Måtte leke i skjul

– Mitt første rullebrett kjøpte jeg i Danmark sommeren før 7. klasse. Faren til en kamerat skrudde ut kjøleskapet de hadde i campingvogna, og i hulrommet bak skapet fikk han plass til tre brett. Det var slik det startet, sier Bjarne Bergsager (40) og ler.

Konsernsjefen i «Session» er ikledd T-skjorte, dongeribukser og svarte joggesko. Han sitter i etasjen over skate- og snowboardbutikken i Kirkegata i Stavanger sentrum, og fra det lille kontoret sørger Bergsager for at de 13 «Session»-butikkene i Norge selger klær og brettutstyr.

– Nå er det veldig populært med Penny-boards. Alle de unge vil ha gule, lilla, blå og røde brett med fargerike hjul. Jeg liker fremdeles best de gode, gamle rullebrettene som jeg vokste opp med, sier 40-åringen.

Brettet han kjøpte i Danmark i 1985 ble vellykket smuglet inn i Norge, som da var det eneste landet i verden som hadde totalforbud mot import, salg, reklame og bruk av rullebrett.

– Vi var noen få i hver bydel i Stavanger som hadde brett. Vi møttes og bygde små ramper og lærte triks av hverandre. Vi så aldri på oss selv som kriminelle, men vi måtte stikke hvis politiet kom kjørende, forteller Bergsager.

Den amerikanske ulykkesstatistikken var sterkt medvirkende til at det fra 15. mars 1978 ble iverksatt forbud mot rullebrett i Norge. Tall fra National Electronic Injury Surveillance System (NEISS) viste at ulykker der rullebrett var innblandet steg fra 3.600 i 1973 til 71.000 i 1977. Rullebrett var da nummer to på «farlige produkter»-listen i USA.

Trenden var ennå ikke kommet for fullt til Norge, men Statens forurensningstilsyn ville være føre var og innførte forbud før brettbruken ble utbredt.

– En gang vi satt og ventet på bussen, kom plutselig politiet. Jeg slang brettet inn i en busk og løp det jeg kunne, men politiet tok meg igjen og de hadde sett hvor jeg heiv brettet. Det som skjedde, var at de noterte navnet mitt og tok brettet. Jeg fikk ikke noe bot eller annen straff, men det var utrolig kjipt å miste leketøyet, sier Bergsager.

Inspirert av «Back to the future»

I østre bydel i Stavanger kommer en tidligere lovbryter rullende. Med sin hvite og lilla caps, gule jakke og vide joggesko, ser Leif Kristian Thorvik yngre ut enn sine 38 år.

– Skal du ta bilde av meg mens jeg skater? Jeg er litt sånn halvpensjonert, og bruker egentlig bare brettet til og fra jobb. Noen ganger går jeg også i skatehallen med sønnen min på seks år, men det blir ikke så mange triks lenger, sier han.

Thorvik er på vei hjem til kone og barn fra jobben som daglig leder i firmaet «Turf Distribution» som importerer og selger kjente skatemerker til norske butikker. Han forteller at første gang han stod på rullebrett, var etter å ha sett en den amerikanske filmen «Back to the future» i 1985.

– Etterpå gikk jeg rett ut i garasjen og skrudde fra hverandre rulleskøytene mine. Hjulene ble festet til en planke og det ble mitt første brett, sier han.

Ett år senere var familien Thorvik på tur i Sverige. Der fikk den da 10 år gamle Leif Kristian for første gang i sitt liv se en brettbutikk. Han og storebroren endte opp med hver sitt, men var redde for å bli fratatt rullebrettene på grensen til Norge.

– Pappa foreslo at vi guttene kunne gå over fjellet med brettene i ryggsekkene våre, og slik ble det. Vi gikk i to timer, mens lillesøster og foreldrene våre spiste middag. Det var en skummel og spennende tur til Norge. Nesten litt sånn krigsaktig, forteller 38-åringen.

Brettet ble fort en fast følgesvenn, og har i grunnen vært det siden.

