Omtrent 1700 nordmenn får påvist føflekkreft hvert år, og rundt 350 dør av sykdommen. Begge kjønn rammes omtrent like mye, men noen flere menn enn kvinner mister livet.
- Les også:
Norge lå lenge på Europa-toppen for føflekkreft, som er den mest alvorlige formen for hudkreft.
Men siden 2005 har det skjedd noe på den europeiske statistikken. Flere innbyggere i Danmark og Sveits rammes nå av føflekkreft enn i Norge. Likevel overlever flere dansker og sveitsere sykdommen. Ingen vet ennå hvorfor det er slik.
- Les også:
Også når vi sammenligner med Australia, som har flest sykdomstilfeller i verden sammen med New Zealand, er dødstallene høye i Norge.
Selv om nesten dobbelt så mange australske menn får påvist denne sykdommen som i Norge, er det bare noen få flere australiere som dør av den:
(Tall fra Kreftregisteret fra 2011, tabell laget av NRK)
- Les også:
Vet ikke hvorfor
– Dette er påfallende. Man kan synse og tro ganske mye om hvorfor Norge har en høyere andel dødsfall enn land vi kan sammenligne oss med. Men vi vet altså ikke hvorfor, sier forsker Trude Eid Robsahm på Kreftregisteret til NRK.no.
En av teoriene hennes er at nordmenn flest ikke helt har tatt inn over seg hvor alvorlig sykdommen faktisk er. Mange tenker ikke på hudkreft som noe veldig skummelt.
Også forskjellene mellom Sverige og Norge er vanskelig å forklare, sier Trude Eid Robsahm hos Kreftregisteret.
Foto: Ann-Eli Wang– Dette er jo ikke den kreftformen som tar flest liv. De fleste tilfellene blir heldigvis kurert, fordi de oppdages tidsnok. Likevel er vi et av landene i verden med den høyeste dødeligheten av denne sykdommen, sier hun.
– Både i Norge, Sveits og Danmark har befolkningene fått god opplysning om denne sykdommen siden tidlig på 90-tallet, slik at informasjonsnivået skulle være relativt lik mellom landene. Over tid er det kanskje slik at man også i disse landene vil se en økende dødelighet.
– Men det kan og hende at danskene/sveitserne i større grad er klar over hvor alvorlig føflekkreft kan utvikle seg. Og at de dermed er flinkere til å oppsøke lege hvis de får mistanke om at noe er galt, sier Robsahm.
Statistikken viser nå at 23 av 100.000 danske kvinner får påvist føflekkreft. I Norge er det tilsvarende tallet 21. Men dødeligheten i Danmark er «bare» 1,8 kvinner per 100.000, mot 2,5 kvinner i Norge.
Hos danske menn er forekomsten den samme som hos oss. Men dødeligheten i nabolandet er «bare» 2,5 per 100.000 menn. I Norge er dødeligheten hele 4,7 blant mennene.
- Les også:
– Menn venter for lenge
Føflekkreft er en meget alvorlig sykdom hvis den sprer seg videre i kroppen.
Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX– I Norge er det særlig eldre menn som kommer til legen først når sykdommen er blitt alvorlig. Det er en tydelig indikasjon på at menn venter for lenge med å ta affære. Kvinner følger nok mer med på kroppen sin enn hva menn gjør, sier Robsahm.
– Dessuten vet vi at besteforeldregenerasjonen har endret livsstil de siste tiårene. De reiser mer og soler seg mer, i likhet med yngre mennesker. Rask brunfarge er blitt viktig også for godt voksne nordmenn. Jeg ser ikke bort fra at dette kan være noe av forklaringen på at Norge skiller seg negativt ut på statistikken, sier hun.
- Les også:
Lavere tall i Sverige. Men hvorfor?
Også i Sverige øker både forekomsten og dødeligheten av føflekkreft. Men heller ikke der er tallene på langt nær så høye som i Norge.
– Dette er også noe vi lurer veldig på, forteller Trude Eid Robsahm.
– I Sverige er adferden når det gjelder soling omtrent som hos oss. Og en større andel av befolkningen bor lenger sør i landet. Sånn sett burde situasjonen vært mer identisk når det gjelder føflekkreft. Men det er den altså ikke, sier hun.
– Sosialøkonomiske forhold kan spille en viss rolle. Hvis det er slik at nordmenn reiser mer til solrike strøk fordi vi har bedre råd enn svenskene, kan det påvirke kreftstatistikken.
– Det er også mulig at en større andel ikke-vestlig befolkning i Sverige slår positivt ut, sammenlignet med hos oss. Men dette er foreløpig bare hypoteser. Vi vet ennå ikke hvorfor forskjellene i dødelighet er såpass store i Skandinavia, sier Robsahm.
- Les også:
Over hele kroppen
– Jeg ser i min daglige praksis at folk kommer litt for sent til lege. De har gått lenge med en endring i huden, og ikke tatt konsekvensen. Huden er lett å se på, og jeg tenker at det burde være mulig å undersøke huden selv og komme tidligere hvis man bare vet hva man skal se etter, sier overlege Ingrid Roscher ved Hudavdelingen på Oslo universitetssykehus.
Tidligere var det mest vanlig at menn fikk føflekkreft på ryggen, mens den forekom oftest på leggene hos kvinner. Med nye solingsvaner er det blitt mer vanlig at ondartede føflekker kan dukke opp overalt på kroppen.
– Derfor er det viktig å se overalt, understreker overlegen.
- Les også:
