Her er vinteraktivteten for de vågale uten store store sportslige ambisjoner. Skitrehoppere må være glad i trær.
Se skiløpernes Jackass-lek i
.Thomas Mørch har skrevet om den blåmerka skimoroa i
. Som en smakebit på boka får du lese hans historie her:«Det som skiller vanlig bakkehopping og skitrehopping, kan sammenfattes i de to ordene lengde og høyde. For mens du i bakkehopping blir premiert for hoppets lengde, er poenget i skitrehopping å lande i et tre – og så høyt opp på treet som mulig!
I tillegg må hopperen ”omfavne” treet i et visst antall sekunder for å få det godkjent. For å oppnå et godt resultat i denne sporten, er det derfor viktig med god sprett, som gjør at hopperen kommer høyt ut fra hoppkanten.
Å hoppe på ski opp i et tre kan høres absurd ut. Det er det nok også hvis du ser for deg en 30–40 meter høy gran bli råket av en entusiastisk skihopper. Risikoen er blåmerker og skrubbsår på skinnleggene, eller å forstue en finger.
Alvorligere ting risikerer du, enten i møtet med treet eller i fallet ned fra treet, dersom du kommer sidelengs inn mot treet eller med hodet eller beina først, eller dersom du kommer skjevt og bommer på treet, men hekter ei ski. Men hva er egentlig vitsen? Det er jo tryggere å avstå?
Men tenk deg: Du freser på ski ned en bakke, kliner til på hoppkanten, suser gjennom lufta, og plutselig står du høyt oppe i et tre! Svaier mykt frem og tilbake med treet og vinker til kompisene …
Eller, når du hopper i mindre trær, kan du oppleve å bli liggende over trekrona som en skiflyver, og så bli rolig og pent lagt ned på snøen av treet som bøyer seg. Eller du blir stående overskrevs på den bøyde trekrona, som ei heks på sopelimen sin. I tillegg kommer kicket av å måtte kline til – og det må du, om du ikke vil bli jult opp av trestammen.
Hopping som bare går oppover, er moro. Trærne svikter deg ikke. Rotpartiet til en gran eller en kraftig fjellbjørk gir ikke nevneverdig etter om du skulle sette nedslag et sted på stammen for nær rota. Men du må satse: jo høyere opp i treet, dess mykere landing. Alt hører sammen: kroppsopplevinga, gleden over mestringa, over å trasse naturlovene.»