Leah
Foto: Håvard Karlsen / NRK

Kastet ut etter polititabbe

Trafficking-offeret Leah ga politiet fullt navn på kvinnen som hadde tvunget henne til å prostituere seg. Men fordi hun er analfabet og ikke kunne skrive navnet, åpnet aldri politiet noen etterforskning. Dermed ble Leah og hennes lille datter sendt ut av Norge.

Hvert år blir flere ofre for menneskehandel sendt ut av Norge, selv om de har samarbeidet med politiet. Grunnen er at Norge har valgt å knytte retten til beskyttelse for menneskehandelofre opp mot at de har vitnet mot bakmennene i retten.

Men de aller fleste sakene henlegges lenge før de når så langt som til retten.

Lurt av menneskehandlere som 14-åring

Menneskehandel

I to år ble Leah tvunget til å selge sex i Oslo.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Leah vokste opp i Nigeria uten skolegang og i svært fattige kår. Som 14-åring ble hun offer for menneskehandlere. De fraktet henne til Italia hvor hun i mange år ble tvunget til å prostituere seg av et brutalt og voldelig bakmannsapparat.

I 2008 sendte bakmannsapparatet henne til Norge. I to år ble hun tvunget til å prostituere seg på gata i Oslo.

Hun ble gravid, men måtte likevel selge kroppen sin. Til slutt falt hun høygravid om på gata, og ble hjulpet av en forbipasserende.

Det statlige ROSA-prosjektet, som bistår kvinner utsatt for menneskehandel, hjalp Leah å unnslippe bakmennene. På krisesenteret fødte hun en liten jente, og både hun og datteren fant seg godt til rette.

– Hun var ganske sta og bestemt. Men etter hvert som dagene gikk, husker jeg at hun hadde en latter som rørte seg i hele huset, forteller Wanja Sæther, leder av Krisesenteret i Salten.

"Leah" og datteren

Leah og datteren trivdes godt på krisesenteret i Salten.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

Men tryggheten hun fant på krisesenteret ble midlertidig.

Sæther låser opp døra til et kott på krisesenteret. Innerst i en av hyllene står en stor eske. Hun trekker den fram og åpner opp. Det er Leahs gamle symaskin.

- Det er rart å tenke på hvordan alt har forandret seg fra den dagen vi kom med denne til henne, ny og fin, sier Sæther.

Mens hun bodde på krisesenteret lærte Leah seg å sy. Hun ble flink, og fikk seg deltidsjobb i en sybutikk. Symaskinen skulle bli et levebrød for kvinnen som aldri hadde gått på skole. Men slik ble det ikke. Nå har symaskinen stått urørt på kottet i tre år. Et symbol på en framtid som ikke ble noe av.

Sendt til Italia

Leahs vei ut av Norge begynte med en samtale med politiet i 2010.

– I samtalen fremkom det ikke noe informasjon som ga oss mulighet til å hjelpe henne videre. De to etterforskerne ga henne ganske klar beskjed om at hun er nødt til å fortelle oss noe mer konkret, også av opplysninger som kan verifiseres, forteller Arne Hammer, politistasjonssjef i Bodø.

Leah hadde fullt navn på den som hadde tvunget henne til å prostituere seg i Norge. Men det var ikke nok for politiet.

Ettersom saken aldri ble etterforsket, ville norske myndigheter sende Leah og datteren til Italia, der Leah hadde blitt registrert som asylsøker i løpet av de mange årene hun var blitt utnyttet i prostitusjon.

På krisesenteret står fremdeles symaskinen de kjøpte til Leah

På krisesenteret står fremdeles symaskinen de kjøpte til Leah. De håper fremdeles at hun skal få opphold i Norge.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Lederen av ROSA-prosjektet advarte sterkt mot avgjørelsen, og fryktet for hva som ville skje med henne.

– Det italienske hjelpeapparatet bekrefter at de ikke er i stand til å tilby hjelp til ofre for menneskehandel som returneres dit, sa Mildred Mikkelsen, daglig leder i ROSA-prosjektet til NRK før utsendelsen.

Etter at Leah ble kastet ut av Norge har hun og datteren måtte klare seg i Italia, uten hjelp fra myndighetene der.

Leah viser fram leiligheten der hun og datteren har bodd det siste året.

