Etterstad kolonihage i Oslo

Foto:Marit Rasmussen/Scanpix

• Se bildene: Livet i kolonihagen
• Nett-TV: Grønn glede om kolonihager

Mange bor slik at de ikke har hage. Kanskje har man ikke en gang en liten balkong. Hvis man da lengter ut i det grønne, så kan en kolonihage være løsningen.

Mer om kolonihager:

• Norgesglasset om kolonihager

Hagekoloni

Det finnes ikke mange kolonihager i Norge. Bare 14 er tilsluttet Norsk kolonihage-forbund. Det er helt klart flest i Oslo.

Mange kolonihagehytter har et lite utekjøkken.

Foto:Mette Stensholt Schau/NRK

Årsaken er nok at der har man færre hager pr. innbygger og lengst tradisjon med å bo i blokk. Det er langt flere kolonihager i Danmark og England.

En kolonihage kan etableres på kommunal eller privat grunn. Andelhaverne er felles ansvarlig for området og felles bygninger, men hver enkelt har ansvaret for sin lille parsell.

Flere år på venteliste

Den første kolonihagen ble anlagt på ei søppelfylling i Oslo. Der kunne man søke om å få en plass.

Noen kolonihager har ikke stort mer enn enn redskapsbod på parsellene.

Foto:Mette Stensholt Schau/NRK

Barnefamilier i trange bygårder ble prioritert. Så allerede i 1907 var det rift om disse små hageflekkene.

Det meldes om lange ventelister hos de fleste kolonihagene som finnes. Det må bety at det er behov for flere kolonihager i Norge.

Matauken viktigst før

Parsellen var i utgangspunktet en mulighet for folk uten hage til å drive med matauk. Der kunne man dyrke poteter og bær til eget bruk.

De første parselleierne hadde ikke mer enn en liten redskapsbod på tomta sin. Men nå er det lille huset like viktig for eierne.

Gammeldags sommerstemning preger kjøkkenet i denne hytta i Sandefjord kolonihager.

Foto:Mette Stensholt Schau/NRK