Snakket sammen 266 ganger før Syria-reise

8. juni, 2015: Det er grytidlig morgen når Ubaydullah Hussain, en regissør og en 18-åring med mørkeblondt hår passerer svenskegrensa. Mens de kjører mot flyplassen i Göteborg, går kameraet. Opptakene er til en dokumentar filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen lager om Profetens Ummah, Norges mest kjente islamistgruppe.

«Per», den yngste av de tre, skal fly til Hellas, ta en ferge til Tyrkia og komme seg inn i Syria. På flyplassen kommer han seg gjennom sikkerhetskontrollen, men på bussen som skal ta ham til flyet, venter svensk grensepoliti. Syria-reisen stopper på Landvetter flyplass. Den etnisk norske 18-åringen blir terrorsiktet og arrestert.

NRK har sett på hvilket nettverk tenåringen hadde før han ble pågrepet 8. juni i år. Granskingen viser at tenåringen hadde omfattende kontakt med islamister knyttet til Profetens Ummah.

Aller mest kontakt hadde han med talsmannen for islamistgruppen, Ubaydullah Hussain. 266 ganger snakket de på telefon eller skrev meldinger til hverandre i de tre månedene før «Pers» avreise, viser en oversikt NRK har fått tilgang til.

Mange mener denne kontakten var avgjørende for at tenåringen bestemte seg for å dra.

Posterboy

Han har en sykdom, derfor er han ikke i krigen selv. Slik skal posterboyen for ekstrem islam i Norge ha forklart at han fortsatt er hjemme. Her bruker Ubaydullah Hussain tida på å spille inn lange videoer som han legger ut på Youtube. Om slaver i islam, om kalifatet til IS, om at man aldri kan stole på en ikke-muslim. På Snapchat forteller han om treningsøktene sine, hva han spiser til middag og dokumentarfilmen han kommer til å ha hovedrollen i.

På nettsiden til Profetens Ummah kunne man lenge lese om de 44 måtene en kan støtte jihad på. Listen er laget av al-Qaidas avdøde superideolog, Anwar al-Awlaki.

For tre år siden sa Hussain at Profetens Ummah hadde bidratt til at «flere brødre har reist til utlandet for å beskytte den muslimske befolkningen».

Siden Hussain fortalte VG om utenlandsreisene, har minst 80 personer reist fra Norge til Syria.

Det er ulovlig å rekruttere andre til å bli medlem av en terrorgruppe, men så langt har ingen blitt siktet for å verve til jihad. Men nå mener PST å ha fått snusen i at Hussain står bak «omfattende rekruttering».

Det er derfor PST slår til når Hussain og fotografen returnerer fra Sverige den 8. juni. De håper at opptakene skal gi dem det de trenger, bevis for at Hussain verver nordmenn til å krige for Den islamske staten (IS).

Filmbeslaget til PST ble møtt med sterk kritikk, og regissør Rolfsen motsatte seg beslaget.

I november skal Høyesterett avgjøre om PST får se opptakene fra «Pers» første etappe mot Syria.

På leting

Det er høst i lufta og friminutt mellom russisktimene på Oslo katedralskole. To ganger i uka kommer «Per» fra skolen sin i Groruddalen til eliteskolen på vestkanten. Han har allerede brukt timevis på å studere russisk på gutterommet, i leiligheten han deler med sin mor på Oslos østkant.

– Sånn var han, nå han var fascinert av noe, så gikk han bare inn for det, sier en barndomsvenn.

Sammenlignet med vestkantbarna visste «Per» litt av hvert. Han fortalte om slåssing, narkotikasalg og biltyveri, men hadde han vært med på det selv eller tøffet han seg bare? Det vet ikke vennene.

De sier at kompisen er hissig, men snill. Han bærer ting for gamle damer, støtter kameratene og hjelper til når det trengs. De sier at han alltid er der for dem. En gang gir han 3000 kroner til en venn som trenger det.

På dette tidspunktet, høsten 2013, er «Per» 16 år og på leting. Men at han blir troende er ingen selvfølge. Ifølge en venn strever han med avgjørelsen. Skal han bli muslim eller ikke? Noe gjør at han bestemmer seg. Etter at tenåringen konverterer, sluttet han med snus, alkohol og røyk, han «henger ikke rundt», sier venner. Noen tror konverteringen skyldtes at han ville gjøre opp for noe.

