Med livet på vent

Fembarnsfaren Wael Hassan sukker tungt og gnir seg i øynene.

– Hva jeg gjør? Spiser og sover, som et dyr.

Han sitter i en leilighet i Ålesund sammen med sønnene Hassan og Fawzi på 14 og elleve år. Der har de sittet i nesten sju år, uten mulighet til å forlate byen.

Den palestinske familien er statsløse, og har havnet i et juridisk limbo.

I høst fikk de endelig avslag på søknaden om opphold i Norge, og norske myndigheter har bestemt at de skal sendes ut av landet.

Problemet er at man ikke har noe land å sende dem til.

Norge har ikke anerkjent Palestina som en egen stat, og Wael og barna har per definisjon ikke noe hjemland.

Norske myndigheter har forsøkt å sende dem ut av landet, og Wael har søkt om å få forlate Norge. Men ingen land vil gi dem oppholdstillatelse.

Nå er de i praksis ureturnerbare. De bor i Norge på lånt tid, med svært begrensede rettigheter og muligheter. Og det kan de komme til å fortsette med i all overskuelig fremtid.

Gjemmer seg for politiet

Brødrene Hassan (14) og Fawzi (11) har arvet farens statsløshet. De går på skole i Ålesund, og spiller fotball for den lokale klubben Herd.

«De tre eldste barna fremstår som velfungerende, og er godt tilknyttet og integrerte i nærmiljøet. De deltar på flere fritidsaktiviteter og har norske venner,» står det i saksdokumentene fra Utlendingsnemnda (UNE).

Men når lagkameratene skal spille bortekamp, får de ikke bli med. Og når klassen skal på tur ut av byen, må de bli hjemme. Grunnen er at de ikke har personnumre.

Wael forteller at Fawzi er redd for politiet. Når han er ute og ser en politibil, løper han inn i huset, forteller han.

– Jeg er redd for at politiet skal ta oss, sier Fawzi.

Fawzi har skrevet et brev. Han vet ikke helt hvor det skal sendes:

Får ikke jobbe

Barna snakker norsk med hverandre, på skolen og med vennene sine. Arabisk snakker de bare med foreldrene sine.

Hassan er glad i matte og gym, men ser ikke helt poenget med å bry seg om skolen. Han får uansett ikke lov til å ta høyere utdanning eller jobb så lenge han ikke har et personnummer.

Wael er bekymret for barnas fremtid. I tillegg til Hassan og Fawzi har han en datter på 16 år og to tvillinger på fem år som er født i Norge.

Han har bedt om å få lov til å jobbe flere ganger, men norske myndigheter sier nei.

– Jeg gjør hva som helst. Jeg kan kjøre buss, jeg kan være mekaniker eller selger. Jeg trenger å jobbe, jeg kan ikke bare sitte hjemme. Jeg vil ikke få penger fra staten, jeg vil heller gi penger til staten og barna mine, sier han.

Wael har en kamerat som kan skaffe ham en jobb på dagen. Men uten personnummer og oppholdstillatelse kan han se langt etter en arbeidstillatelse.

– Nå må jeg si nei til barna når de vil ha godteri, fordi jeg ikke har penger. Jeg blir gal av å sitte inne. Jeg trenger arbeid, sier han.

Han har gjort et forsøk på å skaffe seg norsk førerkort, men måtte gi opp da han ikke kunne kjøre opp uten pass.

Klassen startet Facebook-kampanje

Kona til Wael er syrisk statsborger. Hun har også fått avslag på oppholdssøknaden sin, men kan ikke sendes til Syria.

For en drøy måned siden fikk hun nok, og tok med seg eldstedatteren Mahasen (16) og de to minste sønnene til Sverige for å søke asyl der. Nå bor de på asylmottak, mens Sverige venter på svar fra Norge om hvorvidt saken deres kan behandles i Sverige.

Venninnene til Mahasen kommer stadig på besøk til Wael, Hassan og Fawzi.