Ventet på å kastes ut fra helsefarlig leilighet

Wanja Sæther var en av mange i Bodø som engasjerte seg for at Leah og datteren skulle få bli i Norge. Etter at Leah ble sendt ut samlet støttespillerne i Bodø inn penger for å hjelpe den lille familien.

– Vi har samlet inn noen tusen og sendt ned til henne, men jeg lurer på om hun virkelig har overlevd bare på de pengene i to år, sier Wanja Sæther til NRK.

I januar reiste NRK til Italia sammen med Wanja, for å finne ut av hvordan det var gått med Leah og datteren.

Veggene er dekket av muggsopp

Veggene i leiligheten der Leah og datteren bor er dekket av muggsopp.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Vi traff Leah i en leilighet hun leide i forstaden til en stor by. Hun hadde fått tak i leiligheten via en bekjent, og hadde bodd der et års tid.

Leiligheten var full av helsefarlig muggsopp. Veggene på soverommet der Leah og datteren sov var fulle av svarte flekker.

Muggsopp kan føre til alvorlige luftveissykdommer, særlig for barn. Leah hadde ikke klart å betale husleia de siste 6 månedene.

– Huseieren sier jeg må flytte ut fordi de skal renovere huset. Jeg har ikke penger til å finne et nytt sted, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er ingen som vil leie til meg fordi jeg ikke har inntekt, fortalte hun til NRK.

Hun ønsket å greie seg selv, men Leah hadde ingen muligheter i det italienske arbeidsmarkedet. Hun er analfabet og har ingen annen jobberfaring enn den hun fikk på gata. Hun fikk ingen penger eller annen form for hjelp fra den italienske staten.

Når vi traff Leah var hun høygravid. Faren til datteren er også far til det nye barnet, det er en mann Leah har litt kontakt med. Leah hadde termin omtrent samtidig som de skule bli kastet ut av leiligheten de bodde i. Hun fikk ingen hjelp fra den italienske staten.

Alle tingene i leiligheten var kjøpt med pengegaver fra støttespillerne i Bodø.

– Jeg har bestemt meg for å ikke være redd

Italia er en innfartsåre for menneskehandel til Europa. Mange av bakmannsapparatene operer herfra.

Esohe Agathise, ekspert på menneskehandel

Esohe Agathise, ekspert på menneskehandel, sier ofre som sendes tilbake til Italia ikke får hjelp eller oppfølging av myndighetene.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

– Menneskehandel er en stor global industri. Disse kvinnene flyttes via Italia inn til andre europeiske land, forteller Esohe Agathise, en av verdens fremste eksperter på menneskehandel.

I sin jobb som leder for hjelpeorganisasjonen Iroko, treffer hun mange av dem som sendes tilbake til Italia fra land som Norge.

Hele hjelpeapparatet i Italia ligger nede med brukket rygg etter finanskrisen, og det er ingen som kan beskytte de utsendte kvinnene mot bakmennene, ifølge Aghatise.

– Den hjelpen de ble forespeilet av norske myndighetene finnes ikke. Det er en stor fare for at de havner tilbake hos bakmennene, som bare ligger lavt og venter, forteller Ahathise.

Da Leah og datteren kom til Italia for to år siden, fikk de bo på to forskjellige krisesentre. Men de opplevde italienske krisesentre som noe helt annet enn et trygt sted å være. Leah forteller at på det siste stedet de bodde, prostituerte kvinnene seg, og trakk også med seg kunder inn i huset.

Leah ville ikke at datteren skulle vokse opp med prostitusjon rundt seg. De dro fra senteret, og var deretter overlatt til seg selv.

Bakmannsapparatet hun anmeldte til politiet i Norge, hadde så langt ikke oppsøkt henne.

– Jeg har bestemt meg for å ikke være redd. Hvis jeg er redd, kan jeg ikke beskytte datteren min. Jeg skal takle det som kommer, sa hun til NRK.

De hadde tross alt vært heldigere enn de fleste. De hadde fått penger fra vennene i Bodø. Å gå tilbake til gata hadde ikke vært aktuelt.

– Jeg lovte datteren min da vi dro fra Bodø at jeg skal aldri mer tilbake til prostitusjon. Uansett om vi ikke har mat på bordet, skal jeg aldri tilbake på gata.

Politistasjonssjef Arne Hammer i Bodø forteller hvorfor de aldri åpnet etterforsking da Leah ville anmelde kvinnen som hadde tvunget henne til prostitusjon.

