Hopp til innhold

Anmeldelse: Avatar

Det er ikke ofte et tilsynelatende vakkert spill fremkaller brekningsreflekser.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Avatar er utgitt til Xbox 360, Playstation 3, PC og Wii. Denne anmeldelsen er basert på Wii-versjonen, men både PC og Xbox 360-versjonen er også testet i forbindelse med vurderingen av spillet.

Ubisoft Montreal har øynet muligheten til lettjente penger,og laget «James Cameron's Avatar: The Game» (ja, det heter faktisk det). Dette er et spill som skal følge lanseringen av storfilmen til James Cameron (ja, den heter Avatar den også).

Dårlig rykte

Filmspill har tradisjonelt sett vært uglesett, spesielt av anmeldere. De har heller hatt et særlig godt rykte blant publikum, siden denne typen spill ofte viser seg å være nettopp masseprodusert møkk.

Nå og da glimter en produsent til og lager et spill som utfyller og videreutvikler historien fra filmen. Et spill som tar tak i de interaktive mulighetene spill har. Avatar er IKKE et slikt spill.

Klisjé på klisjé

Spillet handler (som filmen) om konflikten mellom menneskene og noen blå romvesener på planeten som passende nok heter Pandora. Du må velge om du vil hjelpe menneskeheten i å ta over planeten, og dermed stå fast ved det imperialistiske verdenssystemet. Eller om du vil ta opp kampen for de undertrykte romvesenene, og kjempe mot din egen ætt for å sikre friheten til de søte blå. Billig symbolikk kaller jeg det.

Særlig godt forklart er det heller ikke. Hadde jeg ikke på forhånd lest om spillet og sett filmtraileren, ville det vært særdeles vanskelig å forstå hva som faktisk foregår.

I stedet for å legge ut i det vide og brede om historien i spillet, så får vi ta en nærmere titt på spillmekanikken. Mario-spillene har tross alt minimalt med historie, men er knallartig likevel.

Kronglete kamera

Avatar er et tredjepersons actionspill, hvis hovedelement er kampene på bakken mellom Na’vi (romvesenene) og menneskene. Kampsystemet (som da altså er et hovedelement) er slapt og uorganisert, og kameraet som følger seg peker ofte på helt andre ting en kampens hete. Det er vanskelig å planlegge å kontrollere kampene i det hele tatt, så du ender ofte bare med å krysse fingrene for at ting går bra.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Avatar: The Game

Konseptbilde fra spillet.

Foto: Ubisoft

Grafikken i Avatar er pen og fargerik. Problemet er at mens filmen ser ut til å ha fingerspiss kontroll på lyssetting og andre variabler, blir menneskekarakterene nærmest usynlige i den grønne massive skogen på Pandora.

Na’vi-folket er knall blå, og dermed lette å få øye på. Det er ikke en soldat i grønt utstyr som er halvparten av størrelsen. Det er faktisk irriterende og nærmest umulig.

Stor frustrasjon

Ironisk nok var spillet slutt akkurat i det irritasjonen ble så stor at jeg var i ferd med å ødelegge Wii-kontrolleren jeg har i hånda. Knappe 4 timer brukte jeg på normal vanskelighetsgrad på de 13 brettene.

Avatar-universet er spennende og det er fargerikt. Det har et rikt fiksjonsunivers og det som potensielt kunne vært en spennende historie. Dessverre tråkker Ubisoft feil på omtrent alle områder. Det eneste som redder Avatar fra en ener på terningen er at det er vakkert å se på og at fiksjonsuniverset er sånn nogenlunde spennende.

Dessverre gjør hastverksarbeid Avatar-spillet til et kroneksempel på hva som kan gå galt.

For å oppklare spyreferansene, det er altså ikke noe grafisk i spillet som er ekkelt. Jeg blir rett og slett dårlig av å tenke på at spill så dårlig som dette koster flere hundre kroner.

Dette kan du trygt kan styre utenom denne jula, det er ikke verdt pengene.

NB: PC, Xbox 360 og PS3-versjonen av spillet har også mulighet for 3D, men tekniske problemer gjorde at det ikke ble vurdert i denne omgang. Jeg kommer tilbake med en oppdatering ang. dette.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober