Levis liv rant ut i elva

Det er juni på Gimlekollen i Kristiansand. Beate Sørensen Kvamme teller dager og år. Snart er det fire år siden det brutale drapet på sønnen Levi. Sommeren er varm og himmelen er skyfri – akkurat slik den var i 2010 da telefonen kom fra politiet.

– Jeg husker bare at jeg skrek. Det er det de andre barna mine forteller meg også – at jeg skrek og skrek og skrek. De ble jo livredde, for de skjønte jo ingenting. De hadde ikke hørt det jeg hørte på telefonen, sier hun.

Stesønnen Joachim lytter uten å si noe. Men han husker alt, han også. Hvordan han mistet stebroren og bestevennen, og hvordan dagen og lyset var så likt denne dagen nesten fire år senere.

Som over halvparten av alle drapsmenn i Norge, var de som tok Levis liv ruset. De var ruset på sprit, cannabis, ecstasy og legemidler.

– Jeg har lest nesten alle dokumentene og vitneavhørene – flere ganger. Likevel har jeg store blokkeringer og store hull. Det er som om kroppen beskytter meg, sier Beate.

Hun beskytter seg mot bestialiteten. En mor skal ikke måtte gå i begravelsen til sin egen sønn, og hun skal ikke måtte lese detaljer om skuddsår og snittlengder i obduksjonsrapporter.

For drapet på Levi Sørensen var så brutalt at det har brent seg inn i minnet til erfarne drapsetterforskere. Noe lignende har de ikke vært borti, sier de.

Flyttet hjemmefra

Omtrent på denne tiden for fire år siden pakket Levi og Joachim et flyttelass i eneboligen på Gimlekollen. Levi var 20 år og skulle flytte hjemmefra. Bare noen kilometer bort riktignok – til Lund som ligger litt nærmere Kristiansand sentrum.

Uken før hadde han vært på sydentur. Det var der han hadde fått vite at han hadde fått leilighet. Han skulle bo sammen med en 22-åring fra Østlandet, som han så vidt hadde blitt kjent med før han dro til Rhodos. 22-åringen hadde leid en fin leilighet, og trengte noen å dele regningen med.

– Siste gangen Levi var hjemme her var fredag 9. juli. Han gledet seg veldig til å flytte, og vi satt og pratet og koste oss, sier Beate. Hun peker på sofaen på verandaen der de satt den dagen.

Hun forteller om en blid og utadvendt gutt med mange venner.

– Levi tok ansvar for at alle rundt ham skulle ha det bra. Etter drapet har mange venner kommet og fortalt hvor inkluderende han var, og at han var flink til å ta vare på dem som sto utenfor. Han var alltid snill og grei, og en god storebror for Joachim og de små tvillingene, sier hun. Joachim nikker.

Det man ikke vet

Kanskje var det evnen til å få nye venner og til å hjelpe dem som sto utenfor, som skulle bli skjebnesvanger for Levi Sørensen. For hans nye samboer i leiligheten fortalte at han hadde flyttet til Kristiansand for å starte et nytt liv etter å ha levd et hardt liv. En av de mange tingene Levi ikke visste om ham, var at han var tidligere domfelt en rekke ganger.

Kort før drapsdagen hadde en bekjent av 22-åringen også kommet til Kristiansand, og installert seg på sofaen i leiligheten. Han skulle senere bli siktet som Levis drapsmann nummer to.

Onsdag 14. juli dro beboerne i leiligheten på byen. De to guttene fra Østlandet og Levi. En av Levis kamerater var også med. Men Levi og kameraten dro tidlig hjem.

– Utpå kvelden sa Levi til kameraten sin at han ville hjem. Han likte ikke humøret på de to karene. Han følte at de var ute etter bråk. Så de to dro hjem, laget mat og satte på en film, forteller Beate.

Omtrent en time inn i filmen, kom de to andre hjem. De var fremdeles sterkt ruset på alkohol og andre stoffer. De fire guttene ble sittende og se på resten av filmen. Etter hvert gikk både Levi og kameraten til sengs.

