Utredningshelikopter

I dag er helikoptrene er 42 år, og konstant til reparasjon. Det er ingen garanti for at de kommer når folk trenger hjelp. Myndighetene har visst dette i flere tiår, likevel har de brukt 18 år på å bestille nye helikopter.

Hjelp i tide: Kamaro

– Det var full storm og 15 meter høye bølger. Vi drev på fjerde døgnet uten motorkraft, forteller Odd Jarle Rundereim.

Linefiskeren fra båten Kamaro glemmer aldri oktoberdagene i 2012. Tre ganger hadde båten vært under slep, og til slutt fikk den en flenge i baugen. De 14 ombord måtte evakuere, men begge Sea King redningshelikoptrene på Banak stod nede med tekniske problemer.

– Vi kunne ikke komme oss over i Kystvakten. Det var for dårlig vær. Det var kun helikopter vi kunne håpe på, sier Rundereim.

Når Sea Kingen svikter er Hovedredningssentralen avhengig av å finne andre som kan hjelpe. Tilfeldigvis var et privat redningshelikopter fra Bristow ledig denne dagen.

– Vi mistet to i havet, men klarte å få dem opp igjen, forteller helikopterpilot Jan Møller Andersen.

– Været var så dårlig at det var for risikabelt å løfte resten av mannskapet fra fiskebåten. De måtte hoppe i havet, én etter én, for at vi skulle klare å berge dem. Det hadde ikke vært mulig å berge dem uten helikopter denne dagen, sier Andersen.

Bristow-helikopteret som berget mannskapet var EC225, et helt moderne redningshelikopter, i motsetning til Sea Kingen som sto på bakken den dagen.

I god tid: 1995–1996

I 1995 hadde Sea Kingen fløyet i 23 år. Helikopteret var en stor suksess, og hadde berget tusenvis av liv. Men siden helikopteret ble innkjøpt hadde det norske samfunnet forandret seg radikalt.

Norge var blitt en oljenasjon, og både skipstrafikk og fritidsaktiviteter hadde økt. Regjeringen bestemte at det var på tide å kjøpe nye helikopter. Et utvalg fikk i oppdrag å vurdere hvilke behov et nytt helikopter måtte fylle i et samfunn som hadde endret seg stort de siste tiårene.

– Vi leverte et grundig arbeid, og jeg var fornøyd med det vi kom frem til. Det sier Ann-Kristin Olsen. Den gang var hun Sysselmann på Svalbard, og medlem av det som ble kalt Fostervoll-utvalget.

– Vi vurderte værforhold, trafikkøkning, redningsområder, økonomi, nytte, helikopterstørrelser, bemanning og basestruktur. Vi reiste rundt, og jobbet raskt.

Basert på undersøkelsene av samfunnsutvikling, behov og muligheter Fostervollutvalget om redningshelikoptertjenesten :

– Alle kravene var realistiske, og det var stor enighet i utvalget om disse konklusjonene, sier Olsen.

Utredningen fra Fostervoll-utvalget ble behandlet i Stortinget. Konklusjonen var at nye helikopter måtte være på plass innen 2010, for da var Sea Kingen blitt for gammel.

På høy tid: 2002–2003

Samtidig med planene om å kjøpe nye sivile redningshelikopter, jobbet Forsvaret med planer om å kjøpe 14 militære redningshelikopter til fregatter og kystvaktfartøy.

I 2001 inngikk de avtale om å kjøpe helikopteret NH90, og samtidig inngikk de en opsjonsavtale på å kjøpe ytterligere ti helikoptre til redningstjenesten. Brukerne protesterte, og mente dette helikopteret ikke var det beste til sivil redningstjeneste.

– Det var vanskelig, for det var mange aktører som mente noe om dette. Og Forsvaret stod fast på sitt valg, sier Christian Baklund.

Han jobbet den gang i Justisdepartementet, og ble satt til å lede et utvalg kalt Helikopterfaglig forum.