– Jeg tror han angret på noe han hadde gjort. Han nevnte noen greier om gjenfødelse. «Allah ser at jeg ikke driver med noe tull. Det jeg har gjort blir tilgitt», sa han til meg, forteller en kamerat.

Barndomsvennen tror tenåringen konverterte for å gi livet mer mening.

– Han sa: «Nå har jeg hvert fall noe å se opp mot. Livet er større enn at ting bare blir til støv». Og han sa han måtte tenke mer over det hvis han gjorde dumme ting.

For første gang feirer ikke «Per» jul. Våren 2014 slutter han på videregående skole, men har planer om å begynne igjen til høsten.

Alarmen går

En 17-åring uten skole og jobb har mye tid til overs. Tenåringen bruker mye tid til å spille dataspill og se på videoer fra Syria. Gjennom skytespillet Battlefield skal han ha møtt en jevnaldrende muslimsk gutt. En av brødrene til den nye vennen skal ha vært i Syria, og søsteren hans skal være der nå. I halvt spøk, halvt alvor, snakker de to om å dra etter.

På forsommeren reiser de to kompisene på tur til Øst-Europa.

Like etter reisen sier «Per» høyt at han har bestemt seg for å dra til Syria. Han er oppsiktsvekkende åpen om avgjørelsen. Han sier at han skal hjelpe de som lider under forferdelige overgrep fra diktatoren i landet, Bashar al-Assad. Det han har sett på TV og internett gjør så sterkt inntrykk. Dessuten hører han ikke hjemme i det norske samfunnet, sier han til venner.

Ifølge en venn er ikke 17-åringen helt klar på hvem han vil knytte seg til. FSA, eller kanskje de tsjetsjenske gruppene? På dette tidspunktet tar han, ifølge en annen venn, avstand fra IS. Men at han vil reise, er han tydelig på.

– Han var veldig negativ mot IS og sa det var helt for jævlig at de drepte folk på de mest grusomme måter. Samtidig var han veldig tydelig på han hadde plikt til å stille opp for befolkningen i Syria, forteller kameraten.

Da går alarmklokkene. Lokalt politi, barnevernet og Politiets sikkerhetstjeneste blir varslet. Unggutten skal få arbeid og et eget sted å bo. Samtaler med politiet skal få «Per» på andre tanker. For sikkerhets skyld tar de fra ham passet.

En ny muslim

Når det er bønnetid ligger skoene tett i tett ved inngangspartiet til Islamic Cultural Center på Grønland. I løpet av en dag er 1500 muslimer innom moskeen for å be. En høstdag i 2014 står «Per» utenfor kontoret til imam Hamid Ali Farooq. Han forteller at han er muslim. Imamen ønsker ham velkommen. «Kom hit når du har tid. Jeg kan hjelpe deg hvis du vil lære om islam», sier han.

Farooq er 33 år gammel, har en mild og rolig fremtoning, og er en av Norges yngste imamer. Han er opptatt av at konvertitten må lære islam fra en lærd. «Det trenger ikke være meg, men det må være en som har detaljkunnskap om religionen og ikke hvem som helst ute på gata», sier han til «Per».

Men det er nettopp det tenåringen gjør. På tross for de pågående bekymringssamtalene med politiet, ser Farooq 17-åringen på Grønland med Ubaydullah Hussain og andre i Profetens Ummah rundt årsskiftet.

Neste gang imamen møter «Per», sier han at de to må snakke sammen. Han vil ikke, men imamen ringer og ringer. Til slutt møtes de i moskeen.

– Han sa at han hadde sett mange filmer om Syria og at det var viktig for muslimer å hjelpe mennesker der. Han sa at han ikke bare kunne sitte her og snakke, men at han måtte gjøre noe uten at han selv visste helt hva som måtte gjøres, forteller Farooq.

– Jeg sa at det ikke ville hjelpe mennesker i Syria om han dro og ble drept, men at han kunne samle penger, klær eller hjelpe på mange andre måter.

