Siri Pettersen
Foto: Erika Hebbert

– Fantasy-leserne kommer til å redde verden

Ravneringene-forfatter Siri Pettersen (44) har satt punktum for sin vellykkede fantasy-trilogi. Men seriens karakter lever videre gjennom lesernes tegninger og kostymer.

– Selvfølgelig skal fantasy-leserne redde verden. Det er jo innlysende!

Jeg rynker litt på øyenbrynene, men Siri Pettersen gir seg ikke. Hun sitter framoverbøyd og nipper på dagens tredje cappuccino – slik hun gjerne gjør når hun skriver. I morgen er det slippfest for tredje og siste bok i Ravneringene-serien, men akkurat nå er det aller viktigst å overbevise en skeptisk journalist om fantasy-sjangerens samfunnsnytte.

– Realisme har lært oss at mennesket er sykt, svakt, egoistisk og utilstrekkelig, mens fantasy handler om å redde verden – og det blir sjangeren mobbet for – men det er jo ikke lenger en urealistisk problemstilling, fortsetter hun.

Jeg kikker ned på spørsmålsarket mitt, skal til å bytte emne, men plutselig kommer jeg på noe jeg har lurt på lenge. Siri! utbryter jeg. Hva lurer du på? spør hun.

Jeg innrømmer at jeg er lite bevandret i fantasybøker og -filmer, men at jeg av en eller annen grunn har blitt hektet på tv-serien Walking Dead. Problemet er bare, siden jeg i så liten grad har beskjeftiget med denne sjangeren, at jeg ikke vet om det vil ende godt! Er det typisk fantasy å ende godt? spør jeg.

Siri ler så høyt at en cappuccino-bølge slår over kaffekoppen og skvetter ned på bordet, før hun lener seg mot meg.

– Vel, før visste alle hvordan det kom til å gå, men så kom George R. R. Martin (Game of Thrones-forfatteren red.anm) og ødela alt. Det finnes ikke slike regler lenger, jeg kan ikke hjelpe deg, kompis. Men om det er en god slutt, slik som jeg liker, er det noe som ordner seg, men ikke alt.

Siri Pettersen

Dagen før slippfest for den siste boken i Ravneringene-serien, møtte NRKs journalist den populære fantasy-forfatteren, Siri Pettersen, over en kopp cappuccino på kaffebaren Supreme Roastworks i Oslo.

Foto: Thomas Espevik

– Hirka er et godt utgangspunkt for å illustrere fremmedfrykt

Det Pettersen derimot kan hjelpe med, mener hun, er å gjennom sin trilogi si noe om hvordan mennesker oppfører seg under realistiske omstendigheter. For selv om fantasy er like urealistisk som Himalaya er bratt, mener hun sjangeren helt klart kan si noe om de faktiske tingene som skjer i verden.

– Om jeg skal si noe om krig og konflikt, og skriver en bok om Midtøsten, hvor mange lesere ville da ha stilt med blanke ark? Ingen! Men i en urealistisk verden som ingen har hørt om, blir leseren nødt til å starte lesingen uten å på forhånd være på den ene eller den andre siden.

– Hovedpersonen i Ravneringene-serien, Hirka, er jo haleløs, det vil si et menneske i en verden det ikke finnes mennesker. Tenker du at hun kan være et godt utgangspunkt for å illustrere fremmedfrykt?

– Ja, helt klart, for alle som leser er – etter det jeg vet – mennesker. Og derfor kan alle leserne være enige i at det stinker å bli forfulgt fordi man er menneske. Hadde jeg skrevet om en forfulgt folkegruppe, er det ikke sikkert alle hadde lest det på samme måte.

Henter du inspirasjon fra reelle konflikter?

Pettersen tenker seg om et øyeblikk, innrømmer at hun har lyst til å svare ja på det spørsmålet, men ser seg nødt til å være ærlig.

– Det hadde hørt intelligent ut om jeg svarte ja, men jeg gjør nok ikke det helt bevisst. Men på det ubevisste planet blir jeg selvfølgelig påvirket av det jeg leser og hører. Og jeg synes at ideen om at hudfarge, religion og legning skal være bakgrunn for forfølgelse er så hinsides urimelig!

– Har et uromantisk forhold til skrivingen

Det er bare to år siden Pettersen debuterte med fantasy-romanen «Odinsbarn». Siden 2013 har hun sagt opp jobben som grafisk designer, blitt fulltidsforfatter og skrevet en trilogi. Men hva med skrivesperre? Burde ikke den ha dukket opp på et tidspunkt?

– Sperre? Haha! Jeg har et veldig uromantisk forhold til det jeg gjør. Ordene kommer ikke fra noe sted, jeg må ikke være inspirert, jeg setter meg ned og gjør det.

– Som en jobb?

– Ja, nettopp, som en jobb. Og er det slik at setningene ikke henger på greip en dag, kan jeg jobbe med plot, strukturere eller designe cover.

Siri Pettersens vegg

KONTORVEGG: Flere av fanart-bildene Siri Pettersen har mottatt, har hun festet opp på sin egen kontorvegg.

Foto: Privat

– Eller være på Facebook og Instagram? Ryktene sier at du er ganske så aktiv på sosiale medier.

Pettersen legger mobiltelefonen fra seg, og bryter ut i latter.