Bakgrunn: Fremtidig redningshelikoptertjeneste for Norge. Innstilling fra Helikopterfaglig forum

For liten kapasitet
Utvalget skulle vurdere NH90 opp mot andre redningshelikopter, og finne ut hvilke som var best egnet ut fra norske krav og behov. I Helikopterfaglig forum satt helikoptereksperter, representanter for brukerne og fra 330-skvadronen, som opererer redningstjenesten. Utvalget var enstemmig.

– Vi så helt klart at NH90 ikke fylte kravene til kapasitet, sier Baklund.

Helikopterfaglig forum bygget på arbeidet til Fostervoll-utvalget, de testet helikoptrene og vurderte krav og behov på nytt.

Her er hva de kom frem til:

Testene viste at både Sikorsky S92 og Eurocopter EH101 fylte norske behov, mens NH90 var for liten. Per Gram er pilot, og satt i utvalget.

– Jeg trodde i min nesten barnslige naivitet at det nå skulle gå tre år, og så hadde vi nye redningshelikopter på plass. Vi visste at det begynte å haste, for den gamle Sea Kingen burde ikke fly lengre enn til 2008, sier Per Gram.

Status Sea King: 32 år
I 2004 kostet hver time i luften 64.000 kroner. Mer enn halvparten av prisen skyldes utgifter til vedlikehold. Men fremdeles er kostnaden på et akseptabelt nivå, og fremdeles er det mulig å få tak i reservedeler.

Maskinen er imidlertid gått ut av produksjon, og AgustaWestland kan ikke garantere reservedelsleveransene langt inn i fremtiden. Men helikopteret skal fly i mange år til.

Tidstyven: Forsvarsår 2003–2007

Det ble ingen anbudsrunde i 2003. Regjeringen stod fast på at de ville ha NH90, på tross av fagfolkenes råd. De andre helikopterprodusentene reagerte, og mente at Norge brøt internasjonale regler, dersom de kjøpte NH90 uten anbudsrunde.

Helikopterprodusenten Sikorsky klaget Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan og gikk til sak mot staten for manglende anbudsrunde. Sikorsky vant ikke frem, men regjeringen valgte likevel å si fra seg opsjonen på NH90.

– Dette ble gjort ut fra en helhetlig vurdering av kostnader, rekkeviddekapasitet og juridisk prosessrisiko, skriver Justisdepartementet i en e-post til Brennpunkt.

Men på dette tidspunktet skulle Sea King-helikoptrene stått på bakken, og erstatteren vært på plass.

Status Sea King: 36 år
I 2008 kostet hver time i luften 110.000 kroner. Utgiftene til vedlikehold hadde økt, men større var problemet med å få tak i reservedeler. Det hadde begynt å bli så vanskelig at verkstedsoppholdene ble lange i påvente av deler.

I verkstedet flyttet de nå deler mellom helikoptrene, for å få flyvedyktige helikoptre på basene. Sikkerhetsansvarlig i luftforsvaret bestemte at helikoptrene skal gjennomgå totalvedlikehold kontinuerlig, frem til de er byttet ut.

Det betyr at to helikopter til enhver tid plukkes fra hverandre, og settes sammen igjen. Dette skal ta mellom 9 og 12 måneder. Helikoptrene har gammelt utstyr, og det ble bevilget penger til infrarøde kamera som skal finne folk i mørket. Helikoptrene skal fly i mange år til.

Tiden er ute: 2007–2011

– Vi skal ha nye helikopter på plass innen 2012, sa avdelingsdirektør Ole Hafnor fra Justisdepartementet på Sola-konferansen i 2007.

Slik gikk det ikke. Finansdepartementet innførte på begynnelsen av 2000-tallet en ordning for kvalitetssikring av statlige investeringer over 500 millioner kroner.

For å få bedre kontroll og hindre budsjettoverskridelser, skulle større statlige innkjøp utredes etter en bestemt mal, og kvalitetssikres av eksterne konsulenter i to omganger.

Måtte starte på nytt
Justisdepartementet fikk beskjed om å legge bort alt arbeidet som var gjort, og regjeringen påla dem å begynne helt på nytt.

