Therese (11): - Slitsomt ikke å få sove

Elleve år gamle Therese Karlsen vet godt hva det vil si å ikke få sove. I flere år slet hun med søvnen og lå våken om nettene. Hun måtte ta i bruk små knep for å falle til ro om natten.

– Jeg la meg på badegulvet fordi det var varmt, også laget jeg egne fortellinger, sier 11-åringen.

Hun sitter i køyesengen og dingler med beina. Hun forteller om slitsomme skoledager og problemer med konsentrasjonen.

– Jeg var veldig trøtt på skolen og klarte ikke å fokusere, sier Therese

Dagboken i bruk på søvnløse netter

Når hun ligger søvnløs tar Therese ofte frem dagboken for å skrive ned tankene sine.

Hun skriver:

«Det er så slitsomt. Jeg får ikke sove. Jeg får fortsatt ikke sove. Jeg synes det er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg kunne sovne med en gang.»

Da hun var seks år fikk Therese diagnosen ADHD. Søvnvansker er hos mange ansett for å være et symptom ved denne diagnosen. Løsningen ble et sovemiddel med virkestoffet melatonin fra hun var seks til hun var ti år gammel.

– Når jeg begynte med melatonin så var det jo mye lettere å sovne. Jeg måtte ta den klokken seks og da var jeg trøtt da jeg skulle legge meg, sier Therese.

Flere barn og unge får resept på sovemidler

Therese er ikke alene. Stadig flere barn og unge får resept på sovemidler. Totalt fikk 12 258 personer mellom 0 og 19 år resept på sovemidler i 2013. Denne økningen kommer først og fremst av legemiddelet melatonin. Det har økt fra 2188 personer i denne aldersgruppen i 2004, til 9589 personer i 2013, i følge Reseptregisteret.

Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk mener det er en klar sammenheng mellom ADHD-medisinering og bruk av melatonin blant barn og unge.

– Denne økningen skyldes bruken av ADHD-medisiner. Det har vi gjort undersøkelser på. Det viser seg at det er en ganske klar sammenheng mellom bruk av ADHD-medisiner og bruk av melatonin, sier Madsen.

Redd for sovemidler

Mamma Elin Karlsen synes det var vondt da Therese gang på gang kom inn på soveværelse deres fordi hun ikke fikk sove. Fra hun var halvannet år gammel var datteren stort sett våken til klokken to på natten. Søvnproblemene ble ikke bedre. Men Thereses mor tenkte ikke at melatonin var en løsning i begynnelsen.

– Hun var sliten og alltid blå under øynene. Det var ikke noe godt å se at hun hadde det sånn. Samtidig var jeg redd for sovemedisin, så vi prøvde alt mulig annet først. Jeg tenkte at sovemedisin det gir man ikke til barn, sier Elin Karslen.

Men etter utallige søvnløse netter for hele familien søkte Karlsen til slutt profesjonell hjelp.

– Da jeg endelig tok steget og tok henne med til legen så sa legen at «vi gir ikke sånne preparater til barn». Men legen sa at vi kunne gi henne melatonin, et hormon. Hun så mer opplagt ut etter at hun fikk medisinen. At det hjalp med melatonin, det er det ingen tvil om, sier Elin Karlsen.

Hun merket stor forskjell på datteren, som var plaget av søvnproblemer lenge før hun fikk diagnosen ADHD.

Langtidseffektene ikke godt nok undersøkt

Melatonin er et hormon som naturlig finnes i hjernen og som er viktig for døgnrytmen. De fleste barn får melatoninpreparater som ikke er godkjent i Norge, og som må skrives ut på godkjenningsfritak.

Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, er bekymret for at man medisinerer bort bivirkninger av ADHD-medisinen og mener langtidseffektene ikke er godt nok undersøkt.

– Vi gjorde en undersøkelse for noen år siden som viste at flere fikk ADHD- medisin først, deretter begynte de på sovemiddelet melatonin. Det tolket vi som at det til en viss grad skyldes bivirkningene av ADHD-medisinen, sier Madsen.

Selges som kosttilskudd

I Norge er sovemiddel med virkestoffet melatonin godkjent til bruk for voksne over 55 år. I USA er holdningen en annen, - melatonin selges som et kosttilskudd over disk. Melatonin er ikke vanedannende, men er heller ikke direkte godkjent for barn.

– Vi er litt bekymret fordi melatonin ikke er direkte godkjent for barn. Men samtidig er det helt klart at hvis de trenger sovemidler, er dette det beste alternativet, sier Madsen.

Etterlyser mer forskning

Han etterlyser imidlertid mer forskning på området. Han er ikke alene. Jørgen G. Bramness ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) mener ingenting tyder på at medisinen er så effektiv som man gjerne liker å tro.

– Dette er en særnorsk tendes. Vi har en høyere bruk av disse midlene i Norge enn i mange andre land. Hva det er som ligger bak og som driver dette? Det må vi finne ut av. Så får vi også spørre oss om det er riktig bruk i alle tilfeller og om vi burde være mer tilbakeholden, sier Bramness.

Marit Hermansen er leder ved Norsk forening for allmennmedisin. Hun mener man må ha enda mer fokus på utredning av barn og unges søvnproblemer.

– Det er mange årsaker til dette. Jeg tror at vi skal være enda mer påpasselige med å utrede disse barna for søvnvanskene. At vi ser på det som et eget problem sånn at vi er sikre på at det er medisiner som er det riktige svaret, sier Hermansen.

– Arrogant å være kritisk

Therese står foran speilet på soverommet. Hun fletter håret i to fine lyse fletter.

- Når jeg ikke får sove så glemmer jeg å gre håret mitt og stelle meg. Jeg er så trøtt at jeg glemmer ting jeg må gjøre, sier 11-åringen.

Foreldrene til Therese har forsøkt alt. De hadde faste rammer og rutiner når hun skulle legges. Noe de gjentok kveld etter kveld. Men det hjalp ikke.

– Det er noe med å ta foreldrene på alvor når de har prøvd alt. Det blir arrogant å si at naturlige virkemidler holder for alle, sier Elin Karlsen.

Therese bruker ikke lenger melatonin fast og hun sover som oftest godt om nettene.

– Jeg har skjønt hvor viktig søvn er for meg. Jeg går jo i sjette klasse, så det er viktig å være veldig fokusert på skolen, sier 11-åringen.