Håper det blir bedre å være trans

– Av og til hender det at jeg er redd for vold, at noen skal oppdage at jeg ikke er gutt. Det har skjedd med mange andre jeg kjenner. De ser ut som gutter, men så er det noen som kjenner noen, som kjenner noen, som vet de ikke er det, og da blir de banket opp, uten noe bedre argument enn det, sier David Kristoffer Moen (15) fra Stavanger.

Det er ikke alltid lett å være annerledes i Norge i dag, og særlig seksuell annerledeshet kan virke provoserende på mange. Nå har David fått et eget vern mot diskriminering i Norges viktigste lov, Grunnloven. En ny paragraf skal hindre at folk blir usaklig forskjellsbehandlet.

• LES OGSÅ: CP-rammet mener hun blir diskriminert

Forandre litt på kroppen

Mor Rita har siden David Kristoffer var liten og ble kalt Kristine, sett at ungen hennes ikke akkurat fulgte jenteforventningene. Da han var seks år kastet han alle de rosa klærne sine. Han har nå fått diagnosen transkjønnethet, og venter på utredning for å få skifte kjønn. Mens han venter pleier han å velge guttedoen. Av og til står det noen «ekte» gutter der inne, ser på ham, og sier «hei, du er ingen gutt!». David synes at det er litt skummelt, og når det skjer skynder han seg ut. Det er helst i slike situasjoner han merker at det kan være trøblete å ha et annet kjønnsuttrykk enn hva biologien tilsier.

– Jeg er transseksuell og homofil, eller bifil, jeg er ikke helt sikker. Men jeg har guttekjæreste, da … jeg er ikke heterofil i hvert fall. Det betyr ikke så mye hva han har mellom beina, sier David Kristoffer.

Kjæresten heter John Rino Jacobsen (18). Han er også er transseksuell og homofil. Begge er født jenter, men føler seg som gutter. Nå har de vært sammen over ett år.

– Det er i grunnen ikke så mye å fortelle... Han er gutt, jeg er gutt – vi er ganske åpne. Jeg føler ikke at jeg ble født i feil kropp, men jeg vil gjerne forandre litt på den. Jeg gjør det jeg kan for å se ut som en gutt, og jeg bruker gutteklær, sier David Kristoffer.

Han har kortklippet, farget rødt hår, og sitter på gulvet på det som før var et kjøreskolekontor, men som nå er lokalene til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Rogaland. I dag er det torsdag og fast klubbdag for de unge i foreningen. Det er ennå tidlig på kvelden, og stadig vekk kommer det til nye ungdommer trampende, trippende, og sprettende opp trappa. Ofte er det 40–50 unge som samles, prater og hører på musikk.

Liten og sårbar gruppe

På klubben er de ingen minoritet. Her er det lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og de som tror at de kanskje hører til en av disse gruppene, men som ikke er helt sikre ennå. Ungdommene som kommer til torsdagsklubben søker likesinnede. Mange av dem har også behov for lesbiske og homofile forbilder.

En undersøkelse utført av UNI Helse i 2013 viser at 10 prosent har opplevd å bli diskriminert på grunn av seksuell orientering, og en europeisk undersøkelse (EU LGBT Survey 2013) viser at transpersoner blir mer diskriminert enn bifile, lesbiske og homofile.

– De som er transpersoner er en liten og sårbar gruppe og må beskyttes ekstra, sier Werner Rasmussen som er en av klubblederne og også styremedlem i LLH i Rogaland.

I lokalene står et stort IKEA-skap. Det er fylt med underskrifter. Alle som kommer innom LLHs lokaler kan signere "komme-ut-av-skapet-skapet" som en støtteerklæring. Mottoet er "kom ut og kom hjem".

Brudd med kjønnsroller kan være provoserende for enkelte. Verken David eller John har sminke eller langt hår, som unge jenter flest. Men så ser de heller ikke på seg selv som jenter.

– Enten så er du mann eller kvinne, og det er du liksom fra fødselen av. Og hvis du da kommer som tenåring, og sier at «jeg er ikke det det ser ut som», og så blir det masse styr, sier John.

John Rino har hørt historier om vold fra folk han kjenner, men er egentlig ikke så redd for at noen skal ta ham.

– Nei, jeg vet ikke jeg… Man må vel bare slå dem i fjeset, og springe det man kan, sier John Rino.

Beskyttet av Grunnloven

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har ikke hatt et spesifikt diskrimineringsvern i norsk lov før i år, men har blitt regnet inn under likestillingsloven. Kjønnsuttrykk betyr hvordan noen uttrykker sitt sosial kjønn gjennom kroppsspråk, klær, sminke eller frisyre. Heller ikke i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner har de direkte beskyttelse. I januar i år trådde diskrimineringsloven om seksuell orientering i kraft.

I sommer fikk personer som David Kristoffer og John Rino styrket sitt vern gjennom Grunnlovens paragraf 98 om retten til å slippe usaklig diskriminering. Av enkelte omtales denne som «homoparagrafen», men annen seksuell orientering enn majoriteten er bare en av flere grupper som regnes for å trenge ekstra beskyttelse.

Menneskerettighetsutvalget, eller det såkalte Lønning-utvalget, vurderte tre ulikeforslag til ordlyd i paragraf 98. To av dem hadde med et tillegg som om hvem loven var spesielt myntet på. Dette ble nedstemt i Stortinget i vår. En av begrunnelsene mot tillegget var at dette ville ekskludere grupper som ikke ble nevnt. Ingen nevnt, ingen glemt.

Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsket derimot å ha det med. Sistnevnte synes den generelle formuleringen, som ble resultatet, er noe kontekstsløs. Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, er ikke enig i at det bør være et tillegg som forteller hvem loven spesielt angår.

