Norway's Tonje Larsen, top, vies for the ball with Spain's Carmen Dolores Martin, right and Andrea Barno, bottom center, during their final match at the Women's European Handball Championship, in Skopje, Macedonia, Sunday, Dec. 14, 2008. (AP Photo/Boris Grdanoski)

Jakten på de høye jentene

Finnes det flere som Tonje Larsen (184 cm)? Håndballforbundet har lett over hele landet. Det er høydekrise i norsk håndball.

– Jeg syntes det var dags for å ta grep, sier Thorir Hergeirsson.

Det var i oktober i fjor landslagssjefen tok ordet under en trenersamling på Olympiatoppen i Oslo.

Hergeirsson ville lufte en voksende bekymring, som for lengst var blitt et samtaletema i håndballmiljøet. Nå var omsider alle trenerne for både ungdomslandslagene og seniorlandslagene samlet.

Tiden var inne for å finne noen svar, og ikke minst en løsning.

– Hvor er det blitt av de høye jentene? spurte Hergeirsson de andre rundt bordet.

Se for deg Tonje Larsen, Heidi Sundal, Gro Hammerseng. Tonje Sagstuen, Anette Hovind Johansen. Alle tidligere landslagsspillere godt over 1,80 meter, med fryktede skudd og forsvarsblokker, oppvokst i et land kjent for sine høyreiste jenter.

Norge har fostret utallige sånne, men det var før. De siste årene har noe skjedd.

Uroer

Når Hergeirsson og hans utvalgte tropp drar til EM i desember, er det uten en eneste bakspiller som etter håndballens normer kan kalles høy (over 1, 80 meter for kvinner).

De høyeste er Tine Stange (1, 79 meter) og Linn Jørum Sulland (1, 78 meter), men de er ikke spesielt høye i denne sporten, sier Hergeirsson.

– Vi har sett tendensen nedover i rekkene på de aldersbestemte landslagene også. Det er rett og slett mangel på høye jenter nå, sier landslagssjefen.

Tendensen uroer, for i håndball er høye spillere ofte en nøkkel til suksess.

Trenerne som var samlet på Olympiatoppen oktoberdagen i fjor høst klekket ut en plan man ikke har sett lignende til i norsk idrett. Prosjekt «Høye jenter» skulle snart se dagens lys.

De utvalgte

Det er blitt sommer i Oslo og solen stråler inn gjennom de få vinduene i hallen på Norges Idrettshøyskole.

21 spente og litt nervøse jenter trasker inn på parketten, et lite steinkast fra møtelokalet hvor Hergeirsson og de andre trenerne var samlet året før.

De yngste jentene er 14 år gamle, de eldste har fylt 16.

De kjenner ikke hverandre fra før, men er samlet fordi de har noe til felles. Alle jentene er godt over gjennomsnittlig høye. Den laveste rager 1, 81 meter over parkettgulvet, den høyeste er 1,87 meter.

De er de 21 utvalgte, resultatet av planen til trenerne.

Nå skal de testes og trenes av to av landets beste trenere, med et overordnet mål om å sende norsk håndball til, la oss si, nye høyder.

– Vi har lykkes dersom en del av disse kan bli landslagsaktuelle om kanskje seks til åtte år, men prosjektet handler om mer enn som så, sier Daniel Birkelund.

I vinter satte den rutinerte treneren seg i en bil sammen med Tom Morten Svendsen, utviklingsansvarlig i håndballforbundet. De skulle kjøre Norge rundt, nærmest på turné, på jakt etter høye jenter.

Planen var som følger: Håndballforbundet søkte etter jenter født mellom 1998 og 2000. De måtte være minst 1, 80 meter høye.

De trengte slett ikke være spesielt gode i håndball, faktisk trengte de ikke å kunne å spille håndball i det hele tatt.

Det viktige var å finne høye nok jenter, og at de skulle finne noen i alle landsdeler. Derfor ble det holdt «auditioner» de syv regionene håndballforbundet deler Norge inn etter.

LILLEHAMMER 20101208.Norge og trener Thorir Hergeirsson og Tonje Larsen (tv) vant 32-16 mot Slovenia under håndball-EM i Håkons Hall i Lillehammer onsdag.Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Landslagstrener Thorir Hergeirsson (173 cm) var en av initiativtakerne til prosjektet. Han har i lang tid vært fulgt med på den stadig mer synlige mangelen på høye jenter.

Føler seg frem

Olympiatoppen ble spurt om å støtte prosjektet økonomisk, og sa ja nesten umiddelbart.

Prosjektet viste seg å være midt i blinken for mange av landets håndballspirer, også.

– Vi håpet vi skulle få 10-15 søknader, men litt overraskende fikk vi 115. Da skjønte vi at vi måtte ut og gjøre et utvalg. Vi reiste til de syv regionene jentene kom fra, holdt treninger og vurderte dem, forklarer Birkelund.

