Vikingliv

TRAFF HVERANDRE I VIKINGTIDA: Simen Malmstrøm Hole og kjæresten Sisilje G. Havnes traff hverandre i vikingmiljøet i Borre Vikinglag. – Det er koselig å ha samme interesse, sier Sisilje.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

– Det er jo en litt snål hobby

Mens noen samler på frimerker, legger andre vekk klokka og skrur tiden tilbake til vikingtiden.

– Blir det ikke blåmerker, blir det ikke noe moro, sier fighter Fredrik Bjønnes.

Sisilje G. Havnes viser fram et mørkt blåmerke på skulderen etter å ha «løpt på øksa» til en motstander uka før.

– Kraft mot kraft gir store blåmerker, forklarer hun, mens hun varmer opp til kveldens fight med de siste slurkene fra kaffekoppen i papp.

I gymsalen på Drammen videregående skole ramler kampklare vikinger med skjold, sverd, økser og spyd inn fra vintermørket. Viking Reenactment Fighting. Det handler om å slåss med våpen og kampteknikker som i vikingtida.

– Hadde man sverd så var man rik, forklarer Sisilje og viser fram en modifisert øks som brukes til hærkamp. Den er ikke skarp, men formet som en enkroning, rund i alle former for ikke å gi kuttskader. Vi skal kun slå på hverandre, ikke drepe hverandre.

Vikingkamp duell

INGEN PYSESPORT: Sisilje og Kristoffer slåss med modifiserte slagvåpen for å hindre kuttskader, men det er ingen pysesport ifølge Kristoffer.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

Siden Sisilje kom hit sammen med noen venner for syv år siden har hun vært hekta på hærkamp. Hver mandag kjører hun til sammen nesten to timer for å kunne slåss som vikingene. For utenforstående kan det virke som om man utsetter seg for stump vold frivillig, men her finnes ingen sammenligning med andre hobbyer eller idretter.

Blir det ikke blåmerker blir det ikke noe moro

Fredrik Bjønnes

– Det er en del av livsstilen. Vi slåss som vikinger, vi drar på tur, vi bor i telt, lager mat og driver med håndverk, forklarer Sisilje.

Viking hærkamp

MER ENN IDRETT: Frida Kirkevold (til venstre) og Kristin Hage trener hærkamp på grunn av sin interesse for vikingtida.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

Full rustning brukes bare under oppvisninger, på treninger brukes kun tøy, albuebeskyttere, underarmsbeskyttere og knebeskyttere. Fighterne Sisilje, Fredrik og Kristoffer Hansen har på seg historisk riktige vikingantrekk som håndsydde skinnsko, hoser, brok, kjortel og hette for å beskytte hals.

Vi tar tilbake de gamle symbolene. De hører vikingene til. Nynazistene prøver som nazistene å stjele våre symboler og symbolverdier, blant annet solkorset.

Skafti Helgason

– Det er ingen pysesport. Det går stort sett bra, men ting skjer. Du må tåle litt juling, ellers får du finne deg noe annet å drive med, sier Kristoffer.

– Jeg slåss med spyd så jeg slåss uten skjold. De som bruker kort øks og sverd slåss som regel med skjold, forklarer Sisilje.

– Men historisk sett hadde alle på et slagfelt skjold. Har du ikke det så dør du, korrigerer Fredrik.

I gymsalen på Drammen Videregående slåss vikingentusiaster som vikingene gjorde.

KAOSFASEN: Når hærkampen kommer i en absolutt kaosfase finner man ut om man er en god fighter ifølge Sisilje.

Vokser over hele verden

Sisilje, Fredrik og Kristoffer er del av et miljø som vokser over hele verden. I Norge er det grovt regnet til sammen 2.000 som bruker mye tid på og har sterk interesse for vikingtida. Til sammen finnes rundt 40 vikinglag. De største lagene har opp mot 180 medlemmer.

– En mengde vikinglag har de siste årene vokst fram i blant annet i Italia, Tyskland, Spania og Australia. I Norge er interessen spesielt stor rundt Karmøy, på nord-vestlandet, Trøndelag og i Vestfold med Borre vikinglag, som er et av de største vikinglagene i Norge, sier Skafti Helgason, jarl i Møre Frie Vikinger.

