Grace Bullen

SMILER IGJEN: Grace Bullen var kjent for å smile lite som ung. Hun var ikke så glad i å vise følelser. Men etter et par år i Norge, kom heldigvis smilet tilbake.

Foto: Kim Peder Rismyhr / NRK

Flukten til Grace-land

Grace Bullen (18) var så redd da hun kom til Norge som fireåring at hun knapt smilte på flere år.

– Jeg vil bli best. For å bli best, så må jeg prestere. For å prestere, så må jeg trene. Derfor trener jeg så hardt, sier Grace Bullen (18).

Klokka er 05.00, og Fredrikstad sover. Men på et kjøkken i bydelen Lisleby sitter en 18-åring på kjøkkenet og spiser frokost alene. Det er småkjølig, bekmørkt og stille.

Grace tygger langsomt. Om en time skal hun på sirkeltrening. Så på skolen. Så skal hun trene igjen. Så skal hun sove, før hun skal stå opp like tidlig i morgen og trene igjen.

Grace Bullen

UNG BRYTER: Man skal tidlig krøkes ... Grace var tidlig ute på brytematten og har alltid hatt et stort talent.

Foto: Tommy Skauen

Slik skal hun holde på dag etter dag de neste 512 dagene. Da skal hun til OL.

– Jeg skal ta medalje, sier hun nesten uten å nøle og med et lurt smil.

Flukten

Hun smilte ikke så mye som barn. Man ser det på bilder, og familien vet det. Grace smilte knapt på to år etter at hun kom til Norge.

– Jeg var ikke så glad i å vise følelser. Jeg var redd. Frykten har gjort at jeg ikke smiler så mye, sier hun i dag.

Før hun ble født, hadde foreldrene allerede flyktet med de to storesøstrene fra Sudan. Selv ble hun født i Eritrea – et annet område med krig. Familien måtte legge på flukt igjen.

De løp om natten. De hørte skudd. Så døde mennesker. Barnet Grace skjønte ikke de store, politiske linjene i konflikten hun levde midt i.

Men det er detaljer som har brent seg fast. Som da familien ble vekket av soldater på natten og måtte rømme til skogs.

Familien Bullen

FØR FLUKTEN: Her er familien Bullen avbildet før de kom til Norge. Lille Grace er jenta i grønt foran på bildet.

Foto: Privat

– Jeg husker det var mange biler og folk med våpen som kjørte forbi mens vi lå i veikanten. Vi måtte vente til de hadde dratt. Lenger fremme prøvde noen å krysse veien. Vi hørte skudd, og ikke noe mer. Jeg tror kanskje vi lå der et par dager, sier hun.

I familien Bullen gikk det mange år før familien forsto at lille Grace satt med så mange sterke minner. De trodde hun var for ung til å huske det hun hadde vært gjennom.

Men Grace husker detaljene fra krigen forbløffende godt. Bedre enn sin storesøster.

– Menneskene har gjort mest inntrykk på meg. Hvordan de kan klare å leve på en sånn måte. De får ordre fra andre… Du ser familier med barn, og søsken som bare vandrer. Hvis du gjør en liten ting feil, så kan det være den siste feilen du gjør. Du blir drept på stedet, sier hun.

Flukten endte i en FN-leir, og til slutt i Norge ved en tilfeldighet. På språkkurs ble faren hennes tilfeldigvis kjent med rumeneren Gheorghe. Rumeneren var i brytemiljøet i Fredrikstad, og plutselig – etter en rekke tilfeldigheter – var alle Bullen-barna introdusert for brytesporten.

Treningstalentet

Grace Bullen

TRENER: En ung Grace avbildet sammen med tidligere bryter og nåværende styrketrener Joakim Aardalen.

Foto: Privat

Gheorghe Costin er tidligere toppbryter og fortsatt trener for Grace. Og ikke bare trener. Han er mentoren og vennen.

Det er han som står langs den hvite veggen og kommanderer når en gruppe brytere fra klubben Atlas trener.

Det er lavt under taket og ingen vinduer. Lyset er gult fra lysstoffrørene. Brytematta dekker hele rommet der gruppa hopper, kryper og løper rundt.

Noen av dem er barn, andre er på alderen til Grace eller eldre. Det er stille. Bare lyden av kropper som dunker i brytematta, tung pusting og en trener med røttene i østeuropeisk idrett som kommanderer.

Grace Bullen leder an. Hun kjenner hver eneste øvelse etter årevis med slik trening. Hun er litt mer eksplosiv, litt raskere, litt smidigere og litt mer utholdende enn de andre.

Det var i dette miljøet hun tilbragte time etter time som barn. Her fant hun stabiliteten. Det var her hun etter hvert fikk trene med andre grupper av større barn. Det var her hun lærte seg å elske beinhard trening.

– Hun er en slik utøver alle trenere ønsker seg. Hun vil mye, og har en plan hun jobber målbevisst mot, sier Costin.