Det er spesielt valget om å ikke ta ut spillere etter graden av ferdigheter som skiller dette talentprosjektet fra andre.

Her var høyde, geografisk tilhørighet og oppriktige ønsker om å utvikle seg de eneste utvalgskriteriene.

– Vi har vært veldig bevisste på at dette ikke skal være et eliteprosjekt, slik det som regel blir i idretten. Dette er noe helt annet, sier Tom Morten Svendsen.

Han har fått ansvaret for å føre prosjektet videre. Så langt har jentene kun hatt én felles trening. Tanken er at de skal samles omtrent fire ganger i året, og i tillegg får de personlig oppfølging og skreddersydde treningsplaner.

– Prosjektet har ingen sluttdato. Vi må føle oss litt frem på hvordan vi skal gjøre dette. Ingen har gjort det før oss, sier Svendsen.

Målet er nemlig ikke bare at akkurat disse jentene skal bli toppspillere, men også å lage noen retningslinjer for fremtiden.

OLY-2008-HANDBALL-NOR-CHN

Fordelen med å ha høye jenter på laget kommer spesielt godt frem i forsvar. Her demonstrert av Gro Hammerseng (180 cm) og Tonje Larsen (184 cm).

Foto: SAEED KHAN / AFP

Hvilken type trening fungerer best for unge, høye jenter? Hvor mye kan denne typen ekstra treningshjelp fra forbundet bidra til å utvikle spillere?

– Det er på en måte et forskningsprosjekt, medgir Svendsen.

– Forsvinner på grunn av resultatjag

Det viktigste er likevel å finne ut hvorfor de høye jentene har forsvunnet fra håndballen, og hvordan man kan unngå at det skjer igjen.

Dette er noe både Svendsen og Hergeirsson har tenkt mye på.

– Man skal være forsiktig med å dele ut skyld, men jeg tror vi trenere må gå litt i oss selv. Man er så opptatt av resultater, også med de unge. Jeg tror mange høye jenter blir sittende på benken fordi de ofte henger litt etter motorisk og teknisk når de er unge, sier Svendsen.

– De høye jentene trenger gjerne litt mer tid på å utvikle ferdigheter, men blir ikke gitt den tiden. I stedet får de en følelse av at det ikke er bruk for dem. Da slutter de.

Hergeirsson tror også mange av de høye jentene skyves ut i jakten på raske resultater.

– Jeg synes det er et tegn i samfunnet. Alle har dårlig tid og vil se resultater raskt. Da har man for lite tid til å vente på de som trenger tid til utvikling. Det er veldig synd, for mange av disse høye, unge jentene kan bli veldig bra på sikt, sier landslagstreneren.

SPORT HANDBALL

Tidligere landslagsspiller Anette Hovind Johansen (1,85 meter) var kjent for både hoppskuddet og forsvarsblokken sin, noe hun takker høyden for. - Selv har jeg bare vært glad jeg er høy, sier hun.

Foto: GRIGORY DUKOR / REUTERS

Fikk spesialøvelser

En som kan nikke gjenkjennende til alt dette, er den tidligere landslagsspilleren Anette Hovind Johansen.

Mange husker nok hennes gode hoppskudd, som ble ekstra effektivt takket være hennes 1, 85 meter.

Hovind Johansen sier hun selv kun har hatt positive opplevelser med å være høy, men er klar over at det kan ha sine utfordringer for andre.

– Hvordan skal man klare å få flere høye jenter som deg i håndballen?

– Det handler nok om at noen trenger å få ting litt tilrettelagt for seg. Kanskje er man litt tregere, men det kan gå greit hvis noen gir deg troen på at du kan få det til med litt tid, sier hun.

– Selv var jeg nok litt heldig. Jeg har aldri vært den kjappeste, men jeg hang alltid godt med når det gjaldt koordinasjon.

Marit Breivik var landslagstrener da Hovind Johansen var på sitt aller beste, og hun brukte ofte å gi egne treningsøvelser til den høyreiste bakspilleren.

– De gikk stort sett på å bli kjappere i beina. Dette var på landslaget, men jeg tror det er lurt å tenke sånn også hos de som er yngre. Med tilpassede øvelser kan de ta igjen forspranget, sier hun.

Hovind Johansen kan se tilbake på en håndballkarriere hvor hun blant annet var med på å vinne EM-gull og VM-sølv for Norge. Høyden har hun alltid sett på som en klar fordel.

– Jeg har alltid bare vært glad for at jeg er høy. I forsvar har man stor rekkevidde og kan dekke mye, og i angrep har man mulighet til å hoppe over motstanderne.

