Døren, likkjeller2

Bak solide frysedører i Oslo har tre personer blitt oppbevart i mange år.

Foto: Helge Carlsen / NRK

En iskald grav

Bak solide frysedører i en kjeller i Oslo har tre personer blitt oppbevart i mange år. Ingen vet hvem de er eller hvor lenge de kommer til å bli liggende.

Frysedøren må være tung å få opp nå, der nede i kjelleren på Rikshospitalet. Bak døren ligger en kvinne i selskap med to menn. Hun ble plukket opp fra sjøen på Sørlandet i 2008.

Hun er uten navn og uten ansikt. Fryserommet har vært graven hennes de siste seks årene. Skoene satt fortsatt godt fast da de fant henne, størrelse 39 i merket Ecco, en merkevare som blir solgt både i Norge og deler av Nord-Europa.

Når det kommer til mennene, er det enda færre spor. Den ene ble funnet i Gudbrandsdalslågen i dårlig forfatning i 2010. Kroppen hadde blitt slipt av strømmen. Den andre mannen ble funnet inne på en utedo ved Nordstrand bad i 2011, og det eneste som vitner om en historie er lange arr på innsiden av underarmene.

Rønningens hund

Her i Gudbrandsdalslågen ble en ukjent mann mellom 40 og 50 år funnet.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Etter at de tre ble sendt til Folkehelseinstituttet på Rikshospitalet, ble de først obdusert og lagt i fryserom. Senere har rettsmedisinere daglig gått forbi døren. Fram. Tilbake.

Ukjent mann 1

Det var høst og Knut Rønningen fikk ikke fisk den dagen i 2010 i Ringebu kommune. Rønningen har grei oversikt over bygda. Han er en sånn som hjelper til, fikser ting. Har jobbet som mekaniker og brannmann. Nå er han pensjonert og tilbringer mye tid i naturen med de to hundene. Det hadde jo nylig vært flom. Og da kan ting dukke opp fra bunnen av Gudbrandsdalslågen.

– Tanken slo meg jo, sier Rønningen.

Lågen hadde begynt å minke igjen. De gamle avisoverskriftene om dem som var savnet i Ringebu skled sidelengs i bakhodet til Rønningen. Han var på utkikk.

– Jeg tenkte; kan jeg finne att noe? Kan det være ting å sjå? Er det noe som har ryki i land? Så kasta jeg blikket ned her.

Rønningen peker. Hundene lukter.

– Og akkurat her låg det noe. Jeg gikk ned og såg på det og tenkte: Det der er jo ikke noen rot, dét.

Knut Rønningen 1

TILBAKE: Knut Rønningen fant levningene av en mann ved disse steinene i Gudbrandsdalslågen ved Frya, Heringen i 2010. Man går over en lang slette, en forfallen gård og ned en bratt skråning for å komme seg hit.

Foto: Helge Carlsen / NRK
Knut Rønningen 2

TENKER PÅ DET AV OG TIL: Knut Rønningen forteller om det han fant.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Det var ørret han håpet å få søndag 5. september for snart fire år siden. Rønningen vokste opp på en gård i området og har hatt en dragning mot fiskeplassene.

Noe lå der borte og gikk i ett med de gråsvarte steinene. Det var et kraftig bygd menneske, forteller han.

Trusestrikken hang fremdeles på, men mennesket lå i en sidestilling som minnet mer om et dyr. Hodet var borte.

Rønningen sa til seg selv at det ikke var et dyrekadaver, og ringte til politiet.

Fire år etter tenker Rønningen av og til på det han fant. Han har lest i avisa at de ikke har funnet spor etter familie eller venner. Rønningen lurer på hvor mannen er begravet.

Nei, han er ikke begravet. Han ligger på fryserom i Oslo fremdeles.

– Å? Jeg trodde han var begravet nå, jeg. Hvor lenge blir han liggande?

Rønningen trekker inn litt luft.

– Det er vel ingen som kommer nærmere en løsning om de ser liket? De vil ikke kjenne ham att.

Kai Førlandsås

Politiførstebetjent Kai Tore Førlandsås tenkte først at mannen i elva kunne være en av de to savnede i distriktet.

Foto: Helge Carlsen / NRK
Ringebu lensmannskontor

Ringebu lensmannskontor ligger sentralt i Ringebu.

Foto: Helge Carlsen / NRK

På lensmannskontoret i Ringebu henger Ludvig i Flåklypa på veggen og sier noe om fartsgrensen. Politiførstebetjent Kai Tore Førlandsås var med å hente mannen opp.