– Vi har vært bestevenninner siden 2008. Hun er nesten som søsteren min. Hun kan få rommet til å lyse opp, og får venner veldig fort. Det er veldig trist at hun er borte, sier venninnen Aisha.

Klassen til Mahasen har opprettet en Facebook-side for å samle inn signaturer til et opprop om at hun og familien skal få bli i Norge. De har fått 1500 «likes» så langt.

– Det var veldig kjekt å se at de bryr seg så mye om meg. Jeg ble veldig glad, sier Mahasen på telefon fra Sverige.

Hun forteller at moren reiste til Sverige i ren desperasjon, og er bekymret for de to femåringene.

– Tvillingene savner pappa altfor mye, sier hun.

Sverige ble nylig det 135. landet som anerkjenner Palestina som stat, noe Norge ikke gjør.

Det svenske Migrationsverket opplyser til NRK at de er i gang med en utredning som skal klargjøre hva regjeringens anerkjennelse innebærer i praksis for palestinske asylsøkere.

Wael er fortvilet. Han regner med at kona og barna blir sendt rett tilbake til Norge, tilbake til det juridiske vakuumet.

1856 statsløse

Familien Hassan er i en sjelden situasjon, ettersom de i praksis er ureturnerbare. Men de er ikke alene om å være statsløse.

Ifølge statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) finnes det 1856 statsløse mennesker i Norge. Tallet har gått jevnt nedover siden toppåret 2011, da Norge hadde 3118 statsløse.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 550 asylsøkere ble registrert som statsløse ved ankomst i fjor. 82 prosent av asylsøknadene ble innvilget.

Hittil i år er 972 statsløse personer innvilget opphold. 445 av dem har fått norsk statsborgerskap.

Samtidig uttransporterer Politiets utlendingsenhet (PU) stadig flere. I oktober i år ble 824 personer transportert ut av landet. Det var det høyeste antallet på en måned i PUs historie.

Hittil i år er 105 statsløse personer sendt ut av Norge, viser PUs tall.

– PU har i dag et fåtall slike saker med statsløse palestinere fra Golfen med endelig avslag på sine asylsøknader. Det er svært få mennesker som er ureturnerbare, sier kommunikasjonsrådgiver Monica T. Olsen.

I slike situasjoner har man anledning til å søke om tillatelse for å kunne reise tilbake. Man kan søke om arbeidstillatelse både fra Norge og utlandet.

– Det er imidlertid ikke alle som ønsker å samarbeide med politiet om en retur, og det kan vanskeliggjøre prosessen, sier Olsen.

Over halvparten er sendt ut av landet med hjemmel i Dublin-avtalen. Det betyr at de sendes tilbake til det første europeiske landet de søkte asyl i, men det hjelper ikke Hassan-familien, som kom rett til Norge.

Flyktet fra Gaza

Kona ringer. Wael tar seg en røyk ved vinduet mens han snakker med henne.

De giftet seg mens Wael bodde i Qatar, der han jobbet som selger for en Pepsi-leverandør. Han fikk imidlertid ikke lov til å hente kona til landet. Hun fikk kun søke om to måneders visum, og det måtte gå seks måneder mellom hver gang.

Wael tjente ikke nok penger til å få fast opphold i Qatar. Han fikk heller ikke opphold i Syria.

Til slutt reiste de til Gaza. Kona måtte smugles inn.

Mot slutten av 2006 begynte det å bli utrygt, og familien bestemte seg for å flykte. Wael betalte en mellommann som skulle få dem til Egypt og Tyrkia, og videre til Norge. Etter flere forsøk kom trebarnsfamilien med tog til Oslo i 2008.

UDI sendte dem til Ålesund. Der har de fått en leilighet de kan bo i inntil videre. De fire yngste barna deler et lite soverom med en køyeseng og en enkeltseng.

– Jeg bryr meg ikke om så mye, men jeg bryr meg om barna. Jeg må finne en løsning for dem, sier Wael.

En koffert full av papirer

Wael har en koffert full av papirer fra norske myndigheter, men sier han aldri har fått snakke med noen.