Gjennom 13 år som engasjert i det norske vikingmiljøet har Helgason sett interessen vokse jevnt.

Vi går i historiske drakter vi har laget selv. Dette er ikke rollespill, det er levende historie. Jeg er meg selv 100 prosent hele tiden.

Sisilje G. Havnes

– Det er en bølge nedover Europa og i resten av verden. Vi mennesker søker mer til naturen igjen. Vi søker til røttene. Vi ser også at slektsgransking blir mer og mer populært blant unge mennesker, sier han.

Hærkamp med historisk vikingutstyr

HISTORISK KAMP: Magnus Hansen, Fredrik Bjønnes og Sisilje G. Havnes er kledd i historisk riktige klær fra vikingtiden under vikingkampen.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

Vikinginteresserte finner hverandre og organiserer seg på Facebook og Twitter. De fleste vikinglagene har egne nettsider, i tillegg finnes en mengde Facebook-grupper for spesielle interesseområder innen vikingtida. Internett er ifølge Helgason en viktig grunn til at interessen vokser.

– Men vi har vårt å stri med, sier Helgason.

At nynazister også søker tilhørighet i Vikingmiljøet er et problem. Høyreradikale vikinger prøver å hente motivasjon fra de gamle vikingsymbolene slik vikingenes solkors ble kjent som hakekorset under andre verdenskrig. Helgason understreker at det ikke er slik i Norge.

– Her blir folk avvist hvis de kommer med noe sånt. Vi tar tilbake de gamle symbolene. De hører vikingene til. Nynazistene prøver som nazistene å stjele våre symboler og symbolverdier, blant annet solkorset. Det er et symbol på sol, varme og nærhet og ikke et krigersymbol, sier han.

Det er naturlig at vikingtida er populær i Norge. Reality-programmer som «Den siste viking» og «Anno» på NRK viser at det er noe som ligger i tiden å være interessert i historie og se tilbake.

Anett Ytre-Eide

En indre «Kung-Fu Panda»

Under lysstoffrørene har treneren gitt vikingene beskjed om å finne sin indre «Kung Fu Panda». Midt i lyden av sverd som klirrer i spyd synker Sisilje på kne. Kristoffer hiver etter pusten.

– Aau. Kristoffer traff meg på samme sted to ganger. Får man opp nok adrenalin så kjenner man det ikke, men det er ikke alltid like deilig, ler hun.

20 vikinger med blussende kinn og svette ansikter gyver løs på hverandre. Det går hardt mellom spyd og sverd når striden ender i det som kalles en absolutt kaosfase. Dette er tidspunktet man finner ut om man er en god fighter, ifølge Sisilje.

En av fighterne, Frida Kirkevold, tørker svetten. Hun er arkeologistudent og ble med på grunn av sin interesse for jernalderen. Vikingklærne hun har på seg har hun sydd selv.

– Det er en form for trening som gir mer enn vanlig trening. Det her er bare en del av det. Vi lærer historie, syr klær og trener etter historiske kilder. Det er et veldig stort miljø, sier hun.

Vikingmarked om sommeren

VIKINGSOMRE: Somrene handler om å reise rundt på vikingmarkeder og treffe andre vikinger fra Norge og andre land. Sisilje og Simen synes det er deilig å legge vekk klokka og leve etter når sola går ned og når den står opp.

Foto: Privat

Ønsket om å se tilbake

– Det er naturlig at vikingtida er populær i Norge. Reality-programmer som «Den siste viking» og «Anno» på NRK viser at det er noe som ligger i tiden å være interessert i historie og se tilbake. I den høyteknologiske tiden vi lever i synes noen det blir for mye, men interessen handler ikke om teknofobi, ofte er det noe dypt i personen som utløser interessen, sier Anett Ytre-Eide.

I sin masteroppgave «Å leve som viking: en studie av norske vikinglag» har hun sett på fenomenet vikinglag og undersøkt interessen for vikingkulturen. Hun mener interesse for vikingkultur har en sammenheng med en individuell fascinasjon for historien.