– Det var godt å få det oppi påsen og dra att glidelåsen. Det var ikke det hyggeligste synet. Det er en god følelse midt oppi det hele. Å dra att glidelåsen.

Politiet hadde noen teorier da de sto der i vannkanten i 2010. Kunne det være en av de to savnede i distriktet?

– Det var det jeg reflekterte over der og da. At det kunne være en person som det allerede lå en DNA-profil på, sier Førlandsås.

Kai Førlandsås Ringebu lensmannskontor

BLAR OPP GAMLE PAPIRER: Kai Tore Førlandsås ledet etterforskningen av den døde mannen som ble funnet i elven.

Foto: Helge Carlsen / NRK

For i juni 1996 falt en person mellom den trange kløfta kalt ridderspranget, i Sjodalen i Vågå. 34-åringen skulle være modig, men falt, druknet og ble aldri funnet. Men det var ikke ham.

I september 2005 ble en mann savnet i Harpefossen. Her stemte verken alder eller størrelse. En annen tanke var at det kunne være noen fra det lokale asylmottaket i Ringebu.

– Men det er ingen som er savnet ved asylmottaket i Ringebu som vi ikke har styr på. Det kunne jo vært noen på besøk ved asylmottaket som oss ikke vet om, men det blir bare en teori, sier Førlandsås.

Mannen ble sendt til rettsmedisinsk i Oslo samme dag og obduksjonen ble gjennomført med bistand fra ID-gruppen i Kripos. Det ble klart at han var mellom 40 og 50 år, 175 centimeter lang. Det var umulig å si eksakt hvor lenge han hadde ligget i elven, men politiet tror han døde mellom to og tre år før funntidspunktet.

Det var ingen tegn på kroppen til vold eller skade da han levde. Men politiet utelukker ikke at han kan ha blitt ført ut i elva.

Ingen har meldt seg. Ingen har tipset.

– Det var ingen pågang. Nei, det var ikke en enkel sak, sier Førlandsås.

Utenfor Mega-butikken i Ringebu er det så og si ingen lokale som kan huske denne saken.

– Her detter det folk ned i elva støtt og stadig, så dette er ikke noe nytt, sier en som svarer for sin sjenerte kjæreste før de travelt spaserer bort til en parkert bil.

Kalvøya

KALVØYA: Den ukjente kvinnen kan ha blitt ført med havstrømmer fra Danmark og Sverige. Hun ble funnet helt til høyre på dette bildet, ved bryggekanten.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Ukjent kvinne

Kvinnen i Lillesand var overvektig. 87 kilo fordelt på 166 centimeter. På vestsiden av Kalvøya hadde hun blitt skylt inn i land, og lå bare få meter fra dørstokken til den flotte, hvite hytta.

Det eneste som var ordentlig bevart var føttene. Skoene, strømpene, trusen og litt av skjørtet var igjen av plagg.

– Når ingen tar kontakt eller gir tips, kan man jo begynne å spekulere i om det har skjedd noe kriminelt, sier lensmann Kjetil Nygård.

Han står ved bryggekanten og ser ned i det klare, lysegrønne sørlandsvannet. For å komme hit må man kjøre båt fra fastlandet. Litt lenger ut, utenfor holmene, kan man se horisonten. Bunken med papirer han holder er tynn.

– Ikke engang anonyme tips, fortsetter Nygård.

Det var her i strandkanten på hytteeiendommen hun ble funnet. Reidar Eeg, som eier en hytte litt lenger unna, var på båttur denne ettermiddagen for å se om han kunne finne noe drivved.

– Bådturen var go avslapning etter ei lang arbeidsda på hytta, forteller Eeg på kav sørlandsdialekt.

Vinden sto rett inn i bukta da han oppdaget noe mistenkelig i vannet ved strandlinjen. Hun lå med ryggen opp. Fisk og fugl hadde spist litt. Trusa og strømpebuksen satt ikke på plass, men hadde glidd ned under baken.

– Mi første tanke var at ho skulle tisse, men at ho plumpa udi, sier Eeg.

Kjetil Nygård

FUNDERER: Kjetil Nygård har fundert mye på hvem den ukjente kvinnen som ble funnet er, og hva som kan ha skjedd med henne.

Foto: Helge Carlsen / NRK
Kalvøya

BLE FUNNET HER: I vannet ved de to steinene ble den ukjente kvinnen i Lillesand funnet i 2008. Lensmann Kjetil Nygård er tilbake på stedet en vårdag i 2014.

