Slik ble Bjørgen millionbutikk

TRONDHEIM (NRK.no): – Jeg husker første gangen jeg kom hit og så dette. Da ble det litt «wow». Det ble det. Men jeg er blitt mer vant til det.

– Visste du at det sto der?

– Ja, men jeg visste ikke at det var så stort! Og at det er det første som møter deg når du kjører ut.

Marit Bjørgen står foran et stort reklameskilt ved utkjørselen fra Værnes. Skal man ut fra Trondheim lufthavn, er det umulig å gå glipp av skiltet – som selvfølgelig preges av nettopp Marit Bjørgen. Det er derfor hun står der.

Eller mer presist: Det er derfor hun er blitt plassert der, i forbindelse med innspilling av en video til intern bruk hos en av sine sponsorer.

– Stolt

Klokka er kvart på ti, og det er mindre enn en time siden Bjørgen plasserte beina på trøndersk jord. Verdens beste langrennsløper gjennom alle tider, født og oppvokst på Rognes i Sør-Trøndelag, har kommet hjem til Trøndelag med et morgenfly fra Oslo.

Hun har allerede vært innom en kjapp sminkesesjon i baren på flyplasshotellet, og den anerkjente fotografen Lasse Berre har fått dagens første blinkskudd.

Det skal etter hvert bli flere. Bjørgen skal posere på Kristiansten festning i Trondheim, i Berres studio og i ei trøndersk blautmyr i Bymarka. Innimellom skal hun innom kantina i TrønderEnergi for å spise lunsj med de ansatte, og ikke minst signere et startnummer hun brukte da hun vant sprinten i Davos fjør jul – som var premie i en intern konkurranse i bedriften.

– Jeg er veldig fornøyd med dette bildet. Jeg tok meg bra ut, sier Bjørgen – og ler mens hun kaster et blikk på skiltet bak meg.

– Blir du stolt?

– Ja, man blir det! Jeg er jo ekte trønder.

Les videre under bildet.

Droppet all sponsorjobbing

Selv om Bjørgen er var oppe allerede klokka fem og hevder hun er trøtt, virker hun opplagt.

– Jeg synes det er litt artig å bli stylet opp for å ta bilder. Når man har flinke folk som tar bilder, blir resultatet bra. Det er artig å gjøre litt andre ting også enn å ha på treningstøy, sier hun.

Nå føler hun seg også trygg på at sponsoroppdragene ikke går på bekostning av det sportslige. Slik har det ikke alltid vært.

Etter OL i Torino tok Bjørgen en beslutning som kan virke spesiell. Guri Hetland, som har vært Bjørgens manager siden 2005, forteller:

– Etter OL i 2006 kom Marit og sa at «jeg vil ikke ha noen nye samarbeidspartnere før jeg går så fort på ski igjen som jeg vet jeg kan».

Det ble «bare» et individuelt OL-sølv for Bjørgen i Torino. Likevel var hun på ingen måte noen hvem som helst. Til tross for et skuffende OL, vant hun verdenscupen sammenlagt denne sesongen – som hun også gjorde sesongen før, da hun også ble dronning av VM i Oberstdorf med tre gull, ett sølv og en bronse.

Marit Bjørgen var rett og slett Norges nye langrennsyndling. Men å utnytte det åpenbare markedspotensialet, ble skjøvet bort i jakten på mer sportslig suksess.

Tapte – på kort sikt

Veien tilbake skulle vise seg å bli vanskeligere enn både Bjørgen selv og omgivelsene kunne ha forestilt seg. Det ble ingen individuelle medaljer under VM i Sapporo i 2007. I Liberec-VM i 2009 ble det ingen medaljer i det hele tatt.

Da var Bjørgen for første og hittil eneste gang i karrieren inne på tanken om å legge opp.

Det som har skjedd etterpå, er intet mindre enn idrettshistorie. Bjørgen tok tre gull, ett sølv og en bronse i Vancouver-OL i 2010, fulgte opp med fire gull og ett sølv i VM både i 2011 og 2013, og med sine tre gull under OL i Sotsji sist vinter, ble hun tidenes kvinnelige vinterolympier – uansett gren og nasjonalitet.

– I 2010 kom hun og sa at hun var klar for å se på nye partnere, forteller Hetland.

– Hvor mye penger tapte Marit på å innta et sånt standpunkt i 2006?

– På kort sikt er det klart hun tapte penger på det, for hun kunne hatt gode avtaler. Hun tok tross alt sølv i OL i 2006. Men Marit er hundre prosent i alt hun gjør, også når det gjelder å følge opp partnere. For henne var det riktig å flytte fokus bort fra det og ha full fokus på det hun skulle gjøre selv. Og i det lange bildet tenker jeg at hun ikke tapte så mye på det, smiler manageren.

Les videre under bildet.

Fokus: Å komme tilbake

Vi har flyttet oss fra Værnes og inn til Kristiansten festning. Utsikten er enestående. Herfra ser man alt som er verdt å se i Trondheim. Nidarosdomen. Vår Frue kirke. Den majestetiske gamle høgskolebygget på Gløshaugen, som ikke lenger er NTH men NTNU. Elgeseter bru over Nidelven stille og vakker. Munkholmen.