Skutt mens han sov

Nede i stua ble det gjort klart til drap. Den ene østlendingen hadde en pistol og to kjøkkenkniver. Han gikk opp trappen og inn på soverommet. Levi og kameraten sov. Han bøyde seg ned mot Levi, satte pistolen mot tinningen hans og trakk av.

Lyden av at Levi ble skutt fikk kameraten hans til å våkne. Han ble umiddelbart angrepet med knivene og stukket flere ganger, men han klarte å presse seg forbi den andre østlendingen og komme seg ut av huset. Han flyktet barbeint og såret ned til Kristiansand sentrum, der han varslet politiet.

Fordi han kom seg unna, kunne han senere beskrive det grufulle hendelsesforløpet både for politietterforskerne og i retten.

Levi Sørensen var skutt, men ikke død. De to østlendingene rullet ham inn i et laken, og bar ham ned på gårdsplassen, der de slengte ham på en tilhenger.

Det er dette Beate Sørensen Kvamme har lest om i politidokumentene, men som hun fremdeles ikke kan fatte.

– Levi levde. Han var skutt, men han levde. De hørte at han levde, likevel gjorde de det de gjorde mot ham. Jeg kan ikke fatte at noen er i stand til å gjøre noe sånt mot et annet menneske.

Kastet i elva

Tilhengeren med Levi Sørensen ble trukket 150 meter, ned til elva Otra. Der skar de over strupen hans, og kastet ham i elva.

– At han skulle bli behandlet på den måten – så nedverdigende. Det er vanskelig som mor å leve med. De fratok ham drømmene hans, og fremtiden hans. Det var to drapsmenn som kom til byen vår. På grunn av det rant Levi sitt liv ut i Otra, sier Beate.

De to østlendingene stjal en bil og flyktet. Men takket være Levis kamerat, som hadde klart å rømme, visste politiet hvem de var, og hva de hadde gjort. Etter kort tid meldte de seg for politiet i Oslo.

Petter Sandell satt i etterforskningsledelsen for saken hos politiet i Kristiansand. Nå sitter han i sofaen hjemme hos Beate Sørensen Kvamme og hører på historien hennes.

– Heldigvis er slike handlinger noe heller ikke vi ser ofte. For oss var dette en unik sak. Det ble utført tre handlinger som hver for seg er egnet til å drepe en person. Det gjorde veldig inntrykk på oss, sier han.

Drap uten motiv

Men hvorfor ble Levi drept? Kilder i politiet bekrefter at Levi var kjent for å være en snill ungdom som ikke ville slåss eller krangle med andre.

Sandell forteller at det raskt ble klart at det ikke fantes noe forståelig motiv.

– Alle personene vi snakket med, bekreftet det vi trodde – det hadde ikke vært noen konflikt mellom Levi og østlendingene som kunne forklare det de gjorde. Det var ingen konflikt da de gikk og la seg. Drapet er en handling uten motiv, drevet av en lyst til skade kombinert med en miks av sprit, hasj og tabletter, sier han.

Kristiansand tingrett kom til den samme konklusjonen. «Drapet og drapsforsøket synes uten noe klart motiv, men mer som et resultat av stort rusinntak kombinert med en avvikende personlighetsstruktur hvor det er store mangler i evnen til empati og lav terskel for aggresjon», står det i dommen.

Den ene av de to østlendingene tok sitt eget liv i fengselet, og kunne derfor ikke svare for seg i retten. Men i dommen la retten til grunn at han var medskyldig i drapet.

– Han erkjente aldri skyld i forhold til drapshandlingen. Utover det er det ikke naturlig for meg å kommentere saken, sier Ole Petter Drevland, som forsvarte 22-åringen.

Beate Sørensen Kvamme satt i rettsalen gjennom nesten hele saken. Hun fulgte den gjenværende tiltalte nøye hele tiden.

– Det var veldig viktig for meg. Noen måtte være der og tale Levis sak. Jeg håpet at jeg skulle skjønne noe – at vi skulle få riktige svar. Men det gjorde vi aldri.

