Dikemark

Dikemark

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Derfor blir de kastet ut om natten

Personer uten gyldig oppholdstillatelse kan bli transportert ut midt på natten uten varsling. – Jeg synes ikke det er greit at politiet kommer om natten. Det er veldig skremmende for oss, sier Abinaya (19).

Det er snart natt på Dikemark asylmottak i Asker. Men for mange av beboerne er det vanskelig å sove om natten.

På mottaket bor det nemlig mennesker som ikke har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Av ulike årsaker har de verken reist hjem frivillig, eller blitt sendt tilbake av norske myndigheter.

I hvert fall ikke ennå. Men de vet at de når som helst kan bli transportert ut av landet. Dette skjer ofte midt på natten eller tidlig om morgenen, ifølge Politiets utlendingsenhet.

– Jeg synes ikke det er greit at politiet kommer om natten. Det er veldig skremmende for oss, sier Abinaya Thulasinathan (19).

Hun kommer fra Sri Lanka, og bor på Dikemark. Hun er også leder i beboerrådet på mottaket.

– I en periode på rundt seks måneder ble det sånn at jeg sov om dagen og var våken om natten. Da jeg hørte det gikk i ytterdøren, fikk jeg veldig angst. Jeg ble redd og fikk panikk, og begynte å svette før jeg så hvem som kom, forteller hun.

Abinaya er en av beboerne programleder Helene Sandvig blir kjent med i den nye NRK-serien «Helene sjekker inn». I serien bor Helene blant annet på Dikemark asylmottak i fem dager.

Her blir programlederen også kjent med en ung mann som får melding om at han er utvist fra landet. Han har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, og må dermed reise tilbake til landet hvor han har statsborgerskap.

Når Helene legger seg for natten på Dikemark asylmottak, vet hun ikke om han fortsatt kommer til å være på mottaket dagen etter.

– Jeg hadde blitt nervøs hver natt hvis jeg kunne ha blitt hentet ut av landet. Det var ekkelt og uhyggelig å legge seg og vite at folk kunne bli kastet ut om natten, sier programlederen.

Helene Sandvig leter etter en ung mann uten lovlig opphold i Norge

SE VIDEO: Har han blitt kastet ut, eller er han her ennå? Helene leter etter en ung mann som kan bli sendt ut av landet når som helst.

Plikter å reise

Alle med endelig avslag på asylsøknaden plikter å reise fra Norge på egen hånd.

Det er Politiets utlendingsenhet (PU) som har det nasjonale ansvaret for tvangsmessig uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold i Norge.

Ifølge PU er dette grunnene til at uttransporteringen skjer på nattetid:

  • Flyene går tidlig om morgenen
  • De som skal transporteres ut får tid til å pakke
  • Noen land har mottaksapparat som tar imot innen bestemte tidspunkt
  • Det er mer skånsomt å hente om natten uten mange tilskuere

Politiet planlegger hentingen til tider der det er mest sannsynlig at personene er til stede. Da er tidspunkt på natten eller tidlig om morgenen ofte mest hensiktsmessig, ifølge Arild Strømmen, kommunikasjonsrådgiver i PU.

– Også slik at de får tid til å pakke til utreise senere samme dag, legger han til.

Ifølge PU er det vanligvis nødvendig med flyavgang om morgenen. Både fordi det kan være lange turer med mellomlanding, og fordi noen land har mottaksapparat som tar imot innen bestemte tidspunkt.

– Siden flyavganger ofte er om morgenen, vil det være bedre å bli hentet tidlig samme morgen, enn å bli hentet dagen før og måtte overnatte i politiets forvaring, sier Strømmen.

Politiet mener også det er mer skånsomt for beboerne å bli hentet på bostedet nattetid enn mens man på dagtid deltar i aktiviteter i det offentlige rom, der det kan være mange potensielle tilskuere til stede.

– Det beste for alle parter er derfor at man reiser hjem på egen hånd, der man selv kan være med å planlegge. Tvangsretur med politiet er siste utvei, understreker Arild Strømmen.

1209 personer ble tvangsmessig uttransportert fra Norge i januar og februar. Knapt 300 av dem var ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Ifølge PU foregår uttransporteringen oftest uten veldig mye dramatikk.