Foto: Helge Carlsen

Lensmann Nygård kunne ønske han hadde svarene. En teori er at kvinnen var på reise med et følge. Muligens om bord i en båt. Politiet kan ikke fastslå at det ikke foreligger noe kriminelt. Hun hadde brunt hodehår, men fra hårfestet og ned til haken, bare bein. På papiret er hun ikke savnet av noen.

Ifølge obduksjonen var hun mellom 30 og 50 år og kan ha ligget i sjøen i noen måneder. Politiet tror at hun kan ha blitt ført med havstrømmer fra Danmark eller Sverige. Dødsårsaken forblir ukjent.

Hytteeierne på Kalvøya har omdøpt vika der den ukjente kvinnen ble funnet, forteller Reidar Eeg.

– Vi kallår an bare for dameviga nå, sier han.

Saken ble arkivert i 2009, men hun ligger fortsatt bak de hvite frysedørene i Oslo. Det er det lokale politiets ansvar å frigi henne fra Folkehelseinstituttet slik at hun kan begraves.

Saken har gått i glemmeboka etter alle disse årene, innrømmer lensmann Nygård.

– I denne saken har vi ikke tatt noen avgjørelse om å frigi kvinnen. Helt ærlig, det er lenge siden noen av oss har tenkt på denne saken. Ikke før du ringte.

Fot Lillesand-kvinne

SKOENE SATT PÅ: Den ukjente kvinnen hadde på seg sko av merket Ecco i størrelse 39.

Foto: Politiet

Ukjent mann 2

Utedoene på den offentlige badeplassen er låst. Cirka 200 meter lenger bort skinner den hvite broen til Ulvøya. Om sommeren pleier det å være flust av mennesker her.

Mannen mellom 50 og 60 år med nordisk utseende ble funnet inne på ett av toalettene ved Nordstrand bad 5. februar 2011. Dødsdatoen er satt til dagen før.
Det var en forbipasserende som gikk på ham inne på toalettet.

Han var iført allværsjakke, sort boblevest, grågrønn genser, kortermet t-skjorte med Flugger-maling-logo på. Treningsbuksa var sort og hvit, utenpå hadde han en blå dongeribukse av merket Mario Conti, med et brunt belte rundt.

Han hadde blågrønne fjellsko med snøring, sort lue og sorte skinnhansker. Han hadde valgt å ende livet.

– Jeg burde kanskje ringe gravferdsetaten, sier Knut Skjelvan i Oslo-politiet når NRK ringer og spør hvordan det går med saken.

Tre år har gått og etterforskningen er ikke lenger aktiv.

– Vi har prøvd å snu de steinene som er mulig å snu, sier Skjelvan.

Mannen har grodde arr på hver underarm, på høyrearmen strekker det seg 20 centimeter. Han er slank, har høye viker.

– Vi har ingenting å gå etter, sier Skjelvan.

Skjelvan har jobbet med identifiseringssaker siden tidlig 1990-tallet. Han har løst et titalls saker i løpet av årene. Men i denne saken står politiet fast.

To menn står og fisker. Det er ikke stille, trafikken går tett på Mosseveien. Man må gå gjennom et lite skogskratt på en smal sti for å komme til utedoene. Det henger låser på hver av dørene nå.

Han kan ha vært nordmann, turist, eller papirløs innvandrer. En mann ligger og sover på en benk litt lenger bort. Det er vår i luften.

Det var det også da en DNA-profil på mannen ble opprettet. Han ble sjekket opp mot savnet-meldinger i Norge og i Interpol-systemet, men ifølge Kripos er det ingen garanti for at lokale savnetmeldinger i andre land alltid kommer med i det internasjonale systemet.

Familien hans vet trolig ikke om han er levende eller død. Det er lite sannsynlig at beskjeden har kommet frem. Men Skjelvan håper fortsatt de vil finne identiteten slik at de pårørende får en beskjed.

– Hvis han har noen pårørende, legger han til.

Nordstrand bad

NORDSTRAND BAD: Mannen som ble funnet på en utedo på Nordstrand bad ble aldri identifisert.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Reaksjon

Han vet først ikke helt hva han skal si når han hører om de tre menneskene i fryseboksen, Arne Bjørkås, tidligere leder i ID-gruppen i Kripos. Han har ikke hørt om lignende og kan ikke huske at døde har ligget fryst i så mange år.

– På mine 30 år som medlem av ID-gruppen i Kripos så kan jeg ikke huske at lignende har skjedd.

Bjørkås sier det er beklagelig at politiet har latt dem bli liggende og mener det lokale politiet har et forklaringsproblem.