– Det var et drap uten motiv. Det var rus og psykiatri. Men det var jo godt å skjønne at det ikke skjedde fordi noen hatet Levi nok til at de ville gjøre noe sånt mot ham. At det ikke lå hat bak. At Levi ikke hadde gjort dem noe galt. At han var uskyldig, sier hun.

Den dømte drapsmannens advokat, Ketil Magnus Berg, sier hans klient erkjente straffeskyld for det han hadde vært med på.

– Han forklarer tragedien med rus. Han er klar på at det meningsløse drapet ikke ville ha skjedd hvis han og vennen hadde vært klare i hodet, sier han.

Fire tunge år

Den 15. juli er det gått fire år siden drapet. Beate kan nesten ikke tro det.

– Det første året var det bare snakk om å overleve. Jeg bare eksisterte mens jeg ventet på rettssaken. På en måte tenkte jeg vel at når rettssaken er over, da skal jeg sørge ordentlig. Alt det jeg utsatte å gjøre. Etter rettssaken var det tomhet. Men jeg måtte ta vare på de små barna mine. Og Joachim og mannen min.

– Man får jo høre at man er så flink og sterk. Men det fungerer ikke på den måten. Det er ikke sånn sorg er. Sorgen tar jeg med meg i graven – sammen med savnet etter Levi og frustrasjonen over alt han mistet. Jeg prøver å gjøre de riktige tingene. Men det går opp og ned, sier hun.

Beate er glad hun aldri rakk å treffe de to som skulle drepe sønnen hennes.

– Vi har alltid hatt et åpent hjem, og vennene til Levi og Joachim var ofte innom på grilling og båtturer og alt mulig. Jeg ville ha slitt veldig i ettertid hvis de hadde sittet på mitt kjøkken og spist middag med oss. Hvis jeg hadde vært hyggelig og gjestfri mot dem.

For Joachim er tapet av Levi noe han tenker på hver dag.

– Hvis jeg hadde problemer var han flink til å støtte og flink til å komme med gode ideer. Spesielt nå på sommeren tenker jeg mye på ham, sier han.

- Stor systemfeil

Drapsmannen som fortsatt lever fikk 17 års fengsel. I retten kom det fram at han hadde begynt med narkotika i svært ung alder. Beate Sørensen Kvamme ønsker seg forbedringer i omsorgsapparatet slik at ikke andre får oppleve det samme som henne.

– Slik jeg ser det, har systemet vårt store problemer. Når noen begynner å ruse seg som barn må det være mulig å fange dem opp tidligere. Sosialetater, utekontakt og politi ser jo slike folk. Det burde være et bedre samarbeid mellom disse etatene. Bedre institusjoner og mer bruk av tvang. Når man vet hvor viktig det er å gripe inn tidlig når noen har denne typen problemer, må systemet fungere mye bedre enn det gjør i dag, sier hun.

– Jeg vet jo at politiet gjør en god jobb med disse miljøene, men at det også er et ressursspørsmål for dem. Det bør det ikke være når det kan få så store konsekvenser. Det er en stor systemfeil her, sier hun.

Beate har fått beskjed om at mannen som er dømt for drapet på sønnen hennes, begynner med permisjoner fra fengselet til våren.

– For meg var det kjempeskuffende at han ikke fikk 21 års fengsel med forvaring. Det var drap under særdeles skjerpende omstendigheter. De kunne ikke tatt livet av Levi på en verre måte. Rettspsykiaterne mente at det var stor fare for gjentakelse. Jeg håper ikke noen andre må oppleve det samme som meg – og at andre unge mennesker blir frarøvet livet, sier hun.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier regjeringen er opptatt av tidlig innsats og vil styrke de forebyggende tiltakene for barn og unge.

– Vi har foreslått å øke bevilgningene til helsetjenesten med 400 millioner kroner i kommuneproposisjonen. 200 millioner til områdene rus og psykisk helse og 200 millioner til helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Vi er også i gang med en opptrappingsplan for rusfeltet og en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste. Viktige temaer i meldingen vil være tverrfaglig samarbeid og gode forebyggende tjenester, sier han.