– Det går i de aller fleste tilfeller stille og rolig for seg, sier Arild Strømmen.

– Hvis de reiser frivillig innen fristen kan de være med på å planlegge returen selv. Ved en økonomisk støttet, assistert retur får man bedre anledning til å ta farvel og selv planlegge utreisen, sier Strømmen.

Han viser til gode støtteordninger fra UDI i samarbeid med International Organization for Migration (IOM). En assistert retur med IOM er gratis, ifølge PU.

Strømmen forklarer at de som ikke overholder utreisefristen og oppholder seg ulovlig i Norge, har gitt et signal om at de ikke vil reise frivillig.

– Politiet kommer da uanmeldt, fordi man kan ha grunn til å forsvinne om man blir varslet på forhånd, forteller han.

– Tenk om det var meg de skulle hente

I likhet med mange andre på Dikemark asylmottak, er også Abinaya i en usikker situasjon. Hun har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, men har anket.

– Hvis noen har blitt hentet dagen før, eller jeg leser nyheter om at mange blir sendt ut, kan jeg selvfølgelig få den følelsen av at det kan skje med meg snart også, sier hun.

Selv har 19-åringen vært vitne til én uttransportering fra Dikemark.

– Da var klokken rundt halv ett på natten, og jeg satt og så på film sammen med to venninner. Politiet hadde med seg et bilde som de viste oss, og lurte på om vi visste hvem personen på bildet var. Jeg hadde aldri sett personen før. Helt frem til jeg så det bildet, hadde jeg skikkelig panikk. Tenk om det var meg de skulle hente. Jeg klarte ikke puste normalt før politiet dro. Jeg skjønner at politiet må gjøre jobben sin, men det er utrygt og skremmende at det skjer om natten, sier hun.

Abineya

Abinaya bor på Dikemark asylmottak. Her er hun også i brannkorpset og leder av beboerrådet.

Foto: Anders Leines / NRK

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse mener at henting på nattetid kan være så traumatisk at det går på helsa løs.

Helga Fastrup Ervik

Helga Fastrup Ervik mener det bør vurderes andre og bedre måter enn å hente om natten.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

– Å bli hentet uten at andre legger merke til det, kan være ekstra skremmende og forsterke det psykologiske traumet. Natthenting kan forsterke følelsen av tapt egenkontroll, sier enhetens kontorsjef Helga Fastrup Ervik til NRK.

Hun mener at henting om natten mens de andre beboerne sover, kan være traumatisk også ved at man fratas muligheten til avskjed med bekjente og å avslutte vennskapsbånd på en kontrollert måte.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har som mandat å «forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse». Det skjer ved å observere og påpeke eventuell risiko for at noen utsettes for dette.

– Vissheten om kanskje å bli hentet om natten gjør at folk etter hvert kan miste evnen til god søvn. Angsten og utryggheten setter kroppen i en alarmberedskap som kan få konsekvenser for den psykiske helsen, sier Ervik.

Kan ikke varsle beboerne

Det er Norsk Folkehjelp som står for driften av Dikemark asylmottak, hvor Abinaya bor. De er forpliktet til å bistå politiet med den informasjonen de trenger. Ifølge Norsk Folkehjelp er deres oppgave å ta best mulig vare på dem som bor på deres mottak, men når det kommer til uttransportering har de ikke lov å varsle beboerne om dette på forhånd.

Odd Inge Espe er mottaksleder ved Husebyparken i Farsund, som også drives av Norsk Folkehjelp. Som mottaksleder får han kort tid i forveien vite hvem av beboerne som skal bli uttransportert når politiet kommer.

– Vi bistår politiet med å finne de rette personene, og i mange tilfeller ønsker de også opplysninger om eventuelle utfordringer som beboeren har. Dette er en vanskelig situasjon for den det gjelder, og det er klart at jeg som mottaksleder forsøker å få tatt en så god avskjed som mulig med beboeren, sier Espe.

Han har forståelse for hvorfor politiet henter om natten, men mener dette ikke alltid er det mest ideelle.

– Det er ikke lett å samle en familie på dagen med barn i barnehage og på skole. Mulighetene for at den som skal uttransporteres "stikker av" er også stor. Men ved uttransportering av barnefamilier bør utsendelsen etter min mening skje på morgenkvisten, slik at man starter en reise med nok søvn, sier Espe.

Noen tar ikke sjansen på at PU kan komme, og forsvinner fra mottaket, legger mottakslederen til.

– Barn kan bli ekstra hardt rammet

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte 12 institusjoner i fjor. Flesteparten fengsler, men også psykiatriske sykehusavdelinger og de stedene på Oslo lufthavn der det skjer frihetsberøvelse ble inspisert.

Dør på Dikemark

Politiet kan komme å hente personer uten lovlig opphold i Norge når som helst.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Sivilombudsmannen har ikke besøkt vanlige asylmottak, ettersom beboerne i hvert fall på papiret er der frivillig. Men i mai banket de på døra også hos politiets utlendingsinternat på Trandum. Der fikk de med egne øyne se hvordan uttransportering kan arte seg om natten.

Hentingen på Trandum og transporten til Gardermoen skjedde på en verdig og profesjonell måte, ifølge Sivilombudsmannens besøksrapport.

Men en av kvinnene som skulle sendes ut protesterte kraftig, og skadet seg selv da politiet ankom. Hun hadde tidligere fortalt at hun var svært deprimert, uten at det var fulgt opp av helsepersonell.

Sivilombudsmannen viser til en generell anbefaling fra den europeiske komiteen for forebygging av tortur (CPT), som mener at slike uttransporteringer bør varsles på forhånd slik at de innsatte kan gjøre sine forberedelser og også mentalt innstille seg på utreisen.

CPT understreker at skadene ved ikke å vite tidspunktet for når man blir hentet kan være større enn fordelene. "Å forberede vedkommende i god tid på hentingen har på lang sikt vist seg å være den mest effektive og humane metoden", skriver den europeiske komiteen i sin rapport.

Unndragelsesfare er ett av politiets argumenter for å hente avviste asylsøkere om natten.

– Det kan være et reelt argument. Men dette hensynet bør veies opp mot konsekvensene i den enkelte saken, mener Helga Fastrup Ervik.

– Det er viktig at politiet spør seg om faren for unndragelse helt konkret er slik at det veier opp de negative helsekonsekvensene for den enkelte. Dette vil være enda viktigere dersom det er familier med barn det er snakk om, sier Ervik.

– Problemene med dårlig søvn øker jo lengre tid det går før hentingen er et faktum. Barn kan bli ekstra hardt rammet når mangelen på voksnes søvn gjør dem mindre trygge som foreldre, sier hun.

Leggetid

Barn kan bli ekstra hardt rammet dersom mangelen på voksnes søvn gjør dem mindre trygge som foreldre, ifølge Helga Fastrup Ervik.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Ervik mener det er gode grunner til ikke å hente barn på skolen når de skal sendes ut, men at det likevel bør vurderes andre og bedre måter enn å hente om natten.

– Når utvisningstiltak skal iverksettes har staten samtidig et ansvar for å gjøre dette på en måte som ikke gir de som skal sendes ut unødvendige tilleggsbelastninger, sier hun.

NRK har bedt Justisdepartementet kommentere synspunktene til CPT og sivilombudsmannen. I en e-post svarer departementet at det er politioperative vurderinger som ligger bak beslutningene om når personer skal hentes for uttransport.

Blitt vant med tanken

Når Abinaya legger seg i natt, tenker hun ikke like mye på at hun kan bli hentet som tidligere. Hun er blitt vant med tanken.

– Jeg skjønner at politiet må gjøre jobben sin, men hvis noen banker på døren om natten, vet vi ikke om det er vanlige folk eller politiet. Hvem som helst kan komme og banke på. Hvem som helst kan si de er politi, men det er ikke lett å bare stole på det. Det er skremmende og utrygt, sier 19-åringen.

– Om dagen er folk rundt deg, og du føler deg tryggere. Selvfølgelig hadde det vært bedre om politiet hadde kommet om dagen. Selv om noen andre blir hentet, eller du selv skal ut, har du i hvert fall mulighet til å ta en skikkelig avskjed, sier Abinaya.

  • Den nye tv-serien «Helene sjekker inn» kan du se her.