Copying is not theft: http://youtu.be/IeTybKL1pM4

Si IKEA kommer ut med en ny designerstol (Avatar, 2009), du har lyst på denne stolen så du bestemmer deg for å kjøpe noe trevirke (nettlinjen). Ut fra materialet du har betalt for lager du en identisk kopi av den stolen IKEA kom ut med, du likte denne stolen så godt at du velger å donere den til en offentlig plass, slik at den nå er tilgjengelig for alle som vil å sitte i denne.

Vel, om digitale produkter og fysiske produkter er helt like, si meg hvorfor utgivere har lov til å selge programvare/spill med store feil i? EA har lov til å selge et spill med 100 ‘bugs’ og ‘glitches’, hva om IKEA solgte deg en seng der det ene benet var for kort? Eller hadde et hull i madrassen? — Kom innom neste uke og hent resten av benet? Kanskje om noen måneder har vi kommet ut med en ‘fiks’ til madrassen også?

Mange ting som ikke stemmer.

Alltid forunderlig å se folk dra inn åndsverklover inn i denne filosofiske debatten om fildeling. Det er forskjell på å plagiere folks åndsverk, og det å duplisere et åndsverk uten at man på noen måte undergraver opphavsmannens arbeid bak verket. Det er ingen “menneskerett” å kunne kontrollere hvordan verkene dine sprer seg gjennom samfunnet. 

Tragisk å se at musikkbransjen i tillegg til korrupte politikere nå også har naive og virkelighetsfjerne akademikere på laget. 

Gledelig og viktig at Sveits går forran!

Snakk om å mistolke FNs menneskerettighetserklæring. Vern av åndsverk vil ikke si at opphavsmann/mellommenn nødvendigvis har rett til å bestemme over bruken av åndsverket, men beskytter mot blant annet bokbrenning. Med en så vid tolkning som man legger opp til her, vil jo det meste av lover som innskrenker retten til å gjøre hva faen man vil være brudd på menneskerettighetene.

Håper at de fjerner copy-protection på filmer, utrolig irriterende at man ikke kan legge inn en film man har kjøpt på sitt digitale biblotek.

Håper at de fjerner copy-protection på filmer, utrolig irriterende at man ikke kan legge inn en film man har kjøpt på sitt digitale biblotek.

Helt enig. Dette er hovedproblemet ved kjøp av filmer. Jeg orker ikke kjøpe den samme filmen flere ganger bare fordi VHS, DVD, og blur ray spilleren blir utdatert. Slik det er nå så har jeg måtte kjøpt den samme filmen 3 ganger, eller valget med å ha 3 avspillere i stua. 2 med utdatert oppløsning/kvalitet, en med udatert brukervennlighet. Samt et TV som får gamle formater (VHS, DVD) til å se ut som filmen er filmet med et mobilkamera iforhold til dagens standard. Eller valget med å piratkopiere.
Jeg ser selv ingen problemer med å piratkopiere filmer man allerede har kjøpt en gang.

Jeg skulle gjerne sett at vi fikk direktedemokrati i Norge slik som i Sveits.

Som musiker og komponist er jeg medlem av TONO som har som oppgave å ivareta opphavsrettighetene til norske “kulturarbeidere”.  Jeg mener det er viktig at artister får en viss godtgjørelse for det de skaper. På tross av det, må jeg ærlig innrømme at innstillingen norske organisasjoner og politikere har mht. fildeling fremstår som svært bakstreversk.  Noe av problemet består i at det ofte er mer styr å kjøpe noe lovlig enn å laste det ned.  Dessuten blir fremstillingen om effektene av fildeling fremstilt for ensidig.  Det ER riktig at artister tjener noe mindre pga. fildeling. Men, det fører også til at artister (også store etablerte band) må holde mer konserter for å tjene kroner og det er viktig positiv konsekvens.  Dessuten er det mange forskere som hevder at en person oppdager langt flere artister de ønsker å bruke penger på nå enn tidligere bl.a. delvis pga. fildeling men også pga. lovlige nettsteder som Spotify, Wimp, deling på Facebook og YouTube osv.  Så bildet er svært sammensatt.   

Vern av åndsverk styrer ikke hva du gjør med det du har kjøpt. Bare at du har å holde kleptopølsene langt unna det du ikke har betalt for.

Etter min mening er William Patry en av de aller mest kunnskapsrike og perspektivgivende forfatterne på dette feltet. Han beskrev diagnosen i sin bok “Moral Panics” fra 2009, og 4. januar 2011 kommer han med medisinen. Veldig bra forfatter som har jobbet med opphavsrett i USA og Europa hele livet.