– Ikke alltid lett å være høy

Under samlingen på Sognsvann står ikke bare fysisk fostring på programmet. I dette idrettsprosjektet skal også følelser rundt det å være høy utfordres.

– Det er ingen hemmelighet at det ikke alltid er lett å være en høy, ung jente. Vi vil hjelpe dem til å bli stolte av høyden sin, for det er ikke grunn for noe annet, fastslår Svendsen.

Han tror dette kan være en nøkkel til å få de høye jentene til å fortsette med håndball. Dersom de kan få dem til å se positivt på at de er høye, og dra nytte av det på banen, vil de kanskje trives bedre med idretten.

Derfor har jentene blant annet fått i oppgave å finne frem til positive sider ved å

Tom Morten Svendsen

Tom Morten Svendsen leder prosjektet for håndballforbundet.

Foto: Håndballforbundet

være høy, og fremføre disse foran de andre på kvelden etter trening.

Anna Christensen Mathiassen er 15 år, 1,85 meter høy og kommer fra Bergen. Hun fikk høre om håndballforbundets etterlysning av høye jenter og meldte seg på med det samme.

Nå er hun en av de 21 jentene forbundet vil satse på.

– Det er en god mulighet for oss. Jeg har lyst å utvikle meg som håndballspiller, og dette var midt i blinken for meg, sier hun.

Å være med på prosjektet har også en annen fordel. Nå har hun fått venninner som har møtt mange av de samme utfordringene hun selv har erfaring med.

– Det var spesielt å være så mange høye jenter sammen, men veldig godt. Vi snakket om typiske jenteproblemer, om at det ikke alltid er kult å være så høy. Det er fint å få høre hvordan andre takler det, sier Anna.

– Hva er det som ikke er kult ved det?

– Det er ikke så alvorlig altså, men det er jo at vi ofte får kommentarer på hvor høye vi er og sånn. Men det har vi fått lære at vi skal ta som en kompliment, sier hun.

jenter

Vårin Sofie Johansen, Sanne Kaasa og Anna Christensen Mathiassen er tre av de 21 jentene håndballforbundet har valgt ut. Alle tre sier til NRK at de har lyst å bli landslagsspillere på sikt.

Sportslig nedtur

Hergeirsson understreker at håndball er en idrett med rom for de fleste kroppstyper. Det hadde nok ikke gitt suksess å stille med bare høye spillere, heller.

– Poenget er at det gir laget flere muligheter når man har forskjellige spillertyper. Å ha høye skyttere og forsvarsspillere gir en ekstra dimensjon, sier han.

Det er først de siste årene man har manglet den typen spillere, og det har skjedd samtidig med at kvinnelandslaget har levert litt svakere resultater enn man er blitt vant til.

Etter å ha vært regjerende mester i OL, VM og EM, endte Norge plutselig på en skuffende femteplass i VM i fjor. Året før ble det tap mot Montenegro i EM-finalen.

Hergeirsson sier den sportslige nedturen ikke nødvendigvis har noen sammenheng med nedgangen i gjennomsnittshøyde.

– Nei, det er en sammensatt idrett. Vi kunne godt tenkt oss å ha alternativer mellom 1,85 og 1,90 meter, men det har vi ikke. Da forholder vi oss til det. Vi ser at andre lag med flere lave jenter også lykkes. Det er ikke sånn at det er en sammenheng mellom å ha høye jenter og å ta medalje, sier han.

– Nå strekker jeg ekstra på halsen

Under samlingene med jentene har Svendsen bitt seg merke i spesielt én ting, nemlig hvor fort de knytter seg til hverandre.

– Det er tydelig at de har mye til felles, og det virker som det er godt for dem å få snakke om å være høy. Det er fint å se, sier treneren.

Han håper prosjektet vil føre til at de rekrutterer flere høye jenter. På sikt er ikke disse 21 jentene mange nok til å fylle tomrommet i håndballen, og det er heller ikke sikkert alle har lyst eller kan bli idrettsutøvere når de blir eldre.

Det viktigste er derfor å finne ut hva som fungerer for disse jentene. Øvelser skal testes ut og utviklingen skal følges nøye.

– I tillegg håper vi arbeidet får ringvirkninger i regionene jentene kommer fra. At andre jenter får høre om det og blir inspirert, sier Svendsen, som legger til at forbundet er åpne for å finne et nytt «kull» med høye jenter om en stund - dersom dette prosjektet lykkes.

I mellomtiden drømmer Anna om å en dag bli landslagsspiller. Prosjektet har uansett allerede fått konsekvenser for henne.

– Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske jeg var lavere, men det har jeg slått helt fra meg. Jeg er blitt stolt og føler det er noe unikt ved å være høy. Før krummet jeg meg, men nå strekker jeg heller litt ekstra på halsen, sier hun.