Alexander Karlsen Elyounoussi

Alexander Karlsen Elyounoussi er kortvokst, men har ikke latt det hindre han i å prøve å nå de målene han har satt seg.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

– Jeg ville forlenge bena mine

Alexander (17) er ikke helt som alle andre. Da er det bra han bor i Norge.

Han ruver ikke i terrenget, 17 år gamle Alexander Karlsen Elyounoussi.

– Jeg merket tidlig at jeg var annerledes. Jeg tror det skjedde i slutten av barnehagen. Selv om jeg var født like stor som alle andre, vokste jeg veldig sakte, minnes han.

Til å være rullende, er jeg veldig fornøyd med livet. Jeg tør å være meg selv. Ok, så får jeg ikke Tone Damli Aaberge, men min oppgave som rullende er å vise at man kan få til ting uten å være den kjappeste på 60 meteren.

Ole Andreas Steen

Korte ben og korte armer. Det måtte vel være noe å gjøre? Spurte han legen. Svaret var nedslående. «Du kan operere, men det betyr år med smerter».

– Det slo jeg raskt fra meg. Da får jeg heller være som jeg er, tenkte jeg.

Men det skulle vise seg å bli vanskeligere enn han hadde trodd på det lille tettstedet utenfor Fredrikstad. Spydige kommentarer, peking og erting ble en brå overgang fra barn til ungdom. Mens barna i gata og klassen aksepterte han, var ikke alle like hyggelig på ungdomsskolen.

– Det var en tøff tid, men jeg bestemte meg tidlig for å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg hadde vennene mine, moren min og familie som støttet meg.

Alexander Karlsen Elyounoussi

Alexander Karlsen Elyounoussi er aktiv både innen politikk og skuespill. Han føler seg respektert og inkludert i det norske samfunnet.

Foto: Sebastian Nordli / NRK

– Norge leder an

Selvsikker, god selvfølelse og fornøyd med livet. Det er førsteinntrykket man får av Alexander. At han er kortere enn de fleste, er et ikke-tema. Vi møter han på torvet i Fredrikstad, hvor han smiler og vinker.

Men det er ikke alle som tør å møte verden på samme måte som Alexander, selv om undersøkelser viser at Norge slettes ikke er så verst å bo i hvis man ikke er helt som alle andre.

Ifølge World value survey er Norge et fint land å være annerledes i. Undersøkelsen foretas hvert femte år av anerkjente institutter over hele verden. Her i landet er det Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste som står bak innsamlingen av data.

– Internasjonale undersøkelser viser gang på gang at nordmenns holdninger til de som er annerledes er mer positive enn i resten av verden. Det bekrefter Geir Conrad Tufte, statsviter ved Høgskolen i Østfold. Han har i en årrekke forsket på blant annet norske holdninger.

Geir Conrad Tufte

Statsviter og forsker ved Høgskolen i Østfold, Geir Conrad Tufte, har i en årrekke sett på norske holdinger. Han bekrefter at det å være annerledes i Norge, er bedre enn i resten av verden.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Norge og Norden leder an, selv om det fortsatt verserer negative holdninger og fordommer mot minoritetsgrupper, religion og alle typer handikap. Samtidig ser vi en positiv endring.

Alexander kjenner seg igjen i undersøkelsen.

– Jeg synes det er fantastisk å være akkurat meg, gliser han.

Han forteller videre at han møter lite fordommer, og tror det er mye enklere å være annerledes i dag enn tidligere. Det begrunner han med at folk er mer tolerante.

– Jeg tror det er enklere nå enn før. Selv føler jeg meg godt mottatt overalt. Folk behandler meg ikke annerledes fordi jeg er lav.

Stolt av det han får til

Alexander bestemte seg tidlig for to ting. Han skulle gå Besseggen og bli skuespiller. Begge deler har han klart.

Hvorfor kunne ikke han være en av 40.000 som går Besseggen i Jotunheimen hvert år? En av de mest populære fjellturene i Norge. Han husker godt hvordan folk reagerte da han fortalte han skulle gå 1743 meter over havet.

Besseggen i Jotunheimen nasjonalpark

Besseggen i Jotunheimen er en populær rute å gå, men utfordrende på korte ben. Det ble ikke noe problem for Alexander.

