Duffy, Norwegian Wood 09

Duffy, Norwegian Wood 2009. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

På en beskjedent, men lekkert stylet scene, entret den halvannen meter høye divaen Duffy søndag kveld. En perfekt booking for å sørge for en myk landing av dette års festival, i tillegg til å trekke flere yngre festivalgjengere til Frognerbadet. Med seks mann og to klonede korister (de liknet unektelig på hovedpersonen selv) i ryggen, lå mye til rette for at de 60-tallsorienterte og episke låtene skulle bli krydret hardt.

Duffy dyrker nettopp 60-tallet til fulle, og beveger seg kokett og noe utstudert i rolige bevegelser fra debutalbumets tittelkutt og Ã¥pneren “Rockferry” og videre gjennom en ganske streit versjon av “Hang On Too Long” (mistenkelig lik “I Heard It Through The Grapevine”). Hun er for anledningen kledt i et kort sort skjørt og lar oss derfor dvele lenge ved de bleke og - relativt sett - lange bena sine. “Serious” er den første lÃ¥ta som seriøst gir festivalstemning, her kommer bandet endelig til sin rett, med mer skyv enn pÃ¥ plate. Strykearrangementene ligger alle sirlig plassert i en synthesizer, det hadde unektelig gjort seg om hun ga oss den eksklusive varianten med ekte stryk. Semihitten “Rain On Your Parade” fÃ¥r folk til Ã¥ svinge langsomt mellom pizzarester og plastglass, mens alle hendene er i været nÃ¥r Duffy lar en acapella initiert versjon av vakre “Warwick Avenue” fylle ører og hjerterøtter.

Duffy har siden i fjor vokalt gÃ¥tt fra Dusty Springfield og mot Lulu – hun synger utelukkende med den lett snerrete og skarpe stemmen vi kjenner sÃ¥ godt fra “Mercy”. I tillegg har hun tillagt seg en vibrato, som etter halvgÃ¥tt løp irriterer mer enn den fascinerer. Duffy introduserer den tidløse “Stepping Stone” gjennom ordene “Here we go bitches”, og minner oss tilskuere om at hovedpersonen selv er litt bitchy. Hun er pÃ¥ en mÃ¥te classy med hint av ludder. Litt billig, litt britisk. Men det skal vi ikke holde mot henne. Duffy holder søndagsfolket stadig hardere i sin hule hÃ¥nd, og med avslutningsnummeret “Mercy”, stÃ¥r hele Wood pÃ¥ pleddene sine og veiver med armene og synger med.  Waliseren takker for seg etter 50 minutter, noe som vel mÃ¥ sies Ã¥ være litt som hovedpersonen selv, i korteste laget. 6000 mennesker har nÃ¥ nok en konsert Ã¥ fortelle om pÃ¥ jobben pÃ¥ mandag – mens Duffy har hatt en streit dag pÃ¥ jobben idag.

Flere bilder:

Tags: Duffy, Lydverket anmelder, Norwegian Wood 2009

Del "Duffy druser sikkert"