken Casper får her hjemme, forteller Christian Ruud.

Tøft løp

Norge har hatt mange talentfulle spillere opp gjennom årene, men av ulike grunner faller de fleste fra. Noen blir skadet, noen mangler midlene til å satse og noen er rett og slett ikke er seriøse nok til å få til det som kreves.

– Det er mange som har begynt å feste og gå ut i helgene og drikke. Mange er rett og slett litt for bortskjemte, mener Casper Ruud.

– Nå har jeg pappa som har hjulpet meg en del, så tror ikke han er så fan av at jeg skal drive og gå ut hver helg, følger han opp. For målet er klart.

– Jeg har lyst til å bli best, det er den store drivkraften. Stå en dag på toppen og være sjef, smiler han.

For der Norge har en Casper Ruud og en Viktor Durasovic, så har et land som Frankrike kanskje 100-200 spillere mellom 15 og 20 år som ønsker å bli best.

– Vi har ikke råd til å gjøre feil med de utøverne vi har, sier Sørvald, og maner til langsiktig tankesett. «Snarveienes tid over», er mantraet.

Ifølge idrettssjefen er gjennomsnittsalderen på en topp 100-spiller i verden 27 år. Altså må både Durasovic og Ruud forberede seg på mange tøffe år før de er på toppen. Å klare å holde på motivasjonen gjennom så lang tid er en stor utfordring.

Ulik tilnærming, samme mål

Det er noe av grunnen til at Casper Ruud har både trent og vært mye hjemme fram til nå. Motivasjonen må beholdes gjennom mange år, og da er det viktig at man ikke går lei.

– Vi har reist litt mindre siste par årene, fordi vi vet at han skal reise mye i årene fremover. Så vi har begrenset det de siste par årene, forklarer pappa Ruud.

Å fortsatt beholde lysten til å bli best er det aller viktigste.

– For Casper, som er en familiekjær gutt... Jeg tror ikke han hadde taklet så bra å bo i utlandet i så ung alder, mener Christian Ruud, som er imponert over Durasovic.

– Det viser hvor dedikert Viktor er også. Det er mange veier å gå, og han har valgt den veien med å reise mye og ha sin base der.

Men selv om Durasovic har valgt å gå sin egen vei, får han mye støtte fra forbundet. Når han oppholder seg i Oslo, trener han på Hasle og får god hjelp av Sørvald og de andre trenerne.

– Vi prøver ikke å trykke alle gjennom samme trakta. Det er flere veier til Rom, forklarer Sørvald.

– Kan ikke tape sånn

– Det er ingen tidsbegrensning på en tenniskamp, det dreier seg bare om hva man gjør bedre enn motstanderen den ene dagen, forklarer Durasovic' trener Bruno Serrano.

Hver eneste ball skal kjempes for, hvert eneste poeng er viktig. Viktor Durasovic møter 24 år gamle Markus Eriksson fra Sverige. Så sent som i sommer var Eriksson rangert som nummer 347 i verden.

Durasovic åpner sterkt. Vinner første sett 6-2. Men så bommer han på noen slag, går sur. Taper flere baller og til slutt settet med 1-6.

– Da han begynte å lede fire-fem game mot null så ble jeg litt borte, men jeg synes jeg gjorde en grei innsats på slutten av settet. Prøvde å få en bra rytme før jeg skulle begynne på det tredje settet, det er også ganske viktig, forklarer han.

For i det siste settet er han suveren. Han vinner 6-2, og avanserer både i turneringen og trolig på ATP-rankingen. Treneren Bruno Alcala Serrano er fornøyd, men har noe å plukke på.

– Han kan tape det andre settet, men han kan ikke tape det slik han gjorde i dag. Det var ikke nok fight, det var for mye drama, og han kastet inn håndkleet litt. Men tredje sett var bra, smiler Serrano og får et anerkjennende nikk fra Durasovic. De to har jobbet sammen i mange år nå og kjenner hverandre godt.

Brutal sport

– Vi er ganske misunnelige på fotballen, der du kan sitte på benken og tjene millioner selv om du kanskje ikke er bedre enn nummer fem tusen i verden, smiler Christian Ruud.

I tennis er det annerledes. Fram til man kommer inn blant verdens 300 beste spillere er det nesten bare utgifter. Først når man kommer inn blant de hundre beste tjener man ganske godt.

– Det er ganske brutalt hvordan det er bygget opp. Det er en tøff fight bak de hundre beste for å komme seg inn dit, forklarer Ruud.

Og før pengene renner inn, så renner det mye ut.

Å ha sin egen trener som reiser rundt med deg koster, derfor er man avhengig av velvillige sponsorer og et forbund som kan trå støttende til. Summene vil ingen snakke om, men at det koster, det er det ingen tvil om.

Både Viktor Durasovic og Casper Ruud har sponsorer som hjelper til med å finansiere opplegget deres.

Mangel på spillere

For å utvikle seg videre i Norge er den største utfordringen for Casper Ruud mangelen på kvalifisert motstand her i landet. Derfor skulle han gjerne hatt Durasovic mer med i miksen i Norge.

– Det hadde vært en fordel, men jeg vet at han kjører sitt løp og det skal han få lov til å gjøre. Nå kommer jeg også til å være en del mer ute på tur, så vi kommer nok til å se hverandre litt mer fremover, tror Ruud.

De to hardtsatsende tennisspillerne er gode venner, og latteren sitter løst når NRK tar opp NM. Da Casper Ruud ble tidenes yngste Norgesmester var nemlig ikke Durasovic med. Han var i USA for å forberede seg til US Open, der han gikk til semifinalen i double.

– Hadde han vunnet NM om du hadde vært med, Viktor?

– Hehe... Det hadde blitt en bra finale i hvert fall, sier Durasovic og smiler.