Han brukte noen år på å se at Grace hadde et ekstraordinært talent. Heller ikke Bullens andre trener så noe spesielt stort talent tidlig. Det var da hun begynte å øke treningsmengdene og bli mer systematisk at hun skilte seg ut.

– Hun har talent for trening. Det er ikke mange, verken på hennes alder eller voksne utøvere, som holder på slik hun gjør. Og hun har vært like dedikert siden hun var 15 år gammel, sier Joakim Aardalen, som selv har en haug med NM-gull i bryting.

Grace Bullen er norges beste bryter på kvinnesiden. Hun trener hrdt for å nå sine mål.

SE VIDEO: Det er ekstremt mye krefter i sving når Grace Bullen trener for å bli verdens beste bryter.

Pallplass i seniordebuten

Treningsdagboka henger på veggen på soverommet. Hver eneste økt er planlagt lang tid

Grace Bullen

I BLINDE: Grace gjør alt for å bli best. Her er hun i aksjon med bind for øynene. Bak står trener Gheorghe Costin og følger hver minste bevegelse.

Foto: Kim Peder Rismyhr / NRK

i forveien. Hver dag krysser hun ut det hun har gjennomført.

Det er ingen «rolig jogg» på lista. I stedet er det sirkeltrening + trapper og 3000 m. en morgen. Det er mental trening før en økt med 1200 m, 800 m. og 400 m og fleksibilitet.

Det er teknikk, smidighet og intervaller. Og det er koordinasjon, teknikk og styrke. Det er trening mye, ofte og beinhardt.

Under treningsdagboka står det «en dag nærmere målet!» med store bokstaver.

Treningen gir resultater. Hun har EM-, VM- og OL-gull i sin aldersklasse. Nylig debuterte hun i seniorklassen med en tredjeplass i en stor, internasjonal turnering.

Det siste var hun bare mellomfornøyd med. Hun skal lenger, og derfor drar hun seg opp av senga lenge før sola står opp.

– I starten tenkte jeg at jeg burde gå og legge meg igjen. Men så ser jeg at jeg er den eneste som er våken. Det er en deilig følelse. Jeg vet jeg gjør noe som nesten ingen andre gjør. Det er drivkraften. Jeg skiller meg ut. Jeg vil så mye, sier hun.

Familien

FAMILIEN BULLEN: Her er Grace sammen med mamma Regina Yangi, pappa Jacob Bullen og søstrene Filfa (22), Yabu (15) og Araba (13).

Foto: Kim Peder Rismyhr / NRK

Skolekontrakten

Hun har inngått en avtale med foreldrene. Hun får satse fullt på trening om hun også satser fullt på skolen. Nå går hun toppidrettsgymnas i hjembyen. Senere skal hun studere ved siden av brytesatsingen.

– Vi er veldig stolte av Grace. Hun holder avtalen vår, sier pappa Jacob.

Bullen

TIL TOPPS: Grace Bullen var i ekstase etter at hun tok gull i ungdoms-OL i 2014.

Foto: Xinhua / SipaUSA

– Hun jobber hardt og trener hele tiden, morgen og kveld, sier mamma Regina Yangi.

De lar henne gladelig slippe å gjøre husarbeid, så lenge hun holder sin del av avtalen: Maks innsats på trening, maks innsats på skolen.

Enkelte dager er hun ikke hjemme før klokken 23 på kvelden. Hun gjør alt for å bli best i en idrett nesten uten muligheter for å tjene penger, og som IOC var nær å droppe fra OL-programmet.

Bullen vil bli best for foreldrenes skyld.

– Jeg vil sette spor. Jeg vil gjøre noe stort så familien min kan se at når de ofret så mye for å komme til Norge, så har døtrene fått vokse opp og levd et lykkelig liv i Norge, sier hun.

Herdet

Det henger et skilt utenfor huset på Lisleby. «Home sweet home», står det. De som bor der vet å sette pris på å ha et hjem etter årene på flukt.

– Selv om mange sier at det jeg har opplevd er tragisk, så er jeg glad jeg har opplevd det. Man lærer av ting man har opplevd. Jeg tror jeg har blitt tøffere. Jeg tåler mye mer, og jeg blir ikke så lett såret.

Hun sier det rolig, men bestemt.

– Jeg vet jeg tåler ting. Det er bare en liten smule i forhold til det mine foreldre har gjort for meg og hva jeg har gått gjennom, sier hun.

Se hele Sportsrevy-reportasjen her:

Dette er en jente med en helt spesiell historie. En historie som startet på flukt og i frykt i det krigsherjede Sør-Sudan. For Grace Bullen, foreldene og søsknene kunne hver dag blitt deres siste. Men heldigvis, 4 år gammel kom Grace og familien i trygghet, til Norge og Fredrikstad. Hun er tøffere enn de fleste og med beinhard jobbing og tro på at alt er mulig har 18-åringen så langt vunnet EM, VM og OL i de yngre klassene i bryting. Nå er målet gull i OL i Rio de Janeiro. Reporter: Kim Peder Rismhyr, foto: Bjørn Ruud/Margreth Helland, redigerer: Ingvill Øvretveit