Teknologien verden vil ha

Teknologi kan spille en viktig rolle i fremtidens klimavennlige samfunn. Skal verden kutte CO_₂-utslippene må det tenkes nytt og smart, mener forskerne.

I denne saken får du en smakebit på hvordan fremtidens Norge kan se ut, og hva slags teknologi vi kan komme til å ta i bruk.

For fremtidsforskerne står byene i sentrum og derfor starter historien om den «klimasmarte» fremtiden nettopp der.

• Les også om teknologien verden helst ikke vil ha.

1) Timinuttersbyen

I timinuttersbyen er mange folk samlet på ett sted, og det meste skjer innenfor gangavstand. Folk bor, arbeider, går på skole, trener og har kulturopplevelser, alt innenfor en radius av ti minutter.

Dette er den miljøvennlige fremtidsbyen der ingen trenger bil. Og kanskje er den nøkkelen til et bedre liv, antyder Håvard Haarstad ved UiB som forsker på fremtidens byer. Han tror familier kan få mer kvalitetstid sammen og bruke mindre tid anspent i bilkø for å rekke alle gjøremål i hverdagen.

– På 70-tallet handlet det om å legge til rette for biler. Nå er det helt motsatt. Alle er enige om dette, men de er delt på hvor fort vi skal gå frem. Det har vært en kjempestor dreining i hvordan man tenker, sier Haarstad.

Det er ikke tilfeldig at forskerne retter fokus mot byene: Det er her vi slipper ut mest klimagasser og bruker mest energi. I tillegg flytter stadig flere av oss til nettopp byene. 7 av 10 europeere bor nå i urbane områder, og andelen øker.

– Skal du vinne kampen om klimaet må du gjøre noe med byene. Du kan ikke styre unna dem, sier Dagfinn Waage som leder forsknings- og utviklingsavdelingen i Lyse energi i Stavanger.

Stavanger er valgt som en pilot for smarte byer i Europa. Fra 2015 til 2019 skal byen utvikle løsninger for framtidens bærekraftige byer. Da står Norges første elektriske busser og bedre offentlig transport på agendaen. Det samme gjør ny bruk av IKT og løsninger for å spare energi. Alt må sees i sammenheng, ifølge Stavanger kommune.

Før valgkampen høsten 2015 tok Høyre til orde for at Stavanger ikke bare skulle kalles en smart by – men også en timinuttersby.

De smarte byene som nå vokser frem i Europa er moderniserte utgaver av eksisterende byer. I andre deler av verdens bygges derimot de smarte byene fra grunnen av, slik som Songdo i Korea.

• Les mer hos BBC: Hvor smart er egentlig Songdo?

2) Tingenes internett

Dette er uttrykket som har tatt teknoverden med storm. Tingenes internett, i kortform IoT (the Internett of Things), handler om at tingene våre blir utstyrt med sensorer og bundet sammen via internett. Da kan de «snakke» med hverandre, med oss og med ulike applikasjoner. Målet er å spare energi, klimagassutslipp og forbruk.

Ta kjøleskapet som et eksempel: Det er tomt for melk. Du er ute og går da det tikker inn en melding fra kjøleskapets matsensor: Husk melk! Den samme teknologien kan installeres i butikker og gi oversikt over hvilke matvarer som er i ferd med å gå ut på dato. Mindre mat kan gå til spille på denne måten, håper forskere.

Teknologi kan også gjøre det enklere å spare strøm hjemme. Kanskje vet huset når du har forlatt det, fordi det snakker med mobilen din. Kanskje bestemmer det seg for å skru ned varmen fordi du sover eller fordi sola skinner og gjør det varmt.

IoT-teknologi kan gjøre fremtidens lyskryss i stand til å snakke sammen, og med bilene, slik at køene blir kortere. Søppelspannet ditt kan gi beskjed til renovasjonsselskapet når det er fullt, slik at ikke søppelbilen kjører bomtur til halvtomme spann. Opplyste bygater kan spare strøm og dempe belysningen dersom det ikke er folk ute og går.

Listen over hva IoT-teknologien kan brukes til er lang. Her er det bare fantasien som setter grenser. Men ved å samle informasjon om alt som skjer i livene våre oppstår også problemer. Kritiske røster frykter at personvernet blir truet. Og hva skjer dersom folk med onde hensikter hacker seg inn på byens smarte datasystemer?

• Aftenbladet: 6 ting du bør vite om Tingenes internett
• Wired: The Internett of Things is far bigger than anyone realizes

3) Videoteknologi (som faktisk funker)

Videokonferanse er langt fra noe nytt, men forskerne ønsker at dette i fremtiden skal bli så godt, og enkelt å bruke, at det ikke går på bekostning av sosial interaksjon.

