Nazistenes Paris

Men årsaken til reaksjonene er hverken sex, vold eller blasfemi, slik tilfellet vanligvis er når kritikerne tyr til slik språkbruk.

Protestene bunner i at bildene tegner et for rosenrødt og romantisk bilde av livet i Paris under den tyske okkupasjonen, hvor folk koste seg i solen, side om side med tyskerne.

Nett-tv: Nazi-bilder vekker debatt

(saken fortsetter under bildene)

Ung og lovende

- Bildene gjør meg kvalm, skal kulturattachéen ved rådhuset i Paris, Christophe Girard, ha uttalt til franske medier.

Forfatteren Pierre Assouline sier til Le Monde:

- I skyggene av disse samme gatene døde mange av sult og kulde. Tortur fant sted. Her ser vi bare avslapning, joie de vivre og en slags nonsjalant munterhet.

Bildenes opphavsmann er den unge, lovende fotografen André Zucca, som gikk rundt i Paris og dokumenterte bylivet i årene mellom 1941 og 1944.

Hygger seg

Under krigen arbeidet Zucca for nazisternas pr-byrå Signal, som aldri publiserte bildene.

Lenken til det tyske krigsmaskineriet har likevel fått mange til å se rødt.

Bildene viser unge kvinner som koser seg i solen ved Seinen, par som sitter på fulle kaféer og yrende folkeliv i gatene.

Tas ned?

I dette øyeblikk henger bildene utstilt ved det historiske biblioteket i rådhuset byen. Men det er ikke sikkert de blir hengende så lenge.

Under påtrykk fra kulturattaché Christophe Girard kan hele utstillingen tas av plakaten.

Bertrand Delanoë, byens ordfører, beordret at et notat skal deles ut ved inngangen til utstillingen.

Budskapet skal være at bildene ikke fanger det hele og fulle bildet av okkupasjonen, inkludert alle de tragiske aspektene.

Aldri publisert

«Pariserne under okkupasjonen», heter det på de store reklamebannerne som har hengt på husvegger og i metrovogner i den franske hovedstaden.

De 270 fargebildene er aldri tidligere vist.

Den kontroversielle utstillingen har lokket til seg pariserne i hopetall. Over 100 000 mennesker skal allerede ha sett bildene.

- Misforståelse

Direktør Jean Dérens ved det historiske biblioteket sier at kontroversen er en total misforståelse.

- Jeg forstår ikke helt hva oppstandelsen handler om. Dette er ikke propagandafotografier, av den enkle grunn at de aldri kom på trykk. Fotografiene Zucca tok for «Signal» var alle sort/hvitt-bilder - fargesidene i magasinet var forbeholdt bilder av soldater. Derfor vet vi ingenting om fotografens intensjon bak bildene. Men vi behøver nok ikke å tvile på at Zucca fikk filmrullene av den tyske okkupasjonsmakten, uttaler han til Klassekampen.