Til slutt forsikrer tenåringen imamen om at han ikke skal reise. Men nå har han en ny moské og venner uten imamens innvendinger.

Den røde moskeen

Ubaydullah Hussain og vennene hans er opprørere, i opposisjon til imamer og media, politiet og «lekemuslimer». I september i fjor var den britiske akademikeren Zahid Parvez invitert til den store ICC-moskeen på Grønland for å holde et kveldsforedrag om ekstremisme. Hussain og vennene hans kom også. Da Parvez kritiserte IS, eller daesh, som han kalte dem, begynte mennene å rope fra salen.

– Dere sitter hjemme og spiser bananer og vet ikke hva som skjer i Syria, ropte Ummah-gjengen. De stormet ut av møtet da lederen i IS, Abu Bakr al-Baghdadi, ble kritisert.

Gjengen rundt Profetens Ummah bruker ofte den beryktede røde moskeen som samlingssted. Moskeen er ikke registrert noe sted, men holder til over en grønnsakbutikk på Grønland i Oslo. Historien til moskeen er like brokete som bygget det ligger i: Her holdt den tidligere Taliban-ministeren Abdul Rauf Mohammad hoff på starten av 2000-tallet, og bygde opp et av de første ekstreme islamistmiljøene i Norge. I 2009 gikk PST til aksjon mot miljøet, som de mente planla terroraksjoner. Mohammad ble kastet ut av Norge i fjor fordi myndighetene mener at han er en trussel mot norske og allierte interesser.

Høsten 2014 begynner «Per» å be her. En gang er kompisen han reiste til Øst-Europa også med, men han får påpakning fra de eldre islamistene fordi bønneteknikken ikke sitter. Tenåringen havner i samme krets som Arfan Bhatti og andre kjente islamister.

Utpå vinteren og våren blir kontakten mellom «Per» og det ekstreme miljøet mer og mer intenst.

– Jeg hørte hele tiden: «Nå har jeg møtt Bhatti, nå er jeg hjemme hos Ubaydullah, vi griller, spiser mat eller whatever», forteller en venn, som sier at kompisen forandret seg «lynkjapt».

Han sluttet å se på jenter, begynte å spise med høyre hånd og byttet ut de stramme buksene sine med løse joggebukser.

Ifølge vennen snakker tenåringen og Hussain mye om en annen konvertitt som nylig har reist til Syria. Den etnisk norske mannen fra Østfold var nært knyttet til Hussain før han reiste. Konvertitten blir trukket frem som et eksempel til etterfølgelse.

Noen dager før «Per» fyller 18 år, dør «eksempelet» i Syria. Når familien ber Hussain om å få se bilde av liket, er unggutten med på det viktige møtet. Da skal Hussain ha omtalt tenåringen som sin «betrodde».

Samtidig får tenåringen passet sitt tilbake.

– Hardnet av PST

På dette tidspunktet er PST dypt involvert i saken. Siden høsten 2014 har politiet vært hjemme hos konvertitten 6–7 ganger. I starten samarbeidet han, men etter hvert går det tråere. De som kjenner ham, sier at gutten hardnet. I samtalene forsøkte politiet å finne ut hva tenåringen mente med «å hjelpe». Skulle han ha våpen? Han syntes spørsmålene var idiotiske. Selvfølgelig måtte han ha våpen i en krigssone.

«Per» fortalte kameratene at PST oppsøkte ham på ulike steder. En venn sier at han ble sintere for hver gang de hadde kontakt.

– Hver gang de hadde vært hos han så var han helt fortvilet. «De sier så mye tull og driver bare og vrir og vender på ting», sa han til meg. Jo mer de dreiv på, desto likere ble han Ubaydullah. Jeg ser det slik: Han gikk fra å være en sivilist, som hadde et ønske om å dra, til å føle seg som en fiende av staten. Hvis PST hadde håndtert dette mer proft så tror jeg kanskje ikke han hadde dratt.

Kompisene forsøkte også å overtale kameraten til bli. «Det er jo ikke trygt», innvendte de, «du må tenke på familien hjemme». Innvendingene prellet av.

– Han sa bare: «ja, ja, ja», forteller en venn.

Andre foreslo Røde halvmåne eller Forsvaret. «Men de gjør jo ikke noe. Forsvaret er ikke der. Folket trenger hjelp nå, ikke om to år», svarte han.

Vennene spurte om han ikke var redd for å dø.

– Han var ærlig og sa at han var redd for å dra. Han var forberedt på å dø, sier en venn. En annen sier at han ikke «brydde seg» om han mistet livet.

Tegner kart

En måned før pågripelsen på Landvetter flyplass forteller «Per» en venn om reiseruten sin. Han tegner opp streker fra Göteborg til Rhodos, til Tyrkia og til slutt Syria. En av vennene forteller at Hussain skal ha gitt tenåringen kontaktpersoner på ruta.

– Jeg tror aldri han hadde dratt alene. Men de kjente folk langs ruta. Det var et nettverk. Den tryggheten gjorde at han plutselig sa: «Nå er det tre uker til jeg drar», sier kameraten.

På forhånd har tenåringen skaffet seg kamuflasjeklær, en skuddsikker vest og to utstyrsvester. Han har også handlet klær på sportsbutikken XXL.

Midt på natta 8. juni blir «Per» plukket opp av Ubaydullah Hussain og regissøren. På denne kjøreturen mener PST det ble sagt ting som kan brukes som bevis mot Hussain, ifølge en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett.

– Han trodde på dette

Etter bekymringssamtalen i moskeen, så imam Hamid Ali Farooq den unge konvertitten to ganger. Én gang i moskeen og én gang på gata med Hussain. Noe tid senere fikk han vite at han hadde blitt arrestert i Sverige, siktet for å ville knytte seg til en terrororganisasjon i Syria.

– Jeg ble lei meg da jeg hørte at han var i fengsel. Jeg hadde jobbet veldig hardt med ham og forsøkt å få tillit, men jeg klarte ikke å få ham til å stole på meg. Jeg snakket med ham mange ganger og prøvde å veilede ham til Koranen og profeten Muhammads liv, men det var ikke den veien han ville gå, sier Farooq.

Imamen, som er jevngammel med Ubaydullah Hussain, har dette å si om talsmannen for Profetens Ummah:

– De er ingenting annet enn en gjeng med manipulatorer. De tar sårbare, svake mennesker, plukker dem ut og jobber systematisk med dem. Det er en veldig kynisk måte å utnytte mennesker på. For det er det de gjør.

Sett utenfra er det vanskelig å si hvor stor betydning Hussain hadde for at «Per» reiste mot Syria. Kilder tegner opp dette bildet: Tenåringen hadde allerede bestemt seg for å dra de to møttes, men Hussain ble avgjørende for at han ville og kunne slutte seg til IS.

Barndomskompisen sier det slik:

– Han er egentlig ikke en lett påvirkelig person. Han er ganske smart, men når han tror på noe, så gjør han det. Det er det som er med ham. Og han trodde på dette.

*

Den terrorsiktede nordmannen sier at han ville reise til Syria for å drive hjelpearbeid, ikke for å knytte seg til IS. Det sier hans forsvarer, Javeed Shah, til NRK. Hverken Shah eller 18-åringen vil bli intervjuet eller kommentere saken ytterligere.

Ubaydullah Hussain er fremlagt alle opplysningene i denne saken. Han vil ikke bli intervjuet og skriver i en e-post til NRK: «Grunnet den pågående etterforskningen har jeg ingen kommentarer til saken på nåværende tidspunkt». Pressetalsmannen i Profetens Ummah, som kaller seg «Abu Arijon», vil heller ikke bli intervjuet på nåværende tidspunkt.

PST vil heller ikke kommentere saken. I kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett, som handler om PSTs beslag var lovlig eller ikke, står det at PST mener opptakene fra natta og morgentimene den 8. juni kan inneholde bevis mot noen som «synes å ha hatt en rekrutteringsrolle». PST mener opptakene kan inneholde «avgjørende bevis for den straffbare rekrutteringen, og således sette PST i stand til å stanse det som ser ut til å tegne seg som en omfattende rekrutteringsvirksomhet».