Mikkjel Fønhus er berømt for bøker som «Der villmarka suser», «Det skriker fra Kverrvilljuvet» og «Trollelgen».
Bøkene hans ble oversatt til mer enn tjue språk og ble solgt i hundretusener av eksemplarer. Men han var også en av våre første naturvernere, som allerede i 1930 advarte mot vassdragsutbygging og farene ved å fjerne oss fra naturen. I våre dagers debatt om menneskeskapte klimaendringer får Mikkjel Fønhus’ advarsel ny gyldighet.
Slagbjørnen «Rugg»
«Skoggangsmann» fra 1917, basert på historien om Hans Trefothaugen som skal ha levd som en fredløs i skogene i Valdres, var Mikkjel Fønhus’ første bok. Den fikk god mottagelse, men det var først med «Der villmarka suser» to år senere han fikk sitt store gjennombrudd. Her er «Fortellingen om slagbjørnen Rugg» som holdt til i Vassfaret, mellom Valdres og Hallingdal. Det er en dramatisk historie om den store hanbjørnen som begynner å ta husdyr og ender sitt liv for et gevær etter en lang jakt. Historien er delvis bygd på virkelige hendelser, da folk gikk mann av huse for å jakte på en stor hanbjørn som ristet av seg selv de mest erfarne jegere.
Bjørnefredning
Slagbjørnen Rugg ble berømt, men det vakte ikke like stor begeistring blant alle på bygdene når Fønhus tok til orde for å frede bjørnen allerede på 1920-tallet. Han så hvor raskt bestanden gikk tilbake og var bekymret for at den skulle forsvinne helt. I en periode fikk han bøndene med på en fredning i et stort område mellom Ådalen og Hallingdal, men det var for sent. I mange år fantes det ingen bjørnestamme i Vassfaret. I dag streifer det av og til bjørn der, men det finnes ingen voksne binner i dalføret.
Naturverner
«Vi har ikke råd til å miste naturromantikken. Vi har mindre råd enn noen gang før, fordi maskinene gjør oss så fattige. Mennesket selv blir en slags maskin», sa Mikkjel Fønhus i radioforedraget «Til ungdommen» i 1925. Det var radikale utsagn i en tid hvor framskritt var ensbetydende med utvikling av industri, kraftverksutbygging og veibygging. For Mikkjel Fønhus var dette mer enn en ideologi – han levde også i stor grad i overensstemmelse med det han trodde på, et enkelt liv nær naturen. Han var motstander av biler, og brukte selv alltid sykkel eller tog på sine mange reiser i inn- og utland for å samle stoff til bøkene. Turutrustningen bestod av en hjemmelagd sovepose av reinskinn, han brukte ikke telt. På sine eldre dager ble han æresmedlem av Norges Naturvernforbund, noe han satte stor pris på etter å ha gått «mot strømmen» hele sitt liv.
Eventyrer
Mikkjel Fønhus må også ha vært noe av en eventyrer. Allerede i 1930 la han ut på en ekspedisjon på egenhånd til Afrika, en reise som tok flere måneder. I Sveits ble han arrestert, mistenkt for bankran! Reisebrevene hans om løvebrøl på savannene i tropenatta ble slått opp på førstesidene av landets største aviser.
Noen år senere gikk han alene 400 km på ski over Finnmarksvidda, lenge før det fantes mobiltelefoner og GPS.
Programmet er laget til hundreårsdagen for hans fødsel, (1894), og lar oss gjenoppleve noen av høydepunktene i forfatterskapet, men spør også om bøkene har et budskap til folk i vår tid.