– Jeg har sendt alt, jeg har ingenting igjen. De snakker ikke med meg. De sender bare papirer. Jeg skulle ønske de ville møte meg ansikt til ansikt, sier Wael.

I det siste avslaget fra UNE vises det til innvandringsregulerende hensyn. De mener Wael har forsøkt å trenere saken ved å holde tilbake opplysninger, og at de ikke har fått alle papirene de skal.

Wael har fått et egyptisk reisedokument for palestinere, og en bekreftelse på at han jobbet i Qatar. Sistnevne er grunnen til at norske myndigheter mener at familien kan flytte til Qatar, men qatarske myndigheter sier nei.

Politiets utlendingsenhet (PU) måtte gi tapt. Wael henvendte seg i fjor til International Organization for Migration (IOM) for å få hjelp til en frivillig retur, men de kan ikke hjelpe ham så lenge han ikke har de riktige identifikasjonspapirene fra Qatar.

«Klagerne har således vært ute av stand til å returnere til Syria, Qatar eller de palestinske områdene grunnet forhold de ikke selv rår over,» heter det i UNEs sakspapirer.

Dermed kan hele familien risikere å leve resten av livet i Norge uten å tilhøre noe land, og uten rettighetene som følger med et statsborgerskap.

– Jeg sover nesten ikke, bare to timer om natta. Jeg tenker for mye på barna. Kanskje norske myndigheter venter til jeg dør, så kan de få oppholdstillatelse, sier Wael.

Hele livet på vent

Kjell Stephansen leder den lokale palestinakomiteen på Sunnmøre, og har engasjert seg i familiens sak.

– Dette er en humanitær sak, med en familie som åpenbart lider av å ikke få noe progresjon i livet sitt. Hele livet står på vent, sier han.

Stephansen mener det er ubegripelig at en arbeidsfør mann skal sitte hjemme mens det importeres arbeidskraft andre steder.

– Det er ikke noe sted å sende dem i hele verden, og det kommer ikke til å endre seg. Her er en mann med full kraft til å jobbe, og så blir han tvunget til å sitte her. Kan de ikke heller få jobbe og ha et liv med fremtidstanker? spør han.

– Kjell er som en storebror for meg. Han er en god venn, sier Wael og tar ham i hånda.

Etterlyser nye regler

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har ført saken på vegne av Wael og barna, og mener familien bør få opphold på humanitært grunnlag.

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå mener norske myndigheter har en jobb å gjøre med statsløse asylsøkere.

– Denne familien kan i prinsippet bli værende i Norge resten av livet uten statsborgerskap eller opphold. Det som er ekstra ille i denne saken, er at mor er fra Syria, og myndighetene legger ikke en gang det til grunn. Det er det eneste landet familien har tilhørighet til, og det er umulig å returnere dit på grunn av borgerkrig, sier hun.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) lanserte nylig en kampanje der de oppfordrer alle land til å bidra til å få slutt på statsløshet innen 2024.

FN viser til konvensjonen om statsløses stilling fra 1954, som Norge var tidlig ute med å ratifisere.

Austenå mener saken er ekstra aktuell etter FNs oppfordring, og ber norske myndigheter om å få på plass egne prosedyrer for statsløse.

– Regjeringen plikter på eget initiativ å se hva Norge kan gjøre. Vi mener det må legges en annen terskel til grunn for å gi opphold, i dag er kravet altfor strengt. Både initiativet fra FN og krigene i Syria og Irak, som har drevet store grupper palestinere på flukt, synliggjør at noe må skje, sier Austenå.

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange i Justisdepartementet understreker at alle asylsøknader behandles individuelt.

– Statsløsproblematikken er en internasjonal utfordring. I Norge er det beskyttelsesbehovet som avgjør om noen får opphold. Det foreligger ingen planer i Norge om å endre lovverket på dette området, sier han.

Les også: UNE: – Vi sender ingen tilbake til Gaza nå
Les også: Ali har oppholdt seg ulovlig i Norge i 12 år: – Jeg kan ikke gjøre noe