NEDTUR: Hell Music Festival spilte høyt. Og tapte stort. (Foto: mamut.net)

Blanke ark og fargestifter deles ut til festivalgeneraler landet over. Bookingagentene ler hele veien til banken. Endelig skal Raga ut og melke kua igjen. Men hvem betaler for ”Taxisangen”? Hvordan dekkes potensielle underskudd? Hvilke aktører synes det er greit at festivaler går med underskudd i år etter år? Svaret er selvsagt kommunene.

Rockfest Haugesund gikk i fjor med et underskudd på 600.000 – et synlig bevis på at festivalen strengt tatt ikke greier å holde seg flytende slik den er blitt drevet. Heldigvis for Rockfest har Haugesund en ettergivende kultursjef i Gunnar Johan Løvvik.

- Jeg slår fast at Rockfest er veldig viktig for Haugesund, og at det blir jobb nummer én å berge festivalen for framtiden, sier kultursjefen til Haugesunds Avis før han dekker underskuddet og smiler pent. Det er ikke min intensjon å sikte på Rockfest Haugesund, eller Haugesund kommune spesielt. Jeg vil understreke at jeg ikke kjenner til Rockfest personlig, ikke kjenner til prosessene som har gjort at festivalen går i underskudd og ikke kjenner spesielt til samspillet mellom festival og kommune. For meg er festivalen kun et case – et symptom på hvor kultur- og festivalnorge står.

Om det er bookingen av drittbandet Keane, administrasjonen, været eller teit PR som har skapt underskuddet i Haugesund er jeg altså ikke kompetent til å uttale meg om. Som musikkjournalist er det selvsagt fristende å skylde på de sutrete britiske drittungene, men etter hvert har jeg erfart at de overskredne budsjettene i mange tilfeller kan tilskrives urutinerte administrative løsninger, ukontrollerbare variabler av typen økt dollarkurs og dårlige værutsikter. Samtidig har man som journalist også erfart mer enn et par ganger at overivrige festivalsjefer har fullstendig urealistiske ambisjoner med festivalene de er satt, eller har satt seg selv, til å administrere. Hell Music Festival booka Snoop Dogg i fjor for så å gå på en skikkelig 3-millioners-smell økonomisk. Et underskudd de umulig kan ha gått inn i uten å skjønne hva som traff dem. Hove-festivalen tapte vanvittige 6,3 millioner i fjor etter å ha gitt fra seg enda mer vanvittige 15 millioner i artisthonorarer. Hvem ender med å låne bort 3 millioner for å bøte på de sprutrøde tallene? Kommunen.

MØRKT : Bildet er tatt fra scenen av konferansier Egon Holstad under Månefestivalen i Fredrikstad i 2005 rett før det danske bandet On Trail skal på. (Foto: Egon Holstad)

600.000 er mye penger. Ikke like mye som de 3 millionene Hell Music Festival booka bort, eller de 6,3 Hove ikke veit helt hvor er, men fortsatt veldig mye penger. Særlig sett i lys av hvor lite penger kulturtilbud faktisk tilgodeses med generelt i de fleste norske kommuner. Jeg tviler på at Haugesund kommune sitter på 600.000 kulturkroner klare til å kastes inn i ethvert festivalsluk som åpner seg hvert år. Mer sannsynlig er det at pengene hentes fra et kulturbudsjett. Og hvem rammes av et 600.000 kroners kutt i budsjettene? Med mindre Haugesund er en eksepsjonell kommune, som drives etter helt andre prinsipper enn andre norske kommuner, vil svaret lyde noe slikt som ”alle andre enn Rockfest”.

Det ulne begrepet ”alle andre”, innebefatter i dette tilfellet eksempelvis unge musikere uten øvingslokale, mulige kulturstipender, fritidsklubber, andre, mindre festivaler, kutt i kulturtilbud på skoler. Og så videre. Og så videre. Og så videre.

Det er derfor på tide å mane til edruelighet. Penger vokser fortsatt ikke på trær, og ingen har råd til alt. To eller tre dager med en rekke av Norges nest beste, overprisede band, og Sveriges femte-sjette beste artister er ikke grunn god nok til å kutte i lokale kulturbudsjetter. Eller andre budsjetter for den saks skyld. Det hjelper ikke at bookinga er folkelig og breddefokusert, så lenge resultatet er et kutt i kulturen lokalt.

At festivalene selv ønsker å overleve er neppe noen overraskelse. Folk vil beholde jobbene sine og festivlageneraler har stolthet og omdømme å kjempe for. Og kulturen brukes som alibi. Men er nå engang en De Lillos ’85 eller en DumDum Boys-konsert egentlig å regne som noe stort tilskudd til lokalkulturen? Er det strengt tatt nødvendig å ha tre kommersielle festivaler, med tilnærmet lik profil innenfor ti kilometers radius? Jeg har mine tvil. Det er ikke å forglemme at det her altså er snakk om kommersielle festivaler. Ved et eventuelt overskudd vil ledelsen kunne hente penger ut av festivalen. Og dermed ender festivalene som den muligens sikreste måten å drive butikk på i landet – hvis du taper penger dekker kommunen det. Hvis du tjener penger havner de i egen lomme.

Festivaler er viktige. På det punktet tviler jeg ikke. De er viktige arenaer for band som ikke tjener penger på platesalg, de er viktige arenaer for et stadig mer musikk og kulturinteressert publikum, og forvaltet riktig styrker de bredden i norsk kulturliv.

Og jeg har dermed også full forståelse for at kommunene ønsker å støtte marginale festivaler med et smalt uttrykk. Strikkefestivalen i Sogn er neppe svømmedyktig uten statlig eller kommunal hjelp. De rene, kommersielle rockefestivalene, derimot, bør det stilles langt mer skjerpede krav til. Så slipper kommunene å ikke ha penger til øvingslokaler fordi de to dagene med Raga regna bort i år. Igjen.

Tags: De Lillos, Edruelighet, Festival, Festivalsommer, Haugesund, Haugesund Kommune, Hell Music Festival, Hove-festivalen, Melkeku, Raga Rockers, RockFest Haugesund, Taxisangen