– Dette var strengt tatt helt unødvendig. Det var etter min tid, men jeg rakk å få med meg at det var frustrasjon over dette i departementet. Det sier tidligere ansatt og leder av Helikopterfaglig forum, Christian Baklund.

Også i Justisdepartementet bekrefter at de ikke ønsket å begynne på nytt, men de hadde ikke noe valg.

Justisdepartementet laget først en konseptvalgutredning (KVU), ikke ulik utredningsarbeidet til Fostervoll-utvalget, men med strengere formkrav, satt av Finansdepartementet.

Urealistiske alternativer måtte utredes
Alle tenkelige løsninger skulle vurderes, og derfor utredet Justisdepartementet 16 ulike måter å organisere redningshelikoptrene på. 14 av de 16 løsningene ble regnet som urealistiske i forhold til behov.

Tre alternativ innebar å beholde den gamle Sea Kingen inn i fremtiden. Justisdepartementet utredet også om det i det hele tatt var behov for redningshelikopter.

Arbeidet tok tre år, kostet nær 40 millioner kroner, og konklusjonene var skremmende like det Fostervoll-utvalget konkluderte med 15 år tidligere.

– Ingen bryr seg om de som trenger hjelp
– Det irriterer meg grenseløst, sier Per Gram fra Helikopterfaglig Forum.

– De har jo glemt de nødstedte oppe i dette. Det er ingen som bryr seg om de som trenger hjelp. Her skulle man på død og liv kjøre en utredningsprosess, og i ettertid ser vi at det har vært totalt bortkastet tid, sier Gram.

KVU-rapporten ble kvalitetssikret av eksterne konsulenter i en såkalt KS1.

Hovedkonklusjonen var klar: Justisdepartementet måtte ansette flere folk for å sikre en profesjonell gjennomføring av prosjektet. De fikk deretter klarsignal til å gå i gang med forprosjektet.

I forprosjektet gikk justisdepartementet mer konkret inn i hvilke krav en skulle ha til helikoptrene, samt økonomi og forhandlingsstrategi. Forprosjektet ble deretter igjen sendt til eksterne kvalitetssikrede for kontroll, en såkalt KS2.

Konklusjonen var igjen at Justisdepartementet måtte ansette flere folk for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Kvalitetssikrerne ville også spare penger, og foreslo også å redusere besetningen på helikoptrene fra 6 til 5 personer.

Justisdepartementet hadde nå brukt fire år på å komme gjennom Finansdepartementets utredningsmodell. Rapportene skulle nå til Stortinget.

Status Sea King: 40 år
I 2012 har kostnadene for drift og vedlikehold økt igjen. Noe skyldes økt bemanning og en ny base, men det forklarer langt fra alt.

Timeprisen på å fly Sea King er i 2012 132.000 kroner, men summen på vedlikehold er kunstig lav. Årsaken er at det rett og slett ikke finnes reservedeler å få tak i.

I årsrapportene fra 330-skvadronen har de innført et begrep som heter kannibalisme. Deler blir hentet fra helikoptre som er på vedlikehold, for å sørge for at de andre er i stand til å fly. Dette betyr at de som står på vedlikehold ikke kommer i drift igjen før mange måneder på overtid.

De infrarøde kameraene har vist seg vanskelige å montere i de gamle helikoptrene, og bare ett er installert på tre år. Men de må fly i mange år til.

Les mer:

• Årsrapport for 330 skvadron 2010
  
• Årsrapport for 330 skvadron 2011
  
• Årsrapport for 330 skvadron 2012
  
• Årsrapport for 330 skvadron 2013

På overtid: Kontrakten undertegnes i 2013

Stortinget vedtok i på tampen av 2012 at Norge nå kunne kjøpe helikopter. Kravene som ble vedtatt i Stortinget, og var i all hovedsak de samme som i 1995.

Prosjektet fikk en ramme på 16,5 milliarder kroner, og fire helikopterprodusenter ble invitert til å levere anbud. Det var i all hovedsak de samme som har vært aktuelle siden 1995.