– Skating har alltid gitt meg en enorm frihetsfølelse og opplevelser jeg ikke ville vært foruten, sier den tidligere NM- og EM-vinneren.

Den 9. mai ble forbudet opphevet

Christian Brox (40) er en annen rullebrettpioner fra Stavanger. I likhet med Bergsager og Thorvik fikk også han sitt første brett i ung alder.

– Jeg så en mann som skatet da vi var på ferie i Spania, og det hadde jeg aldri sett før. Etter noen dager med mas fikk jeg lov til å få et lite «bananbrett», sier Brox, som i dag jobber med Thorvik i «Turf Distribution».

Han ble også inspirert da han så den kule 17-åringen Marty McFly, spilt av Michael J. Fox, i «Back to the future» noen år senere.

– Mamma var i London en kort tid etter at jeg hadde sett filmen, og der fikk hun tak i samme type rullebrett som Fox brukte. Det var utrolig kult, sier Brox.

På slutten av 1980-tallet begynte rullebrettforbudet gradvis å forsvinne. Noen butikker fikk dispensasjon til å selge brett til medlemmer i registrerte skateklubber, og det ble gitt dispensasjon til å kjøre på rullebrett i noen få parker.

Den 9. mai 1989 opphørte forbudet endelig, men bare noen uker etterpå stilte stortingspolitiker Marit Rotnes (Ap) spørsmål om opphevingen i Stortinget.

– På bare to uker er det registrert en sterk økning av alvorlige skader blant rullebrettbrukerne og eldre som er blitt påkjørt. Vil departementene vurdere på ny å innføre forbud mot bruk av rullebrett, eller sette i verk restriksjoner for å begrense skadene mest mulig, sa Rotnes i spørretimen 31. mai 1989.

Skateboom på 90-tallet

Nye restriksjoner ble ikke innført, og for 25 år siden ble det første norgesmesterskapet arrangert i Stavanger. Både Bergsager og Brox vant i hver sin gren.

– Vi vant en tur til California i to uker. Det var «Se og Hør» som betalte og de ble med meg, Brox, og de andre NM-vinnerne til USA. Der borte fikk vi skatet på gode ramper og i kule parker, sier Bergsager.

Han ler når han ser på bildet av seg selv og kameratene i ukebladet.

– Sjekk de klærne. Det var tider! Jeg husker at fotografen som var med oss ikke skjønte dette med skating. Han ble etter hvert sur da vi ikke ville gjøre som han sa, men hoppet og trikset på fortauskanter istedenfor. Vi droppet til og med Rolling Stones-konserten vi hadde billetter til, fordi det var kjekkere å leke med brettene, sier Bergsager.

Skatemiljøet i Norge opplevde en enorm vekst i årene etter at det ble lovlig med rullebrett. I oljebyen ble «Stavanger Open» en stor og viktig konkurranse hvert år. Også i Oslo ble det arrangert skatekonkurranser.

De som hadde kjørt rullebrett en stund, begynte virkelig å bli gode utover 1990-tallet. Brox var blant skaterne som markerte seg både nasjonalt og internasjonalt.

– Du må bruke mye tid på brettet hvis du skal bli god. Du må også ha det utrolig kjekt. Hvis ikke stopper kreativiteten, sier han.

Norsk Organisasjon For Rullebrett (NORB) ble opprettet i 1978 da forbudet mot rullebrett ble innført av Statens forurensningstilsyn. Organisasjonen er ikke medlem i Norges Idrettsforbund, og de fleste som skater er ikke medlem av organisasjonen. Likevel sier presidenten i NORB, Per Olav Hetland, at de vet at det er mange som kjører på rullebrett i Norge.

– I 2011 viste den nasjonale barne- og ungdomsundersøkelsen at det var over 60.000 aktive skatere i Norge, sier Hetland.

Ønsker seg bedre parker

En av dem som også skulle bli kjent for sine triks på brettet, er stavangergutten Fredrik Austbø. Han ble født året før forbudet ble opphevet, og han vokste derfor opp med å se rullebrettkjørere i nabolaget på Tasta.