– Det er noe annet enn å samle på frimerker. Det er en veldig omfattende interesse som går fra blankvåpen til pjoning. Det kan starte med at man for eksempel er interessert i å jobbe med lær også baller det på seg. Det er få som bare har én hobby innenfor vikingkultur. De fleste blir veldig involvert i det. Det er mye å fordype seg i og det tar aldri slutt.

Fellesskapet

Foruten hærkamp-trening om vinteren har også Sisilje en kveld i uka som er satt av til håndverk i Borre vikinglag.

I dunkelt lys mellom mørke trevegger i det gamle stasjonshuset i Horten er det kaffe på tv-kanna, koselig lyd av minner om vikingsamlinger og sniking av is i fryseren som har ligget her siden vikingmarkedet i Borre i fjor sommer.

Over lintøyet med et broderi, som er starten på et Sverdhjalt-mønster som stammer fra et vikingsverdfunn i Buskerud, hviler tekoppen til Sisilje mellom hendene. Mange pauser. Mye skravling. Latter.

Kjæresten Simen Malmstrøm Hole syr på en skinnpung. For noen år siden tuslet han innom en kveld etter å ha funnet informasjon om håndverksgruppa på nettet. Det var her de to traff hverandre.

Håndverkskveld i Borre Vikinglag

LUNT FELLESSKAP: Mens det er minusgrader ute har Sisilje, Simen og Heidi Sørli i Borre Vikinglags håndverksgruppe funnet fellesskap i varmen.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

– Det er jo en litt snål hobby da, sier Sisilje. Mange synes det er snålt å reise rundt som vikinger. Men det handler ikke om å kle seg ut. Vi går i historiske drakter vi har laget selv. Dette er ikke rollespill, det er levende historie. Jeg er meg selv 100 prosent hele tiden.

For Sisilje er det viktig å ta de valgene man ønsker og ikke å gjøre som alle andre.

– Det er spennende og utfordrende å velge utradisjonelt. Det er viktig å gjøre det, slik at andre også kan gjøre det.

Hun tar opp telefonen for å skrive en tekstmelding.

– Vi er jo moderne mennesker selv om vi synes vikingtida er gøy. Det er en veldig behagelig livsstil. Det er deilig å slippe og tenke på klokka og spise når man er sulten og legge seg når det blir mørkt. Ellers må jeg egentlig sjekke Facebook hele tiden. Det er helt nydelig å koble av fra den verdenen, sier hun.

Håndverkskveld i Borre Vikinglag

NØYE HÅNDVERK: – Det er en kopi av en høvdingpung som ble funnet i Gokstadskipet, forklarer Simen.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

Lave skuldre

Den autentiske levemåten. Det nære. Naturen. Takhøyden. Ifølge Ytre-Eide er det god mentalhygiene å reise på vikingmarkeder. Gjennom studien oppdaget hun at mange opplevde det som avslappende, at de pustet roligere og fikk lavere skuldre ved å være herre i egen tilværelse. Det daglige stresset med media overalt, klokker og bilkø frem og tilbake til jobb blir skrelt bort.

– I vikingmiljøet blir det nesten som en stor familie med veldig tette bånd. På vikingmarkeder om sommeren er man gjerne sammen med folk 24 timer i døgnet og man blir kjent med folk fra hele landet. Barna blir ofte med foreldrene på vikingaktiviteter, noen dropper kanskje ut i en travel studietid, for så å komme tilbake, sier hun.

Cola i teltet

– Jeg elsker å gå på museum, sier Sisilje. I håndverksgruppa snakker de om turen til Dublin de skal ta til sommeren for å møte andre vikinger, gå på museum og drikke øl.

I vikingmiljøet finnes ingen forskjeller på rørlegger og professorer.

– Det er veldig inkluderende med masse bra, engasjerte folk med samme interesse. Ungene løper rundt og alle passer på alle. Man får noen andre verdier. Det er ingen som er der og skryter av «Mersa», sier Sisilje.

Tidsreisen er også en reise tilbake til naturen.

– Hele sommeren lager vi mat med ingredienser og urter fra naturen. Det er kjempespennende. Det er så mye god mat, med forskjellige smaker, sier Sisilje.

Men Sisilje understreker at de ikke gjør alt som i vikingtida.

– Jeg vil gjerne ha vaksiner for eksempel og det er veldig all right med cola i teltet på lørdagen.