Nyhetsbyrået TT skriver at de store rovdyrene ofte blir feilaktig beskyldt for skader på husdyr. DNA-analyser kan dermed også bidra til å frifinne rovdyrene.
Kontroll av 145 meldte tilfeller hittil i år, tyder på at i halvparten av tilfellene var det andre dødsårsaker.
Norske viltforskere kjenner til metoden, og er interessert i å ta den i bruk. Det handler om å ta DNA-prøver blant annet av bittmerker. Men for norsk viltforvaltning er det foreløpig ikke aktuelt å benytte DNA for å identifisere hvilken ulv, bjørn, jerv eller gaupe som dreper sau eller rein i et skadeområde, får NTB opplyst.
Forskningsmessig interesse
Seksjonssjef Terje Bø i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sier til NTB at det kan ha forskningsmessig interesse å bruke DNA-analyser for å identifisere skadedyr.
- Men vi har ingen planer å gå inn på denne typen undersøkelser, sier han.
Terje Bø sier at Statens naturoppsyn har «aktiv kontroll av alle kadavre som blir funnet». Hvert år blir flere tusen døde dyr sjekket.
- De som utfører dette arbeidet, har veldig god erfaring med å bedømme skadebildet. Rovdyrartene har forskjellig drapsmønster og forskjellig spisemønster, sier Bø.
Kostnadskrevende
Terje Bø påpeker at med de store tapstallene vi har her i landet, vil det medføre store kostnader å foreta DNA-analyser for å finne ut hvilket rovdyrindivid som har utført skaden i hvert enkelt tilfelle.
Hittil i år er 375 kadavre journalført som drept av ulv, 613 drept av bjørn og 598 drept av jerv. Til sammen blir dette 1.586 beitedyr drept av disse tre rovdyrene.
Det er også her i landet vel kjent at tap av beitedyr kan ha andre årsaker enn rovdyrangrep. Terje Bø sier at «normaltapene» på grunn av andre årsaker enn angrep fra fredede rovdyr, varierer fra skogsbeite til fjellbeite og fra landsdel til landsdel. Slike tap ligger på om lag 2 prosent for voksne sauer og 4-5 prosent for lam.
- Veldig spennende
Forsker Øystein Flagstad i Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier til NTB at han kjenner til den metoden svenske viltforskere nå tar i bruk. Han mener dette er en «veldig spennende problemstilling» og sier at NINA har vært i dialog med DN om å benytte metoden også her i landet. Han mener at ett problem er å få tak i tilstrekkelig mange prøver tidsnok.
Flagstad arbeider blant annet med DNA-analyser av jerv og andre rovdyr, basert på ekskrementer. Han forteller at NINA har DNA-profilene til cirka 80 nålevende voksne dyr i den sørnorske jervebestanden. I denne bestanden - fra Sør-Trøndelag og sørover - er det i dag cirka 100 voksne dyr.
Øystein Flagstad peker på at metoden med DNA-analyser i jerveforskningen blant annet kan benyttes for å finne ut hvilke dyr som dreper sau, om det for eksempel er tisper med valper, hannjerver med revir eller streifende hannjerver.