Når Gisle Hannemyr trekker fram menneskerettighetene art. 27/2 så kan man jo også se på art. 23/1 som går slik:

Article 23.
(1) Everyone has the right to work, to free choice of employment, to
just and favourable conditions of work and to protection against
unemployment.

Betyr det da at staten skal beskytte bedrifter mot nedleggelse ved å påberope seg menneskerettighetene art. 23 (1)? Nei, det tviler jeg på Hannemyr mener.

Hannemyr nevner heller ikke menneskerettighetene art. 27/1 og art. 19 som går slik:

Article 27.

(1) Everyone has the right freely to participate in the cultural
life of the community, to enjoy the arts and to share in scientific
advancement and its benefits.

Article 19.

Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this
right includes freedom to hold opinions without interference and to
seek, receive and impart information and ideas through any media and
regardless of frontiers.

At nettet er en forstyrrende teknologi som skaper utfordringer for opphavsretten er det ingen som er uenig i.  Men å si at “løsningen” på dette er å gjøre det fritt fram for nedlasting synes jeg blir en for enkel løsning på et svært vanskelig problem.  Jeg har utdypet  dette her: http://hannemyr.com/roztr/content_show.php?id=599

Til Pal Lykkja: Man kan strekke det meste til det blir en karikatur. Jeg mener det er stor forskjell på å hevde at en stat ikke har rett til å frata folk retten til å ivareta ideelle og materielle interesser som følger av egen innsats, og å hevde at menneskerettighetene pålegger staten å gi borgerne bestemte ytelser (som for eksempel beskyttelse mot bedriftsnedleggelser eller gratis kopier av åndsverk).

Nå er det høyst diskutabelt hva som er egen innsats i åndsverk, og nettopp ett av poengene fra Sveits er jo at det er en økning av inntektene som følge av piratkopiering. Man kan ikke si at staten skal legge til rette for at artistene ikke skal få maksimalt betalt for arbeidet sitt, og det er nettopp det Gisle Hannemyr gjør utifra en teori om incentiver som bare gjelder i spesialtilfeller i økonomisk teori. Artistene skjønner jo veldig godt hvordan dette fungerer i praksis ved å delta i Spotify for ingenting, akkurat som Microsoft aldri ville gått med på å innføre lover som ville satt en effektiv stopper for piratkopiering av Windows.

Teorien om det rasjonelle mennesket gjelder for eksempel ikke for mennesker som er veldig sultne, heller ikke for mennesker som er mette og ubekymret for fremtiden.

Det at staten driver å deler ut privilegier i hytt og vær er å sammenligne med at staten tar fra felleskassa (fra public  domain) og gir til de private. Akkurat som at staten holder skiløyper med kunstsnø for at skiprodusenter skal få solgt ski. Å slutte med kunstsnødekking av skiløyper ville da kanskje Hannemyr kalle for å ta fra skiprodusentene mulighetene for å tjene penger på sin egen innsats?

Daniel Kahneman har drøssevis av eksempler på hvordan intuitiv tenkning er kilde til feilaktige ressonnementer i boka Thinking fast and slow. Anbefales!

Som sagt, min avvisning av det sveitsiske forslaget handler om rettighetene til det skapende mennesket, ikke om kroner og øre.  Dersom den som skaper et verk mener at verket bør (fordi det gir høyere avkastning, eller av andre grunner) kunne lastes ned fritt, så kan vedkommende opphavsmann bare utstyre verket med en CC-lisens (eller lignende).  Men jeg mener vedkommende har rett til selv å treffe dette valget, ikke at staten skal treffe det for ham eller henne.

Forøvrig står det ikke i den nederlandske rapporten
som det henvises til i det sveitsiske vedtaket at artistene tjener mer som en følge av kopiering.  Det som står er
at samfunnet som helhet tjener på dette.

Hva kunstsnø og boka til Kahneman har å gjøre med dette, skjønner jeg ikke. Men jeg er i det minste enig i at “Thinking, Fast and Slow” er lesverdig.

Som sagt, min avvisning av det sveitsiske forslaget handler om rettighetene til det skapende mennesket, ikke om kroner og øre.  Dersom den som skaper et verk mener at verket bør (fordi det gir høyere avkastning, eller av andre grunner) kunne lastes ned fritt, så kan vedkommende opphavsmann bare utstyre verket med en CC-lisens (eller lignende).  Men jeg mener vedkommende har rett til selv å treffe dette valget, ikke at staten skal treffe det for ham eller henne.