Særlig innenfor helsesektoren tror ekspertene dette blir viktig. Befolkningen blir stadig eldre og det er færre til å ta seg av de pleietrengende. Da er gode råd dyre.

Kanskje kan du i fremtiden konsultere legen eller sykepleieren via den store TV-en du har i stua? Omsorgsarbeidere kan i så fall bruke mer tid på det de er gode på, kommenterer Waage i Lyse Energi.

– I dag bruker de varme hender til å kjøre kalde biler, sier han og legger til at videoteknologi kan bli et middel mot ensomhet. Kanskje kan du og en venn spise middag eller se på fotballkamp sammen, mens dere sitter i hver deres stue?

Å designe fremtidens byer handler vel så mye om omsorg og offentlige tjenester som klima. Alt må sees i sammenheng, understreker ekspertene.

4) Biler som lader i fart

Elbilene har erobret norske veier og denne trenden kommer til å fortsette, tror Jon Are Suul ved SINTEF Energi og NTNU. Han forsker på trådløs lading – en teknologi som allerede finnes og som ganske sikkert vil bre om seg.

Livet som eier av elbil blir mer komfortabelt om vi kan droppe ledningen, sier han: I fremtiden kan bilen lade trådløst mens den står i ro, men mest sannsynlig lader den også mens den kjører – i egne ladefelt for biler. Enda viktigere er det at også busser og lastebiler kan bruke denne teknologien, sier Suul.

England planlegger nå å bygge sin første trådløse ladevei, forteller Eirik Skjetne i Statens vegvesen som tror at Norge snart vil følge etter. Vegvesenet har som mål at norske veier skal ha null klimagassutslipp innen 2050 og da må både fossilbiler og rekkeviddeangst avskaffes. Viktige innfartsårer til de norske byene kan bli utstyrt med egne ladefelt i fremtiden. Den nye fergefrie E39 kan også være aktuell som pilotprosjekt.

– Målet er å ikke selge flere diesel- og bensinbiler. Det er en total omveltning av hele transportmarkedet som skal skje, sier Skjetne.

For skip og ferger kan dette være teknologien som utløser elektrifiseringen. Vær og saltvann gir slitasje ved direkte kontakt og nå gir trådløs lading nye muligheter. På Stord i Hordaland lager finske Wartsila nå sin første prototyp på trådløs ladestasjon for ferger.

I bildealbumet under kan du bli med på en reise til Nederlands første «Smart highways». Her smelter trådløs ladeteknologi sammen med Tingenes internett, poesi og malerkunst.

5) Boliger blir kraftverk

På NTNU i Trondheim arbeider Arild Gustavsen med fremtidens bygninger. Byggene skal ikke gi klimagassutslipp, men samle inn energi som dekker eget behov for oppvarming, ventilasjon, lys og oppsetting av bygget.

I fremtiden driver du kanskje ditt eget lille kraftverk, forteller Gustavsen. Og da er ikke lenger et solcellepanel bare et solcellepanel. Både takplater og vegger skal beskytte mot vær og vind, men de skal også kunne fange solenergi.

Det finnes også vinduer som fanger solenergi, men kanskje velger du heller vinduer med innebygget «gardinfunksjon» med solskjermingen integrert i glasset. Nyttig i store kontorbygg som ofte blir varme når solen står på, forteller Gustavsen.

Har en bolig overskudd av strøm kan den lagres i et batteri eller den kan selges ut på strømnettet – dersom det er tilrettelagt for det.

Lite sol og kalde vintre gjør det ekstra utfordrende å utvikle denne teknologien i Norge. Det kan være en fordel, forteller Gustavsen.

– Det er vanskelig for oss i norsk klima å lage et nullutslippshus. Klarer vi det her klarer vi det også andre steder, sier Gustavsen og forteller at det allerede er satt opp og planlagt flere demobygg i Norge.

Det har skjedd en solcelle-revolusjon i verden de siste årene. Teknologien har blitt bedre og billigere og i land som Tyskland har den fornybare energien erstattet forurensende kullkraft. I Norge lar solcelle-boomen vente på seg. Noen mener det ikke er lønnsomt eller riktig å drive med solenergi i Norge, da vi allerede har en stor andel fornybar energi gjennom vannkraften.

6) Fange CO_₂ og lagre den under bakken

Kull, olje- og gass vil fortsette å være en viktig del av samfunnet i mange år fremover. Derfor arbeides det også for å finne klimavennlige løsninger for fossilindustrien, såkalte CSS-løsninger (Carbon Capture and Storage). På norsk: Karbonfangst og -lagring.

CSS handler om å rense ut CO_₂ som kommer når vi forbrenner kull, olje- og gass. Klimagassen blir så fraktet via rør eller skip og lagret langt nede i dypet: I geologiske lag på mer enn 800 meters dybde.

