Lavendel er en mangeårig halvbusk, som både dyrkes og vokser vilt i store deler av middelhavsområdet. Mye av de rene lavendeloljene kommer i fra Øst-Europa, men lavendelen som gir den beste oljen, vokser i fjellene i Sør-Frankrike. Lenge før man fikk kjøpt deodoranter og badesalt, brukte romerne lavendel i badevannet. Ordet er avledet av det latinske «lava», å vaske. Lavendelen var mye brukt til bad, både for duften og den beroligende virkningen. I sykerom brant romere, grekere og persere lavendel som røkelse for å forhindre epidemier. Lavendelvann var en av de mest populære luktene på 17- og 1800- tallet.
Romerne var de første som innførte planten til Storbritannia. Siden dyrket munkene den i klosterhagene sine. Det ble ikke nedtegnet stort mer om lavendel før tudortiden. Da ble folk klar over den gode duften og at den hadde en underlig evne til å lindre stive ledd og motvirke tretthet. Store mengder lavendel ble bragt fra urtegårdene til Londons urtemarked i Bucklesbury. «Hvem vil kjøpe lavendelen min?» var kanskje det mest berømte av alle utropene fra gateselgerne i London.
Lavendel er brukt i folkemedesinen mot hoste, mageproblemer og reumatiske smerter, men også som mildt bedøvelsesmiddel. De eldste opplysninger om medisinsk bruk i Norge har vi fra Nordfjord fra ca. år 1800, hvor det fortelles at blomstene settes på sprit og drikkes mot epilepsi og besvimelse, særlig hos fruktsomme koner. En lavendeltintur som kalles lavendeldråper, har vært kjent i britisk urtemedisin i over 200 år. Under andre verdenskrig ble lavendel benyttet som antiseptisk middel.
Urten ble strødd på gulvene fordi den fordrev insekter og dekket over vond lukt fra husholdningen og gaten. Man laget også små buketter som man snuste på for å avverge pest og annen sott. I Frankrike har man dyrket svære enger med lavendel til parfymefremstilling helt siden det 17. århundre. Dette pågår den dag i dag.
Lavendelolje
(Lavendulae aetheroleum): Framstilles ved vanndampdestillasjon av blomster fra Lavandula officinalis. Selges av norske apotek. Eteriske oljer er flyktige, velluktende blandinger av estere, aldehyder, alkoholer, ketoner og terpener. Disse oljene er egnet både til innvortes og utvortes bruk. Innvortes benyttes eteriske oljer som tilsetningsstoffer til næringsmidler og smakstilsetninger i farmasøytiske produkter. Noen eteriske oljer anvendes også i terapi. Utvortes benyttes eteriske oljer som innholdsstoffer i parfymer, kosmetiske produkter og farmasøytiske produkter. I aromaterapi fortynnes noen få dråper eterisk olje med en vegetabilsk olje (for eksempel mandelolje, hvetekimolje, druekjerneolje,avokadoolje eller jojobaolje). I oljebad tilsettes noen få dråper eterisk olje i et fullt badekar. Eteriske oljer må aldri benyttes ufortynnet på huden.
Til mat
Lavendel har sterk aroma og bør brukes i små mengder. Noen få tørkede lavendelblomster i et forseglet glass fylt med sukker vil gi sukkeret en fin søt aroma etter en uke eller så. Alternativt kan du male friske lavendelblomster og sukker til du får et pudder - dette gir en sterkere smak ettersom oppmalingen knuser knoppene og de eteriske oljene absorberes av sukkeret. Bruk sukkeret i bakverk eller i desserter.
Friske blomster kan hakkes og brukes i kaker eller annet søtt bakverk før du steker det i ovnen. Strø kronblader som dekorasjon over kaker eller desserter. Du kan også ha blomster i syltetøy eller geléer mot slutten av koketiden eller i fruktkompotter for å gi dem en søt, krydret smak, eller du kan røre blomstene inn i fløte, melk, sirup eller vin for å sette smak på sorbeter og andre desserter. Lavendelis er også svært godt; prøv med lavendel i sjokoladeis eller mousse.
Lavendel passer også godt i middagsretter. Ha blader i salater eller strø blomster over salatene. Du kan tilsette hakkede blomster i ris og bruke disse sammen med blader til lammelår, kanin, kylling eller fasan. Lavendel kan også tilsettes marinader til kjøtt, og ikke minst kan man lage en nydelig eddik av oljen.