Kolonihagene - levedyktig glede

Hytteidyll midt i byen. Blomstrende Rodeløkken kolonihage er Norges første parsellhage fra 1907.

Foto: Holm, Morten/SCANPIX

Tro ikke at kolonihagetiden er passé. Disse små, idylliske storbyhagene blomstrer som aldri før.

Publisert 15.06.2009 09:48.

Kommentarer
Skriv ut
Del/tips

For ti år siden var flere av kolonihagene utrydningstruet i Oslo. Nå jubilerer de på løpende bånd.

Bildegalleriet til venstre: Livet i kolonihagen

To hundreåringer

Fakta om kolonihager

Kolonihagevirksomheten har en over 100 år lang historie i Norge. Hagene skulle først og fremst sikre arbeiderbefolkningen som bodde under kummerlige forhold i byene, mulighet til å komme ut i det grønne.

På landsbasis er det i dag rundt 3.000 kolonihageparseller. I Oslo er det ni kolonihager med rundt 1.600 parseller.

Rodeløkkens kolonihager er Norges eldste kolonihage, grunnlagt i hovedstaden i 1907. Solvang kolonihager er det nyeste og største anlegget i Oslo.

Samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk.

I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har enkel bebyggelse på parsellen.

Drives i fellesskap av leietakerne, som er ansvarlig for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell og dyrker det de finner for godt.

Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker og skal oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene.

Skal ikke være et investeringsobjekt. Parsellen går tilbake til kolonihagestyret når brukeren ikke vil eller kan ha den lenger, mot en egen overdragelsestakst fastsatt av styret. I dag er makstakst 250.000 kroner

Norsk kolonihageforbund har også medlemshager i Stavanger, Trondheim og Drammen.

(Kilder: Norsk kolonihageforbund, Wikipedia, NTB)

Den 27. juni er det den internasjonale Kolonihagenes dag, men en uke før feirer Sogn hagekoloni nær Ullevål stadion 100 år. Og det er slett ikke lokalpolitikernes fortjeneste.

Politikerne ville legge ned hagene og omdisponere jorda til annen bruk, blant annet boliger og asfalt. Men kolonistene gikk til opprør - og ble bønnhørt med en foreløpig 25 år lang utsettelse. Som kan vise seg å bli permanent.

For to år siden feiret landets eldste kolonihage Rodeløkken i Oslo 100 år. 20. juni følger Sogn hagekoloni etter. Mot alle odds. Denne kolonien sto øverst på arealhungrige politikeres saneringsliste like før århundreskiftet.

– Politikerne mente visst at tiden hadde løpt fra oss, men de måtte kapitulere. Vi fikk kontrakt på 25 nye år og dermed kan vi feire 100 år. Prøver de seg igjen, blir det nytt opprør. Nå går vi for 200, sier tidligere nestleder i Norsk Kolonihageforbund Wenche Jensen til NTB.

Spirer og gror over hele landet

Wenche Jensen og øvrige kolonister kan tale med styrke. Det dokumenteres klart i en NIBR-rapport fra stridsåret 1999: Kolonihagene er i høyeste grad fortsatt liv laga. De er til nytte og glede og uhyre viktig helsebot.

Men det er ikke bare i Oslo - over hele landet spirer og gror det i minihagene, opprinnelig etablert for å sikre vanlige arbeidsfolk mulighet til å nyte naturen, puste inn frisk luft og sikre seg litt matauk til husholdningen.

– Dessuten var det sosialt. Og det er det fortsatt, uten å være klamt og påtrengende: Ingen går inn på en annens parsell uten å være invitert. Ved alminnelig folkeskikk er privatlivet sikret, sier Jensen.

Årelange ventelister

I Oslo er det ni kolonihager med rundt 1600 parseller. På landsbasis nyter 3000 kolonister og deres familier og venner disse grønne lungene.

Landsforbundet har medlemshager blant annet i Stavanger, Trondheim og Drammen, og mange steder er det kolonihager som ikke er tilknyttet forbundet, blant annet i Kristiansand og Tønsberg.

Så populære er kolonihagene blitt at det er årelange ventelister for å overta en parsell.

Hage på museum

Også Norsk Folkemuseum verdsetter disse små, fargerike og sosiale oasene. Faktisk har museet arvet en hytte fra 1912. Den står på Rodeløkken hagekoloni, og sonderinger pågår om overtakelsesbetingelser.

– For det er ikke gratis. Forsvarlig registrering og flytting til vårt friluftsmuseum på Bygdøy vil ligge på 1,3 million kroner, inkludert opparbeiding av selve hagen. Men først må det klareres med både kolonistyret og med Byantikvaren, sier sjefkonservator Inger Jensen til NTB.

Sjefkonservator Inger Jensen på gjengrodde stier i Norges første kolonihage Rodeløkken i Oslo. Den nedslitte, lille hytta i Midtveien 6 fra 1912 har gjennomgått flere tidsriktige moderniseringer og er derfor meget interessant for Norsk Folkemuseum. Rodeløkken kolonihage ble etablert i 1907.

Foto: Holm, Morten/SCANPIX

– Hvorfor interessant?

– Et viktig dokument over bybefolkningens fritidskultur. Ikke minst arbeiderklassen, som i gamle dager ofte bodde kummerlig og ikke så lett kom i kontakt med naturen. Så innebar det verdifull matauk.

Dessuten er den særegne organisasjonsformen kultur- og sosialpolitisk interessant, sier Inger Jensen: Kolonihagene leier av kommunen og fremleier videre til brukerne. Ideen er at det ikke skal være et investeringsobjekt, parsellen går tilbake til kolonihagestyret når brukeren ikke vil eller kan ha den lenger, mot en egen overdragelsestakst fastsatt lokalt. I dag er makstakst 250 000 kroner.

Les: Bittesmå hus i frodige hager

Nett-tv: Grønn glede besøker Sandefjord kolonihage

(NTB)