I Norge kjenner vi teknologien best som en mislykket månelanding på Mongstad. Mindre kjent er det kanskje at vi allerede renser CO_₂ fra gassen som produseres både på Sleipner- og Snøhvitfeltet.

I alt 12 anlegg for fangst og lagring av CO_₂ i stor skala er i drift i verden i 2015, forteller klimadirektør ved SINTEF, Nils Røkke. Norge har to, USA syv, Canada har tre. Og flere er under planlegging, blant annet kommer Kina til å starte ni prosjekter de neste årene.

– CCS er en teknologi vi trenger. Uten CSS, ingen 2-gradersløsning for verden, sier Røkke og legger til at vi trenger mer kunnskap om hvordan gassen faktisk skal lagres.

Enn så lenge er det bare en liten del av bransjens utslipp som samles opp på denne måten. Beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA) viser at mengden som fanges opp må hundredobles i forhold til nivået som er ventet i 2017.

7) Jakter på plastens etterfølger

Mye av det vi omgir oss med i hverdagen er laget av olje. Listen er uendelig lang: Hårsjampo, nylonstrømper, kontaktlinser, vannrør, fiskekroker, stearinlys, neglelakk. For ikke å glemme all plasten. I et nullutslippssamfunn må det finnes nye måter å lage det slitesterke materialet på.

Leketøyprodusenten Lego har som mål kun å bruke bærekraftige materialer innen 2030 og har ansatt hundre personer til å finne ut hvordan. Hva som blir løsningen sier de foreløpig lite om.

– Det finnes ingen felles definisjon av bærekraftig materiale. Mange faktorer påvirker bærekraften, måten det er satt sammen på, hvor det kommer fra og hva som skjer når produktet ikke lenger er i bruk. Når vi jakter på nye materialer må alt dette tas hensyn til, sier Lego-direktør Jørgen Vig Knudstor.

Satsingen til Lego har blitt mottatt med stor begeistring verden over, men noen er også skeptisk.

– Beklager, men den perfekte Lego-brikken vil aldri bli miljøvennlig, sier wired.com og kommenterer at Lego har gitt seg selv en umulig oppgave.

8) Fly som er drevet av sola

Listen med grønn fremtidsteknologi avslutter på høytsvevende vis.

Akkurat nå forsøker flyet Solar impulse å bli det første til å fly jorda rundt, kun drevet av solenergi. Solcellene på de enorme vingene samler energi om dagen og lagrer strøm i batterier slik at flyet også kan ferdes om natten.

Flyet har plass til én passasjer og beveger seg relativt sakte. Kanskje vil teknologien aldri bli god eller sikker nok til å kunne erstatte de tradisjonelle flyene, men for de to ildsjelene bak er ikke dette det viktigste. De tenker på signaleffekten.

– Hvis ett fly kan ferdes dag og natt uten drivstoff, kan hvem som helst på bakken bruke den samme teknologien til å halvere verdens energiforbruk, spare naturressurser og forbedre livskvaliteten, sier pilotene på sin nettside.

CO_₂-utslipp fra luftfart utgjør i dag omkring tre prosent av de globale utslippene, og siden bransjen er i vekst ventes utslippene å øke i årene som kommer.

Se dokumentar om Solar Impulse i NRKs nett-tv

– Teknologi er ingen tryllestav

Kan teknologien ta oss gjennom det grønne skiftet, uten at vi må gi avkall på noe? Undersøkelser viser at særlig de unge har stor tro på teknologien, sier Håvard Haarstad (UiB) som forsker på fremtidens smarte byer.

– De unge har sett utviklingen i mobilteknologi og i hodene deres skjer ting enormt fort. Da er det lett å tenke at teknologien kommer til å redde oss.

Men teknologien kan ikke gjøre jobben alene, sier Hårstad.

– Det er gøy med duppeditter, men skal de ha effekt må de virkelig påvirke hverdagslivet. Hvor mye kan en app forbedre reisevanene, sammenlignet med at man kjøper en ekstra vogn til banen slik at folk må vente litt mindre?

Fremtidsformidler Eirik Newth frykter at teknologioptimismen vil gjøre oss late.

– Vi får neppe en tryllestav som gjør at vi slipper unna kostnadene ved et grønt skifte. Vi må finne nye måter å organisere livene våre på, med teknologiens hjelp.

Færre folk på kloden og flere folk i byene er to kostnader vi må regne med, sier Newth. Konsekvenser er eldrebølge og at bygder må legges ned. I oljelandet Norge er vi kanskje ikke innstilt på å ofre så mye, avslutter Newt. I hvert fall ikke enda.

– Vi tror vi kan ha alt. Velstand, distrikter og samtidig får til dette samfunnsskiftet. Når oljen tar slutt vil vi gradvis vende oss til tanken om ikke å få i både pose og sekk.