– Det har betydd mye for meg at jeg har kunnet skate fritt. Jeg har kost meg uten å måtte bekymre meg for politiet, og jeg har hatt mye bedre treningsforhold enn de første skaterne hadde, sier Austbø (25).

Han ble tidlig oppdaget av både Bergsager, Thorvik og Brox, og er blitt sponset av dem og flere andre.

– Jeg kom inn i miljøet på helt rett tidspunkt. Stavanger var Norges skatehovedstad, og Bjarne, Leif og Christian hjalp meg til å bli god på brett. Jeg hadde aldri kommet dit jeg er nå uten dem. Foreldrene mine har også bidratt veldig til at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg har vært veldig heldig, sier 25-åringen.

I 2004 vant han europatouren og ble «skater of the year». Noen år senere valgte han likevel å bytte asfalt ut med snø, og i 2006 ble den da 17 år gamle Austbø Norges yngste deltaker i et vinter-OL siden Sonja Henie. Snowboarderen endte på en 38. plass i Torino, men har deltatt i mange andre store konkurranser og levd av snøbrettkjøringen i mange år. For selv om pengepremiene er viktige, har Austbø tjent mye på sponsing og filminnspillinger.

– I fjor valgte jeg å satse på skateboard igjen, for da var jeg litt lei av snowboard. Det er viktig for meg å være glad, og da er det lurt å gjøre det som er gøy. Snart begynner World Touren igjen. Da skal jeg skate i Marseille, Malmö, og en rekke andre byer, sier han.

Austbø synes imidlertid det er kjipt at Norge ikke har særlig mange skateparker og skatehaller, og han tror det kan skyldes forbudstiden.

– Sverige som aldri hadde noe forbud, har over 50 svære internasjonale skateparker. Vi ligger minst ti år bak dem, og vi har ikke en eneste park som er på samme nivå som de svenske, sier stavangerskateren.

Nå gleder han seg til at skateparken på Tasta igjen skal bli en stor park i Nord-Europa. Politikerne i Stavanger har sagt ja til å bidra med oppussingen, og etter planen skal parken stå ferdig 2017.

Ruller etter fedrene

Innerst i Hillevågsvatnet i Stavanger lukter det fersk sagmugg. Et titalls hjul ruller over planker og metall, og lyden i den gamle industrihallen er nesten øredøvende.

Hallen blir først ferdig om en måned til, like før «Stavanger Open» skal arrangeres, men noen unger får lov til å testkjøre den nye bowlen. I vill begeistring kaster barna på fra 8 til 12 år seg ut i den nye trerampen som ser ut som et svømmebasseng.

– Jeg har hørt om at det var ulovlig å skate før. Det må ha vært ganske kjedelig, sier Elias Nilsen (12).

Presidenten i NORB mener at siden det var rullebrettforbud i Norge i over ti år, er det fremdeles en vei å gå når det kommer til bygging av skateparker og skatehaller.

– De siste årene har vi sett en etterlengtet positiv holdning til skateboard blant politikere. Det at skateboard fikk stor tilgang til statlige spillemidler i fjor, gjør at skateparker har mye større mulighet til å bli realisert nå enn tidligere, sier Hetland.

12 år gamle Elias har, som mange av de andre ungene i den nye hallen i Stavanger, en far som skatet for mange år siden.

– Pappa måtte løpe fra politiet flere ganger. Det virker kjipt å måtte være redd for å bli fratatt brettet sitt, sier 12-åringen.

Faren Reidar Nilsen var med og bygde den første rampen i Stavanger i 1985, og han var med på å starte den første skateklubben i Stavanger. Nå er Reidar leder av Stavanger skateklubb som er én av 60 klubber i NORB.

Elias har selv skatet siden han var 4 år, og er fornøyd med skatetilbudet i byen. I likhet med Austbø gleder også han seg til Tasta skatepark står klar om noen år. Før det, skal han kose seg masse i den splitter nye hallen som snart åpner.

– Skating handler om å ha det gøy. Det er kjekt å lære seg nye triks og delta i konkurranser, men det er ikke så viktig å være best, sier Elias før han igjen hopper ut i bowlen.