Gutta i Black Debbath koser seg på festival. Foto: Scanpix

Det er den tiden på året igjen. Vi saumfarer festivalkartet på jakt etter festivaler som ikke lærer: – De booker bare menn.

I år har Steinkjerfestivalen gått i fella og bare booka mannlige artister og får rapp over fingrene. Fortjent nok?

Festivalleder Svein Bjørge mener at det er uproblematisk er damene er helt fraværende under årets utgave.
- Det er tilfeldig, men det er en del av musikk-Norge at det er flest mannlige artister, så det avspeiler kanskje forholdet kvinner/menn i musikken, sier Bjørge til NRK.

Hmm…

Det er som sagt ikke første gang festivaler får pressedekning med negativt fortegn fordi de ikke har tenkt på kjønnsbalansen i det de lagde programmet.

Den første og største debatten dette tiåret, angående temaet, begynte da det ble påstått at Øya ikke hadde en eneste kvinne på scenen under festivalen i 2004. Dette viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Like fullt unnskyldte de seg med at de hadde kvinner på scenen under klubbdagen. Dette holdt ikke for slakterkniven, som først og fremst var holdt av Prosjektleder på Kvinneuniversitetet Nord, Lise Østby. Det endte med at sistnevnte ville ha en granskning av hvor mye Øya skulle motta av kulturrådet og kalte hele festivalnorges bookinggrupper for “Gutteklubbene Grei”.

Den betegnelsen fikk også Buktafestivalen i 2004 etter et kvinnesvakt program. Denne festivalen sitter i det samme klisteret i år igjen. I en kommentar her på bloggen fra leser Marianne S, kan man lese dette: “Bukta har INGEN kvinnelig headlinere – OVERVEKT av mannlige artister. I 2009 er det for dårlig. Skjerpings.”

Lagde liste til norske festivalssjefer

En som tidligere har uttalt seg mye om temaet er musikkjournalist Martha Breen, som også tidligere i år var ute mot Buktafestivalen fordi de overser kvinnelige artister.
Festivalssjef Robert Dyrnes forsvarte seg på denne måten til NRK:

- Jeg tror det finnes gode kvinnelige artister i alle sjangere, men vi ønsker å lage en rockefestival, og det er veldig få såkalte jenteband som er dritgode rockeband. Vi har vært og sjekket ut the Donnas og Sahara Hotnights, og jeg synes ikke de er gode nok for Buktafestivalen, sier Dyrnes til NRK.

Martha Breen skyter tilbake med å lage en liste til norske festivalssjefer der hun ramser opp drøssevis av kvinnelige artister som burde være mer en gode nok.
Videre mener Breen at:
- Når festivalsjefene tidligere år er blitt konfrontert med kvinnemangelen på plakatene sine, har de ofte forsvart seg med at “de har forsøkt å få tak i PJ Harvey/Bjørk/Missy Elliott”, men at et norgesbesøk har ikke passet inn i deres turnéplaner.

Martha Breen

La oss høre hvordan Quarten, via festivalssjef Daniel Nordgård, forsvarte seg i fjor, da det var deres tur til å være i det skamrøde søkelyset:

- Ingenting hadde frydet oss mer enn å se Missy Elliott eller Nelly Furtado på scenen, og det er kjempebeklagelig at det ikke gikk. Vi har jaktet på disse navnene fordi de er gode, tunge artister, ikke fordi de er kvinner, og ingen festival er tjent med å gripe etter artister på grunnlag av kjønn. Jeg kan ikke tro at noen festivaler har som politikk at de bare skal ha manneband.

Martha Breen er igjen ute og svarer for opposisjonen:
- Jeg har aldri hørt en festivalsjef si: ”Vi fikk ikke tak i U2 og REM, så derfor blir det ikke noen mannlige artister i år.”

Den svenske festivalen Arvikafestivalen, derimot, har gått motsatt vei og oppfordrer festivaler til å gjøre som dem, sette de kvinnelige artistene med fet skrift øverst på plakaten.

- Brorparten av musikkens artister er mannlige

Idag er det altså Steinkjerfestivalen som har fått fokus for dårlig balanse i bookingen, det er nesten utrolig at de tror de kommer seg unna. “Lær av historien” er det noe som heter, men festivalssjef Svein Børge kan umulig ha fulgt med i timen. Han avslutter nemlig med dette til nrk:

- Brorparten av musikkens artister er mannlige, sånn er virkeligheten.

Noe du vil si,  Martha Breen?

Eller noen av dere andre?