Foto: Keilen, Berit / SCANPIX

– Jeg fikk jo formaninger om at jeg ikke burde gå så langt med mine korte ben, men jeg klarte å komme meg opp på 9,5 timer uten problemer. Det er jeg stolt av smiler han.

Med mai-sola midt i fjeset forteller han entusiastisk om sin største lidenskap. Teater. Det måtte bli teater, forklarer han. Her kunne han spille, bruke seg selv på helt nye måter og så nyte applausen fra publikum til slutt. Et skikkelig kikk.

Han husker godt sin første audition til julefavoritten «Tre nøtter til Askepott». Den skulle settes opp i hjembyen og nå var det Alexander sin tur til å vise seg frem.

– Jeg husker at jeg gruet meg og synes det var skummelt, men jeg klarte det selv om jeg ikke fikk noen rolle. Jeg ble lei meg, men det stoppet meg ikke fra å prøve videre, smiler han.

Også denne gang kom det velmenende råd. Teater, tv og film, kom ikke til å bli noen suksess for han.

Det var før blant annet Games of Thrones og kortvokstes inntog til Hollywood. Selv har han vært med utallige teateroppsetninger og i påsken var han med i tv-serien «Toget».

Alexander Karlsen Elyounoussi

I påsken var Alexander Karlsen Elyounoussi å se i TV2s påske-serie 'Toget'. Nå satser han hardt på en skuespillerkarriere.

– Folk må tørre å være seg selv i stedet for å tro at lykken ligger i å se ut som kjendiser på tv. Sånn sett er kanskje alle litt handikappede uten at det synes på utsiden, forteller den aktive gutten, som også har blitt en aktiv politiker for AUF i Østfold det siste året.

– Gjenglemt gjenstand

En kort kjøretur unna bor Ole Andreas Steen. Også han har fått føle på kroppen hvordan det er å være annerledes i Norge.

– Jeg har fått drømmehjernen, men ikke drømmedama, flirer Ole Andreas Steen idet vi kommer inn i leiligheten hans.

Ole Andreas Steen

Smilet og latteren sitter løst hos Ole Andreas Steen, som har CP. Han har både topptrenerjobb og kunnskap å vise til.

Foto: Sebastian Nordli / NRK

Det tar ikke mange sekundene før vi skjønner at denne fyren har humøret i orden. Vitsene, ironien og latteren sitter løst hos 22-åringen. Og nettopp hans væremåte er nøkkelen til hvorfor han føler at han passer inn i det norske samfunnet.

Ole Andreas ble født tre måneder for tidlig og har Cerebral parese. Han er lenket til rullestolen, men lar ikke det være en hindring.

– Jeg har ikke latt meg stoppe, jeg har «rullet på» hele livet. Jeg har hele tiden stolt på meg selv, det har vært avgjørende for meg. Skulle jeg hørt på hva alle andre mener om hva jeg kan få til og ikke, hadde jeg ikke vært noe i dag. Da hadde jeg vært en gjenglemt gjenstand i samfunnet, forteller han.

Pågangsmotet og optimismen førte ham til eliteserielaget Runar som assistenttrener, men mossingen har mer å vise til. Tidligere har han vært assistenttrener for HK Rygge da laget spilte i førstedivisjon i 2010. Han har også hatt en lik rolle i Skogstrand, men da også med ansvar for treningsgruppe 2 på 18-årsnivå.

– Jeg blir respektert

Ole Andreas tar seg fint rundt i leiligheten, og viser stolt frem bilder på Facebook fra trenerkarrieren så langt. Og det er ikke få idrettspersonligheter han har blitt kjent med i løpet av årene.

– Jeg har hatt mange oppturer, men det mest krevende ved å være handikappet er at jeg er avhengig av andre for å være med på alt jeg har lyst til. Jeg må hele tiden planlegge og kan ikke være så impulsiv. Det er det vanskeligste.

Ole Andreas Steen

Ole Andreas Steen bruker mye tid på både kampanalyse og på sosiale medier.

Foto: Sebastian Nordli / NRK

Han forteller at han skjønte tidlig at det er han som må ta initiativ. Det gjaldt både på skolen, privat og på idrettsbanen. For mange som ser rullestolen, tør ikke gå bort til ham.