Arne Hammer, politistasjonssjef i Bodø, forteller hvorfor de aldri åpnet etterforskning da Leah ville anmelde kvinnen som hadde tvunget henne til å prostituere seg.

Politiet fant ikke offentlig tilgjengelig dom

Livet til Leah og datteren kunne ha vært annerledes. Hele grunnlaget for at de ble sendt til Italia, var at politiet i Bodø ikke etterforsket anmeldelsen hennes.

Italiensk dom mot Leahs bakmann

I den italienske dommen står både Leahs navn, og navnet på kvinnen som tvang henne til å prostituere seg.

– Vi hadde ingen opplysninger som kunne verifiseres i denne saken, hevdet politistasjonssjef Arne Hammer.

Leah hadde gitt fullt navn på bakkvinnen til politiet. Men politiet åpnet aldri noen etterforskning. Leah kunne nemlig ikke skrive etternavnet til bakkvinnen, fordi hun er analfabet.

– Ja, det er et muntlig beskrevet etternavn som man antar er skrevet på en måte, og det gjorde at vi gjorde ei vurdering på at dette er ikke nok for oss å iverksette en etterforskning, sier Arne Hammer.

Men ved hjelp av noen enkle søk på nettet, fant NRK ut hvordan etternavnet skrives. Det viste seg også at kvinnen allerede er domfelt i Italia for menneskehandel.

NRK fikk tak i dommen ved hjelp fra italiensk politi. I dommen står Leah blant andre kvinner som fornærmet. Det betyr at den også kan søkes opp ved å søke på hennes navn. Men politiet søkte aldri i verken nasjonale eller internasjonale registre.

Midlertidig løsning

Wanja Sæter besøker Leah i Italia

Da Wanja Sæther så situasjonen Leah levde under i Italia, sørget hun for at Leah fikk komme til Norge for å føde.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Da Wanja Sæter forsto at Leah og datteren kom til å bli kastet ut av leiligheten hvor de bodde i Italia kort tid før Leah skulle føde, bestemte hun seg for å få dem tilbake til Bodø slik at Leah kunne føde i trygge omgivelser.

Fordi Leah er innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Italia, har hun anledning å være i Norge i tre måneder. Så med økonomisk og praktisk hjelp fra en aksjonsgruppe i Norge kunne Leah og datteren sette seg på flyet og vende tilbake til Bodø.

I Bodø hadde krisesenteret og ildsjeler samlet inn klær og utstyr til Leah, datteren og babyen som snart skulle komme til verden.

– Det var viktig for oss at hun skulle kunne føde i trygge omgivelser og ha et godt nettverk rundt seg som kunne ta vare på både henne og datteren. I Italia ville hun vært overlatt til seg selv, med et nyfødt barn og datteren å ta vare på, sier Wanja Sæther.

Har ikke gitt opp

Leah med de to barna

Leah fikk komme til Norge for å føde sønnen, men nå må hun ut igjen.

Foto: Privat

I slutten av mars fødte Leah en gutt på sykehuset i Bodø.

– Det er en velskapt liten krabat og alle tre har det veldig bra nå. Datteren går i barnehagen her i Bodø, slik at Leah kan ta best mulig vare på den nyfødte. Og så har vi også samlet inn syutstyr slik at hun etter hvert kan bli i stand til å tjene egne penger, sier Wanja Sæther.

Men i slutten av mai må familien reise tilbake til Italia. Der har Leah og de to barna ikke noe sted å bo.

– Akkurat nå tenker vi ikke på det, vi bare lagt den tanken vekk. Vi jobber for og ønsker at hennes oppholdssak skal kunne bli behandlet på nytt her i Norge.

Ifølge Wanja Sæther vil en retur til Italia bety et liv i fattigdom, uten noen form for oppfølging og uten et sted å bo for Leah og hennes to barn.

– Hva som skjer da er usikkert, men vi skal gjøre det vi kan for å følge dem opp. Det beste hadde vært om vi hadde funnet en ordning slik at de kunne få bli her hvor de har et nettverk rundt seg som de er trygge på.

Esohe Agathise ber norske myndigheter slutte å returnere menneskehandelofre til Italia og i stedet gi kvinnene beskyttelse i Norge.

– Problemet kommer ikke til å bli borte. Det kommer til å bli verre. Jeg tenker at det er på tide at norske myndigheter begynner å ta sin del av ansvaret, sier hun.