Bare synet av en svane kan få våre rastløse sinn til søke ro. Det synes plent umulig for en svane å foreta seg noe ugrasiøst. De er musikk for øyet. Men sarte og hjelpesløse er de ikke. De er robuste og tøffe, og til tider ikke så lite brutale.
Se Svanesjøen i Ut i naturen tirsdag 20. februar kl. 19.30 eller i nett-tv:
Sangere og fightere
Programskaper Trond Berg har fulgt Strandsjøen i Solør, Hedmark gjennom tre år. En doven, grunn sjø, som en gang var en del av Glomma. Hver vår invaderes sjøen av sangsvaner og knoppsvaner. To tilsynelatende like arter, men med helt forskjellig personlighet og livsvaner.
Sangsvanene er på gjennomreise. Fyller Solør med gjallende rop. Uavlatelig må snakke med hverandre, disse livlige og nesten støyende svanene. Men det er en velkommen støy. Klangfull og med villmarksklang. For disse fuglene skal videre. Isen er knapt gått før sangsvanene har søkt seg videre nordover mot hemmelige hekkeplasser i ødemarka.
Tilbake ligger sjøen med sine tause knoppsvaner. De er svanesjøens herskere. Stridbare og strenge. De skal forsøke å fostre opp en ny generasjon svaner, og derfor kjemper de hardt for å opprette sine revirer. Det gjør de med stadige trusler, og mellom knoppsvaneparene hersker det en skjør maktbalanse.
En naturperle
Trond Bergs svanesjø er et stille og beskjedent vannspeil i et hverdagslig østlandsk jordbrukslandskap. De fleste kjører rett forbi. Men åpenbaringer venter den som som tar seg tid.
- Strandsjøen har så mange ansikter, sier programskaperen. Etter hvert blir du forhekset av skiftningene i lys og stemning. Det er som om sjøen hele tiden endrer personlighet, og den forteller hele tiden nye historier.
- Og livsformene bare velter fram etter som året går sin gang. Det første du legger merke til er selvsagt svanene. Men så oppdager du bare mer og mer. Fuglelivet er overdådig rikt, og rev, mink og elg dukker av og til opp og hilser på svanene. Med litt forskjellige hensikter.
Svanene i våre hoder
Til å begynne med kan svaner minne mest om jordiske engler. En påminnelse om noe himmelsk i en plaget verden. Og H. C. Andersen forestilte seg tydeligvis at det å være svane var ensbetydende med lykken selv.
- Men jeg er redd for at svanene ikke helt ser seg selv på samme måten. Det ligger en liten skuffelse i det at det du ser på nærmest som åndevesener er ytterst jordiske når det kommer til stykket. Dessuten fikk våre forestillinger om svaner en aldri så liten trøkk med fugleinfluensaen. Selv om de er kledt i renhetens farge, hefter det nå noe urent med dem.
- Ellers gumler de mat, driter og sloss som alle andre. De parrer seg, bygger reir og forsvarer seg mot fiender. Men de gjør det med stil. En uovertruffen eleganse som treffer vår sans for det skjønne. Det skal de ha. Og det prøver jeg å skildre i filmen min, sier Trond Berg.