Det er perfekt fotolys, konstaterer fotograf Berre. Temperaturen tilsier at T-skjorte er passende antrekk, mens noen små dråper i lufta minner om at regnet sjelden er veldig langt unna i denne delen av landet.

– Byen er egentlig ganske liten, konstaterer Marit Bjørgen, litt småforundret, mens hun skuer ut over bykjernen som kranses inn av elva. Den virket nok adskillig større for 15-20-25 år siden da lille Marit fra lille Rognes kom inn til Trondheim på bytur.

Etter å ha posert ferdig på nok en location, setter hun seg ned på festningsmuren for å snakke med NRK.no om sitt forhold til sponsorene – og valget hun tok i 2006.

– Tenker du mye på hva du tapte på ikke å ha sponsorer i fire år?

– Nei, jeg gjør ikke det. Absolutt ikke, sier 34-åringen på en måte som ikke levner tvil om at hun mener det.

Hun synes fortsatt det var et opplagt valg.

– Da gikk jeg ikke så fort på ski. Jeg hadde noen gode resultater innimellom, men da var mitt fokus å komme tilbake, gå fort på ski og levere gode resultater før jeg jobbet med sponsing.

Millionene ruller inn

– Hva casher du inn i sponsorinntekter nå?

– Det blir en hemmelighet, humrer Bjørgen – før hun innrømmer at hun nå synes det er rimelig å utnytte sin status til å legge et økonomisk grunnlag for livet etter den aktive karrieren.

– Dette er en kort periode i livet, og det er nå jeg er i posisjon til å kunne ha gode samarbeidspartnere og tjene godt på det.

Og Bjørgen tjener godt. Veldig godt. Man trenger ikke være utdannet økonom for å skjønne at det er mer innbringende å ha sponsorer enn ikke å ha det.

Sjekker man ligningstallene, vil man se at Bjørgens formue utviklet seg fra 4,9 millioner i 2006 til 4,2 millioner i 2009. Etter OL-suksessen i 2010, da Bjørgen inngikk tre personlige sponsoravtaler, har formuen økt med over fem millioner i året.

Ved utgangen av skatteåret 2010 var hun god for 9,6 millioner. Et år senere var formuen vokst til 14,8 millioner, mens det tilsvarende tallet for 2012 var 21,7 millioner.

Siden den gangen, har hun inngått ytterligere to store avtaler.

Les videre under bildet.

Rød sone

Fortsatt er Marit Bjørgen opptatt av at sponsorjobbinga ikke skal gå på bekostning av det sportslig. Derfor er det våren som er høysesong for å pleie partnerne. Ifølge manager Hetland bruker Bjørgen 10–15 dager i året på sponsoroppfølging.

– Jeg har ikke regnet eksakt, men så lenge man har en god plan, er det mulig å få gjennomført en del ting. I mai-juni-juli-august er det mulig. Når det begynner å nærme seg sesong, er det rød sone. Da er det kun fokus på langrenn.

– Hvor mye mer penger kunne du ha tjent hvis du hadde satt av dobbelt så mange dager til sponsorjobbing?

– Man kunne sikkert hatt mange samarbeidspartnere. Jeg vil heller ha få, men store og gode. Jeg vil kunne gi noe tilbake, sier Bjørgen, som er ekstremt bevisst på hva hun vil bli assosieres med.

Mens andre langrennsløpere markedsfører blandevann og eksklusive moteklær, lar Bjørgen seg bruke i reklame for sportsklær, melk, fisk og trøndersk vannkraft.

– Hva er ditt image?

– Si det. Det må nesten andre bedømme. Jeg har vært med lenge og begynner å bli en voksen dame. Jeg er vel fortsatt den sindige jenta fra Rognes, da. Har du et bedre svar, eller, spør Bjørgen.

Trening viktigst

Etter å ha posert i tre ulike antrekk, og med og uten vind i håret, i fotostudio hos Lasse Berre, skifter Bjørgen til de klærne hun trives aller best i. Treningsklær.

Yr er blitt forvandlet til striregn – eller «pessregn», som det heter i rurale strøk i Trøndelag – og det tar ikke lang tid å finne ei myr der Bjørgen kan få løpt noen runder til ære for fotografen. Til overmål har tåka lagt seg og rammer inn dagens siste fotoseanse på en optimal måte.

Assosiasjonene går fort til VM i Holmenkollen, der Marit Bjørgen kom ut av tåkehavet med et norsk flagg hevet i triumf.

Etterpå får Bjørgen løpe fritt. For om sponsorjobbing er viktig, er trening viktigst – hver dag fra 1. mai til sesongen er over i slutten av mars. Ingenting rokker ved den prioriteringen.

Det er slik Marit Bjørgen er blitt tidenes beste. Og det er slik Marit Bjørgen er blitt millionbutikk – og en merkevare som kommer til å leve lenge etter at den aktive karrieren er over på et eller annet tidspunkt, kanskje etter et VM i Trondheim i 2021 eller et OL i Oslo 2022.

Vi spør ikke Bjørgen om dette denne gangen, for vi kjenner svaret:

– Alt er mulig!