Forøvrig står det ikke i den nederlandske rapporten
som det henvises til i det sveitsiske vedtaket at artistene tjener mer som en følge av kopiering.  Det som står er
at samfunnet som helhet tjener på dette.

Hva kunstsnø og boka til Kahneman har å gjøre med dette, skjønner jeg ikke. Men jeg er i det minste enig i at “Thinking, Fast and Slow” er lesverdig.

“Hva kunstsnø og boka til Kahneman har å gjøre med dette, skjønner jeg
ikke. Men jeg er i det minste enig i at “Thinking, Fast and Slow” er
lesverdig. ”

Skal prøve å forklare dette med kunstsnø. Det har å gjøre med at opphavsretten er ment å balansere gevinsten til 1)samfunnet fordi det har fostret og utdannet og lagt til rette for å utføre kunst, 2)individet fordi det har tatt det ekstra arbeidet med å anstrenge seg for å lage kunstverk. Om samfunnet skal bære alle utgifter med å passe på fildeling og opphavspersonene ikke skal være med å dele på dette tapet, så privatiserer man profitten og sosialiserer tapene. Opphavsbransjen ønsker sikkert å bygge noen fæle fengsler på på Jan Mayen for piratene, men da får man raskt et underforbruk av kultur og kunnskap fordi folk kan bli for redde for å ha musikk.

Teorien om incentiver er hovedteorien til opphavsrettsbransjen. Men, Kahneman og mange andre har vist at nyttebetraktninger og incentiver faktisk forklarer veldig få valg, og har mye mindre å si for hva man velger å gjøre av nyttige og unyttige ting enn man skulle tro.

“Forøvrig står det ikke i den nederlandske rapporten som det henvises
til i det sveitsiske vedtaket at artistene tjener mer som en følge av
kopiering.  Det som står er at samfunnet som helhet tjener på dette.”

Det er veldig mange undersøkelser som viser at artistene har hatt det langt bedre lønnsmessig enn man skulle tro de siste ti årene slik denne masteroppgaven fra BI sier:

“2. En analyse av inntektsstrømmene i
bransjen viser at den totale pengestrømmen til musikerne (og dermed
gjennomsnittsinntekten til den enkelte musiker) ikke er gått ned i
perioden fra 1999 til 2009, men tvert i mot har økt med 66 %
(inflasjonsjustert).”
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010100611232539347676

Som sagt, min avvisning av det sveitsiske forslaget handler om rettighetene til det skapende mennesket, ikke om kroner og øre.

Ønsker du å krangle om incentiver, så må du finne noen som faktisk mener at incentiver er viktig for at det skal bli skapt kunst (det gjør nemlig ikke jeg).

Og jeg forstår fortsatt ikke hva kunstsnø og fengsler på Jan Mayen har med dette å gjøre.  Er det slik at du mener at så snart man gir opphavspersonen rett til selv å bestemme om verket skal være fritt tilgjengelig for nedlasting eller ikke, så bevilges det automatisk enorme summer over statsbudsjettet slik at det kan plasseres en politimann ved hver PC,  og bygges noen fæle fengsler på Jan Mayen?

I så fall synes jeg virkelighetsbeskrivelsen din er såpass “over the top” at det nesten er litt komisk.

“Og jeg forstår fortsatt ikke hva kunstsnø og fengsler på Jan Mayen har
med dette å gjøre.  Er det slik at du mener at så snart man gir
opphavspersonen rett til selv å bestemme om verket skal være fritt
tilgjengelig for nedlasting eller ikke, så bevilges det automatisk
enorme summer over statsbudsjettet slik at det kan plasseres en
politimann ved hver PC,  og bygges noen fæle fengsler på Jan Mayen?”

Se på det som monopol. Dess mere markedsmakt, desto mere tjener bedriftene, og desto større blir konsumenttapet i samfunnet. Dersom samfunnet tetter markedslekkasjer så øker monopolprofitten. Det er klart at bedriftene som er insidere ønsker så sterke rettigheter som mulig. Dersom rettighetshaverne betaler samfunnet 50/50 for å hindre handelslekkasjer så er det rettferdig, men det gjør de neppe. Man kan gjøre det billigere ved å øke straffene, men da får man veldig fort et underforbruk som samfunnet da må få dekket inn fra opphavsrettshaverne.

Du snakker om skapende menneskers rettigheter. Mener du at de gjør sine oppdagelser og kunstnerier i vakum? Hvis ikke, så vil jeg gjerne høre hvordan du balanserer rettferdigheten mellom samfunnet og individet.