– Ved å definere hvilke grupper som trenger særskilt vern, blir Grunnloven et dokument som sier noe om hvem som regnes som sårbare i 2014. Grunnloven er ment å skulle stå seg langt inn i framtiden. Hvem vet, om 50 år kan det kanskje være tynne mennesker som er utsatt for diskriminering, eller en annen gruppe det er vanskelig å forestille seg i dag, sier Kierulf.

Får nesten ikke puste

Både David og John har på seg t-skjorter, men det er ingen kurver foran som forteller at dette er ungjenter. Det er fordi de bruker brystbind, en såkalt chestbinder, for å klemme sammen brystene. På utsiden av kontoret sitter en liten gjeng, en sier noe høyt og en annen ler.

– Kan dere roe dere litt ned!

Ungdommene mumler noe tilbake, humrer litt, men demper lyden. David Kristoffer reiser seg, vender seg litt på skrå og drar den svarte t-skjorta forsiktig opp til halsen. En gulhvit trøye i elastisk stoff sitter stramt rundt øvre del av kroppen hans.

– Jeg har nesten ikke hatt gym det siste året. I løpet av niende har jeg nesten ikke hatt gym med de andre. Jeg har bare sneket meg unna og funnet unnskyldninger for å la være. For det første er det dusjingen, det er veldig ukomfortabelt, og så er det chestbinderen. Den er så stram at jeg nesten ikke klarer å puste når jeg springer. Gym er et stort problem, sier David.

Ifølge opplæringsloven har David Kristoffer rett og plikt til opplæring i kroppsøving. John Rino synes det er bra at diskrimineringsvernet nå er styrket i Grunnloven.

– Dersom vi skulle havne i en situasjon der vi blir diskriminert, for eksempel på skolen, da kan vi vise til Grunnloven når det gjelder rettigheter. Det trenger ikke bare å være i forhold til kjønn og legning, det kan være på andre områder også, sier John Rino

Han deltar i gymnastikktimene, og har ikke fortalt klassevenninnene at han er trans.

– Jeg går i garderobe med jentene, for jeg er ikke «ute» på skolen, de andre vet ikke at jeg er trans. Det er litt vanskelig, men jeg prøver å la være å tenke så mye på det, sier John.

Ikke synlig for alle

Selv om guttene opplever at enkelte er trangsynte, treffer de også mange åpne og forståelsesfulle mennesker. John Rino har en ekstrajobb ved siden av skolen. Heller ikke der har de kjennskap til hans seksuelle orientering og kjønnsuttrykk. Det er ikke så synlig.

– Jeg er sikker på at dersom jeg skulle fortalt det, ville det gått helt greit. Jeg tror det bare gjelder å være saklig og åpen rundt det, slik at alle forstår og kan bli komfortable med det, sier John Rino.

– Det er nok mye bedre å være transperson i Norge enn i mange andre land, de fleste er nok ganske åpne her sett i opp mot andre steder, sier David Kristoffer.

Ikke mange er klar over at John Rino er transseksuell; ikke de på skolen og ikke besteforeldrene. Det samme kan sies om Grunnlovsendringene.

Selv i jubileumsåret kan det neppe sies å ha vært en "snakkis" at menneskerettighetene har blitt styrket i Norges viktigste lov. Det har det heller ikke vært under prosessen. Faktisk har det vært reist spørsmål om demokratiske spilleregler er oppfylt. For å endre Grunnloven må forslaget reises i en stortingsperiode og behandles i den neste. Dette er for at folket skal ha muligheten gjennom stemmeseddelen sin å bestemme om - og hvordan dette skal skje. Ved stortingsvalget i fjor var det minimalt med diskusjon om de foreslåtte endringene. Annine Kierulf, forteller at ingen av partiene hadde grunnlovsendringer i sitt partiprogram, med et visst unntak av Venstre.

– Norge har ingen tradisjoner for store grunnlovsendringer og ei heller for prinsippdiskusjoner. Når de folkevalgte ikke satte endringene på agendaen under valgkampen, fratok de velgerne muligheten for på demokratisk vis å påvirke resultatet, sier Kierulf.

– Drittsekker bryr seg ikke uansett

Kanskje hadde grunnlovsendringen vært enda mer omfattende dersom det hadde vært mer debatt. Flere har pekt på at heller ikke mediene ikke har gjort jobben sin. Human-Etisk Forbund synes det burde vært gjort mer for å få økonomiske og sosiale rettigheter med.

– Vårt ståsted er at menneskerettighetene er en helhet, og burde vært innlemmet som det, sier Organisasjonssekretær i Stavanger lokallag, Tone Slotsvik.

Grunnloven skal være normgivende og skal si noe om hva slags samfunn vi vil ha. Human-Etisk forbund forventer ikke at «mannen i gata» egentlig vet at vi nå har fått menneskerettighetene tydeligere inn i Grunnloven i år.

– Forandring vil nok ikke skje over natta. Jeg tror at ulike grupper nå kan slå i bordet med grunnlovfestede rettigheter, men det vil nok ta litt tid, sier Slotsvik.

David Kristoffer tror ikke at de som diskriminerer på grunn av legning og kjønn vil bry seg om endringene.

– Hvis de har bestemt seg for å være drittsekker mot oss, kommer de gjerne ikke til å bry seg uansett, sier David Kristoffer.

Som klubbleder i LLH er Werner Rasmussen opptatt av at den nye grunnlovsparagraf 98 ikke bare skal ligge til pynt, men ha en effekt. Han forteller at LHBT-personer ønsker å være en del av samfunnet.

– Antidiskriminering inn i Grunnloven kan være et spark i «rauå» for å skape endring av praksis i skolen og i idretten. Det er viktig at vi gjør oss synlige, sier Rasmussen.