I desember 2013 valgte regjeringen å inngå kontrakt med AgustaWestland. 16 nye AW 101 skal erstatte Sea Kingen i 2020.

To toppledere i morselskapet til Agusta Westland er tiltalt for korrupsjon i forbindelse med helikoptersalg til India. Dersom de to, eller selskapet, blir dømt må AgustaWestland betale millionbøter til Norge. Kontrakten kan også heves.

Krisetid: Om å overleve til 2020

Norge skal ha beredskap 24 timer i døgnet på 6 baser i hele landet. Slik er det ikke i dag. I fjor var en eller flere baser helt uten operativt helikopter i 847 timer. Ved Hovedredningssentralen flytter de rundt på helikoptrene når maskiner er nede med teknisk svikt.

– Vi prøver å sørge for dekning i hele landet, sier Stein Solberg. Så langt har ikke teknisk svikt på Sea Kingen ført til tap av liv, og vi håper inderlig at vi ikke kommer dit.

Under redningsaksjoner blir det tydelig at Sea Kingen er gammel. De fleste maskinene har ikke varmesøkende kamera, og har derfor store utfordringer med å finne folk i mørket.

– Det er heller ikke mulig å se hvilke områder Sea Kingen har søkt under leteaksjoner, sier Solberg. I motsetning til alle andre redningsressurser er ikke Sea Kingen sporbar, og det betyr at vi må ta fysisk kontakt for å få vite hvor de har vært. Det er tidkrevende.

– Spar Sea Kingen
Sea Kingen får stadig flere oppdrag og arbeidsoppgaver. I fjor var over halvparten av oppdragene ordinære ambulanseoppdrag, som andre kunne utført. Ved hovedredningssentralen frykter de at Sea Kingen ikke vil klare jobben frem mot 2020.

– Det er en idé å spare på Sea Kingen. Vi bør vurdere å skaffe flere luftambulanser til ambulanseoppdrag, og spare Sea Kingen til redningsoppdrag bare den kan utføre. Da unngår vi kanskje en kollaps før de nye er på plass, sier redningsleder Stein Solberg.

Les mer: – Spar Sea King for å unngå en smell

Status Sea King: 42 år
For 2014 er vedlikeholdsbudsjettet så høyt at prisen for en flytime med Sea King er 200.000 kroner. Mer enn det dobbelte av hva det koster å leie moderne redningshelikopter fra private operatører og tre ganger så mye som en det koster å drive et luftambulansehelikopter.

I en annen tid: 1969–1972

I 1966 forliste danskebåten M/F Skagerak på tur mellom Kristiansand og Hirtshals. Norge hadde ikke hovedredningssentraler eller redningshelikopter på 60-tallet. Danmark hadde kjøp Sikorsky S61A året før, og maskinene var uvurderlige i redningsarbeidet. Alle de 144 om bord ble berget.

Wilhelm Mohr var den gang sjef for luftforsvaret. Han hadde fløyet Spitfire under krigen sammen med forsvarsminister Otto Grieg Tidemand. Etter Skagerakforliset fikk Mohr en telefon fra Tidemand.

– Wilhelm, skaff meg en redningstjeneste. Oppdraget var ikke til å ta feil av, sier den nå 96 år gamle Mohr.

Han utredet oppbyggingen av hovedredningssentralene, samt krav til og behov for helikopter. Her er det de kom frem til den gang:

Slett ikke ulikt det Stortinget vedtok i 2012. Helikoptrene som var aktuelle den gang er forløperne til to av de fire som la inn anbud i 2013.

– Ja, det gikk fort den gangen. Det tok fem år, så hadde vi helikoptrene. Og tiden har vist at det var et godt kjøp, sier Mohr.

Mohr har fulgt den nye innkjøpsprosessen fra sidelinjen gjennom de nesten to tiårene det har tatt. Han er ikke like imponert over tiden dette arbeidet har tatt.

– Det er skammelig. Rett og slett skammelig.