Nyheter

Tross hjelp fra Motorpsychos Bent Sæther: Det er provoserende lite ved DumDum Boys’ tiende album som glimter av liv.

Niki & The Dove albumdebuterer med én fot på dansegulvet og den andre i dyreriket. Resultatet er elektronisk pop like fengende som storslått.

Bilturer gjennom natten, duse neonfarger, arpeggiosynther og dansing i mørket: På snaue nitti minutter rekonstruerer Chromatics åttitallet på sitt mest elskverdige.

R.I.P er ettertenksom og imponerende techno om livet, døden og gjenskapelsen, men blekner ofte i sin mangel på bakkekontakt.

På sin albumdebut gjør Morten Myklebust skuffende lite for å ikke bli nok en ubetydelig dråpe i havet av singer/songwritere.

Marilyn Manson er litt som en kakerlakk: Kvalmende, irriterende, kunnskapsløs – og usedvanlig seiglivet.

Produktive og talentfulle Mathias Stubø mangler stort sett bare én ting på sitt selvtitulerte dobbelalbum: Selvbeherskelse.

Sameblod gjør mye rett i å kombinere store popmelodier med tropisk klubbmusikk. Men de er merkbart sent ute til festen.

Det går brutalt sakte for seg når Liverpool-trioen Conan følger fotsporene til sine tungmetallhelter fra nittitallet.

I Love You, It’s Cool er drømmende synthpop med like senkede skuldre som tittelen skulle tilsi.

Noctourniquet viser The Mars Volta fra sin mest håndgripelige side. Minneverdige øyeblikk er det verre med.

The Shadow Gallery varer kun 25 minutter. Det er en desto bedre grunn til å spille Primitive Weapons’ seige og grumsete hardcore gjentatte ganger.

Wild Dog er et lavmælt, men uhyggelig vindkast mellom brukne kvister og knuste hjerter.

Chicago-produsenten Mister Lies har med sitt syntetiske og basstunge univers skapt noen av de vakreste musikalske øyeblikkene så langt i år.

Med albumdebuten Torkelsen seiler 22-årige Kristian Torkelsen opp som en av våre mest spennende nye elektronikanavn. Men diamanten føles fortsatt for uslepen over et helt album.

Like kjapt som Sjur Lyseids andre soloalbum klarer å snike seg inn under huden din, glemmer du at det er der.

School of Seven Bells tilhører vår tids mest undervurderte drømmepopkunstnere.

Hanne Hukkelberg er fortsatt en av landets mest spennende låtskrivere. Det er imidlertid ofte vanskelig å slippe inn i hennes eksperimentelle popunivers.

Mira Craig sier hun har oppdaget rocken. Mye tyder likevel på at hun kanskje burde holdt skatten for seg selv.

Årets Urørt-nominerte Overthrow viser med selvsikkerhet og egenart at de allerede er godt på vei mot metalltronen.

Selv ikke stive ledd og manglende musikalske ferdigheter klarer å stanse Donkeyboy. Takk og lov.

Det virker som man behøver mose under neglene for å føle storheten i Gunnhild Sundlis musikk.

Det skal ikke være lett å spille ekstremmetall på by:Larm. Selv når du sitter på både låtene, særpreget og talentet til Execration.

Iceage hater deg, de hater meg, de hater kjæresten din, de hater mora di – og de hater by:Larm. Sånt smitter.

Linnea Dale tar endelig steget ut fra andres skygger når hun debuterer som soloartist.

Den Svenska Björnstammen, Kylesa og Totally Enormous Extinct Dinosaurs vender snutene mot Trondheim og Pstereofestivalen i sommer.

Oslo Ess føler punkstorhet bedre enn de makter å formidle den.

Ser du bort fra at M.I.A. har tydd til arabisk råning i “Bad Girls”, har den siste uka bydd på dansende vindmøller, en Madonna i nettingstrømper og mer dominodramatikk fra OK Go.

Med sitt tredje album fortsetter Sharon van Etten å ha det inderlig vondt. Heldigvis. Dette er tross alt musikk som skal røre ved hjertet.

The Megaphonic Thrifts andre album har mer av det meste – kaos, lyd, melodier – men aller viktigst: Mindre av det samme.

Enkelte skal på død og liv bli rockestjerner. I en kronikk forteller det desillusjonerte New York-bandet Two Lights om det å møte virkeligheten bak scenen.

Med dogmeprosjektet It’s The Arps EP gjør Todd Terje Oslos space disco-merkevare mer leken enn noen sinne.

Pophåpet Lana Del Reys opptreden på Saturday Night Live i helgen var en flau flopp. Det fikk både kjendiser og blogglesere til å rase.

Et siste blikk på musikkåret 2011, sett gjennom linsene til NRK P3s faste konsertfotografer.

Bak selveste juleluka står gutta fra Alternativ Julekalender med en skinnvest- og bartepreget tolkning av “When You Wish Upon A Star”.