– Men når jeg tar kontakt, går det alltid bra. Jeg får lett kontakt med folk, og jeg opplever at jeg får respekt. Det er viktig for meg å bli respektert. At folk liker meg for den jeg er.

Hva tror du er grunnen til at du er så positiv?

– Når man har opplevd så mye motgang, lærer man seg å sette pris på de positive tingene. Grunnen til at jeg er livsglad må være fordi jeg opplever mye positivt. Jeg tror rett og slett at man må lære seg å glede seg mer over ting og gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Jeg fokuserer på det jeg får til, ikke det jeg ikke får til.

Han forteller at han allerede som nyfødt ville frem i livet.

– Jeg var jo så utålmodig at jeg kom tre måneder for tidlig. Det er litt moro, for legen sa at jeg garantert kom til å overleve. Jeg var det sinteste tilfellet han hadde vært borte i. Jeg var hissig på fødestua og er hissig på benken nå, ler han.

Han forteller at han ser livet som en gave.

– Hvis man ikke gjør det beste ut av det, kan man jo grave seg ned.

Ønsker du at livet var annerledes?

– Til å være rullende, er jeg veldig fornøyd med livet. Jeg tør å være meg selv. Ok, så får jeg ikke Tone Damli Aaberge, men min oppgave som rullende er å vise at man kan få til ting uten å være den kjappeste på 60 meteren.

Her kan du se et tidligere Dagsrevy-intervju med Ole Andreas:

Dagsrevyen-intervju med Ole Andreas Steen, som på tross av at han har CP og er lenket til rullestolen har ambisjoner om å bli topptrener i handball.

– Mye frykt

Forsker og statsviter Geir Conrad Tufte tror det er flere grunner til at Norge oppleves som et inkluderende land for annerledeshet.

– For det første er vi små land her i Norden, til tross for Sveriges 9 millioner innbyggere. Vi har en stor og sterk grunnholdning til at alle mennesker har lik verdi. I tillegg har vi like, felles språk og det har vært lettere for oss å se på naboen som likemann- og kvinne, forklarer han.

Internasjonale undersøkelser viser gang på gang at nordmenns holdninger til dem som er annerledes, er mer positive enn i resten av verden.

Geir Conrad Tufte

Hvorfor har vi fortsatt utfordringer også?

– Jeg vil si at det er to ting: Frykt og kunnskapsmangel. De som har negative holdninger og fordommer har ofte de to elementene. Spesielt ser vi dette når det gjelder minoritetsgrupper, man er redd for den norske identiteten skal forsvinne. Men også her ser vi en grad av en ny, positiv retning, spesielt med tanke på innvandrere.

Hvorfor tror du det er mange som sliter i vellykkede Norge?

– Det er en måte å forstå det på. De økende forventningers misnøye. Jo bedre du har det, jo mer misfornøyd blir du. Man er objektivt aldri fornøyd med det man har. Det viser undersøkelse på undersøkelse, forteller han.

– Vi mener selv at vi alltid kan få det bedre, vi mener vi fortjener det.

Hva må til?

– Jeg som samfunnsviter mener jo helt klart at det er mer kunnskap og mer utdanning som er en viktig del av svaret her.

– Vil ikke la meg stoppe

Nå går det mot slutten på Alexander Karlsen Elyounoussis første år på dramalinja i Halden, et år som har vært ekstra morsomt. Han er til og med vært nødt til å si nei til en rolle ved Rogaland Teater fordi skolen krever sitt.

Han tror det er flere grunner til at han har valgt å gripe livet an på en positiv måte.

For det første har han gode venner som støtter opp, for det andre så har han oppdaget at folk er hyggelige mot ham hvis han er hyggelig mot dem.

– Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal la meg stoppe. Jeg lever kun én gang, og da kan jeg ikke la et handikap påvirke livet mitt. Jeg tar folk som de er, og da gjør de faktisk det samme for meg, forteller den travle 17-åringen.

Forrige helg var det audition på Fredrikstad kino hvor han var en av 40 som kjempet om rolle i Villmark 2. Der fikk han vist alle ansiktsuttrykkene sine og spilt på hele registeret.

Neste helg er det audition på «Jakten på juleskurken», så det er få hvileskjær.

– Jeg må bare stå på og øve. Jeg prøver å forberede meg godt og gjøre mitt beste, avslutter han.