– Hvem er det som sprer disse onde ryktene? spør hun, før hun utdyper:

– Selv synes jeg det ryktet er ganske ufortjent. Jeg er på sosiale medier, og når folk sier bra, svarer jeg takk. Men jeg er ikke flink. Jeg er bare tilstede.

Flink eller ikke, det er ingen tvil om at Pettersens tilstedeværelse på sosiale medier har engasjert leserne. Under hashtagger som #odinsbarn, #råta, #evna, og #ravneringene finnes tusenvis av såkalte fanart-bilder lastet opp av ivrige lesere.

Noen lager tegninger av seriens karakterer, mens andre – i god cosplay-ånd – kler seg ut som karakterer fra Raveringene-universet. For å ikke glemme den personen som har tatovert seriens logo på leggen sin.

Selv kjenner Pettersen seg igjen i leserne:

– Jeg er jo der selv! For øyeblikket er jeg to hårsbredder unna å få meg en Supernatural-tatovering. Jeg vet hva det vil si å elske noe så mye at man vil gjøre det til en del av livet.

  • Se eksempler på fanart inspirert av Ravneringene:

.

– Skjønner ikke hvordan hun fikk tid til å skrive de to siste bøkene

Therese Hovland Langemyr

SKERRI: Therese Hovland Langemyr gjør seg klar til slippfest. Hun skal gå utkledd som Skerri – en karakter som bare er med i den tredje og siste Ravneringene-boken.

Foto: Erika Hebbert

Det blir natt, det blir dag, og det nærmer seg slippfest. I en tomroms leilighet på Stovner sitter de 29 år gamle venninnene, Therese Hovland Langemyr og Melina Edvardsen, og klargjør hvert sitt kostyme. Når klokken nærmer seg 19.00 skal de møte opp på utestedet Gaasa i Oslo, utkledd som Sylja og Skerri fra Ravneringene-serien.

Men før det skal pupper løftes opp av et korsett som en gang var en grandiosa-eske. Hoggtenner skal limes fast med gebisslim. Og kanskje viktigst av alt: gnagsår skal plastres.

– Det er jo nesten en liten risikosport dette?

– Ja, man er spesielt utsatt for gnagsår. Det får man på veldig mange rare steder når man cosplayer, ler Therese.

De har begge fulgt Siri siden 2013, og har bare positive ting å si om forfatteren:

Melina Edvardsen

SYLJA: Melina Edvardsen kler seg ut som Sylja – en karakter hun beskriver som den litt overfladiske venninnen til hovedpersonen i Ravneringene.

Foto: Erika Hebbert

– Da jeg leste den første boken hennes, ble jeg umiddelbart interessert fordi hun tok utgangspunkt i nordiske gamledager og ikke bare høymiddelalder-England, som så mange andre. Dessuten var det så mye i fortellingen som var snudd opp ned. For eksempel er hovedpersonen normal og uten krefter. Når jeg skal anbefale serien til andre, sier jeg at det er en blanding av Game of Thrones og Ronja Røverdatter, forteller Melina.

Therese sier seg enig, og legger til at Siri dessuten er den hyggeligste forfatteren hun noen gang har møtt:

– Vi har vært så mye i kontakt med henne at hun nesten har blitt som en venninne, forteller hun.

– Det virker som om hun er flink til å prioritere dialogen med leserne sine?

- Ja, Jeg lurer egentlig på hvordan hun fikk tid til å skrive bok to og tre, hun er jo konstant på Facebook og Instagram, ler Melina.

Slippfest

SLIPPFEST: Therese Hovland Langemyr og Melina Edvardsen får mye ros av Siri Pettersen for sine kostymer. Sammen stiller de gladelig opp på bilder på slippfesten på Gaasa i Oslo.

Foto: Erika Hebbert

Slippfest

– OH MY GOD, roper Pettersen ut med nordnorsk aksent idet hun oppdager Melina og Therese på slippfesten senere på kvelden. Hun er åpenbart imponert over kostymene de to damene har laget.

Ruben Evensen

RIME: Ruben Evensen plukket opp «Odinsbarn» ved en tilfeldighet på Gardemoen, og har siden vært blodfan av Ravneringene-serien. På slippfesten dukket han opp som Rime.

Foto: Erika Hebbert

Men de er ikke alene om å ha kledd seg ut. Rundt omkring på utestedet Gaasa i Oslo har Rime, Hirka, Sylja, Fader Brody, Kolkagga og flere andre karakterer fra Ravneringene dukket opp. Det ser rett og slett ut til å være en ganske så utfordrende jobb for dørvaktene som skal sjekke gjestenes legitimasjon denne høstkvelden.

Pettersen vandrer rundt, fra person til person, stiller opp på selfiebilder, deler ut klemmer, skriver autografer og tar seg tid til hver og en som vil ha en liten bit av henne.

Og derfor er det kanskje ikke så rart at folkemengden varter opp med et lydnivå som bare 14-åringer på sin aller første Justin Bieber-konsert kan overgå idet Pettersen hopper opp på en benk for å holde takketale.

– Dæven, dåkker e mange, roper Pettersen idet applausen omsider stilner, før hun forteller at den hektiske dagen har gjort at hun verken har fått i seg mat eller hatt tid til å pugge takketalen.

Men folk ser ikke spesielt bekymret ut. Og selv jeg, som aldri har vært på fantasy-fest før, vet at dette vil ende godt.