– Jeg må innrømme at det er vondt å høre at disse levningene er glemt.

Eks-lederen har lang erfaring med identifisering av døde mennesker. Han var i sin tid involvert i store saker som Åsta-ulykken og Scandinavian Star. Han fikk politiets hederskors i 2004 for sin innsats i Kripos.

Det finnes ingen frist for hvor lenge de døde kan ligge frosset. Men når det er opprettet en DNA-profil, er det ingen grunn til å oppbevare levningene med mindre det er snakk om en veldig spesiell sak, ifølge Bjørkås.

– Enhver sak må jo avsluttes, og den er ikke avsluttet når levningene ligger igjen på fryselager.

Bjørkås sier politiets oppgaver ved funn av uidentifiserte personer bør presiseres mer og bedre enn slik det nøkternt fremgår i politiinstruksen.

«Politiet plikter å ta hånd om lik som blir funnet og har ansvaret for at dette blir identifisert».

– Det er mulig det bør komme retningslinjer der det også fremgår hva som skal gjøres av politiet når identiteten ikke fastslås umiddelbart eller innen rimelig tid, sier Bjørkås.

Døren rettsmedisinsk

FIRE FRYSEPLASSER: Bak denne døren ligger tre uidentifiserte personer.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Reaksjon 2

Han tar en tenkepause i andre enden av røret. Prest og generalsekretær i kirkens bymisjon Sturla Stålsett, sønn av tidligere biskop Gunnar Stålsett, har aldri blitt presentert en slik problemstilling.

Han synes at alle mennesker fortjener en verdig avslutning, selv om få eller ingen kommer til å besøke disse gravene.

– Det er intuitivt helt uholdbart at man ikke avslutter sakene på en verdig måte når det er klargjort at etterforskningen er over, sier Stålsett.

Han mener oppbevaringen som har foregått i flere år er en fundamental krenkelse av menneskets verdighet.

– Det er en siste respektfull og god handling overfor ethvert menneske å stede det til hvile. Når det ikke skjer, som i dette tilfellet, mener jeg det er etisk betenkelig. Det kan vel ikke være tvil om at det uttrykker manglende respekt overfor den avdøde.

– En sak rundt dette bør få noen til å gå gjennom rutinene slik at det ikke gjentar seg, sier han.

Når ingen pårørende melder seg, er det heller ingen som setter krav til en rask gravferd.

Folkehelseinstituttet har ingen instruks på å varsle politiet om at personer bør frigis fra fryseplassen. De utfører oppdragene på politiets anmodning og venter på klarsignal fra politiet som eier sakene. Så da kan tiden gå. Det er politiet som må ringe gravferdsetaten.

Etter telefonsamtaler fram og tilbake, innser de forskjellige politikontorene at ansvaret for å frigi disse tre personene ligger hos dem. Uten klare retningslinjer eller frister ble sakene bare liggende.

Skjelvan blir spurt om politiet har tenkt å frigi Nordstrand-mannen.

Han sier at politiet vil vurdere det.

– Det er naturlig at vi gjør det nå som dere skal skrive om det. Jeg skal høre med gravferdsetaten så får vi se hva vi gjør.

Lillesand-politiet forsøkte en stund å finne ut hvem som har ansvaret for å frigi den uidentifiserte kvinnen etter seks år på fryserom. Dem selv? Eller Folkehelseinstituttet? Kommunen?

– I denne saken tror jeg vi slo oss til ro med at den dagen FHI trenger fryseplassen, tar de kontakt med oss, sier Kjetil Nygård, lensmann i Lillesand.

– Det vil jo ikke ha betydning for saken at hun ligger der lenger nå, sier han.

I Ringebu ble politiet først overrasket da de fikk høre at den uidentifiserte mannen fortsatt ligger på fryserom etter snart fire år. De vil vurdere frigivelse.

– Vi har gjort de undersøkelsene som trengs, og vi har DNA fra personen. Derfor er det ikke nødvendig å oppbevare liket lenger, sier Olav Sørby, politiinspektør ved Gudbrandsal politidistrikt.

Død er en del av livet. Det blir tydelig i obduksjonskjelleren på Rikshospitalet. Bare en vegg skiller de døde fra de levende. Tre av dem på andre siden er uten navn.

Til jord skal iallfall de tre i fryseren en gang bli. Etter hvert.

Døren, likkjeller2

Bak disse dørene på Rikshospitalet i Oslo har tre personer blitt oppbevart i mange år.

Foto: Helge Carlsen / NRK